23.11.2014Mosjøen 15.09.2010 - Kurt Henriksen1 Mosjøen videregående skole studiested Kippermoen BRUA.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
I.
Advertisements

Teknologi i klasserommet
TØYENSTANDARDEN.
Retningslinjer for klubben – og foreldrevettregler
Samarbeid mellom skole og hjem
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Rapport Nr Ann Margareth Aasen og Kristin Søby ”Vi ser at det funker” En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Motivasjon.
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
STRATEGIKART SKOLE Kunnskap og glede, Mykje er stedet!
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Tema: Velkommen til foreldremøte på Malakoff videregående skole
Kroppsøvingsdidaktikk
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE FOR VG1
Velkommen til foreldremøter for Vg1 Lærelyst for livet: Det beste i hver enkelt. MESTRING ENGASJEMENTRESPEKT.
Velkommen til foreldremøte for Vg Ny visjon og nye verdier: Lærelyst for livet: Det beste i hver enkelt. Mestring – Engasjement - Respekt.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 11.SEPTEMBER 2013 Stikkord og dato.
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Tilpasset opplæring i en lærende skole
- Verdsettende ledelse
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Generelle tiltak og forebygging
Forventninger til oss som skole:
Hva innebærer det å være lærebedrift? Være godkjent av fylkeskommunen Kunne gi opplæring slik den er fastsatt i læreplanen for faget Ha en kvalifisert.
Forebygging av frafall/ bortvalg - Ingen tryllestav! Noen utfordringer sett med utgangspunkt i evaluering av tiltak i arbeidet mot frafall.
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Februar 2009 til oktober 2013 Såå lenge. Ca innbyggere Ca elever 7 kommunale grunnskoler 1 privat grunnskole ( 1 videregående skole)
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Tanker om barnehagens læringsmiljø
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
ZIPPYS VENNER Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn.
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Samarbeid mellom skole og hjem
-ikke bare for zippylæreren…
ZIPPYS VENNER Du står fritt til å gjøre denne presentasjonen mest mulig til din egen. Legg gjerne til konkrete bilder og tekst du ønsker å ha med, og du.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
En introduksjon. Et program for barn og unge for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Forebygging av problematferd i barnehage og skole. Skaper.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE.
FAIR PLAY CHARLOTTENLUND SPORTSKLUBB. FAIR PLAY – HVA ER DET? Fair play dreier seg om mer enn å unngå gule og røde kort! FAIR PLAY HANLDER OM HVORDAN.
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Kampen skole Vår visjon:
Finsk skole møter svesk
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Hilde Holen / Svein Liane sept -07
Velkommen til et nytt skoleår!
Velkommen til foreldremøte Ål vidaregåande skole
Drop-In metoden i skolen
Slåtthaug ungdomsskole
Fra ordførerstol til undervisningsareal – pålagt kvalitetsvurdering blir til forankret kvalitetsutvikling i Malvik kommunes grunnskoler Lasse.
Pedagogikk og elevkunnskap
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
A-team Positivt læringsmiljø for alle elever i Oppegård Kommune Et samarbeidsprosjekt mellom Alternativ Opplæring (AO) og PPT, august 2014.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
KLASSELEDELSE.
Hvorfor MAKKERSKAP? Hanne Gry og Katinka. Målsettingen for Makkerskap Å skape et inkluderende klasserom der færre elever skal oppleve at de faller utenfor.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: ”Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Læringsmiljøprosjektet Hva har vi lært og hva har vi oppnådd?
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
Skolebasert kompetanseutvikling
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Skolebasert kompetanseutvikling
Utskrift av presentasjonen:

Mosjøen Kurt Henriksen1 Mosjøen videregående skole studiested Kippermoen BRUA

”Det er stor forskjell på å identifisere en suksess og å finne årsaken til suksess.” (Bonesrønning 2006)

Vi bygde skolekultur. (Handling og praksis er det som gjør det til en realitet) Hvordan ønsker vi det skal være på skolen vår? Hvem er vi til for? Hvorfor er vår organisasjon etablert? (Irgens) Hva slags menneskesyn skal ligge i bunnen for den skolen vi tror på? (Ped plattform – mangfold) Hvordan kommuniserer vi i vår organisasjon? Hvordan ønsker vi at vår skole skal bli opplevd av elever, foresatte, høyere utdanning, offentlig og privat næringsliv? Hvordan deler vi kunnskap for å gå fra individuell til organisatorisk læring? Hvilke rammer har vår skole og hvordan tydeliggjør vi sammen handlingsrommet? Hvordan få det til å vare over tid? 3

Kulturbygging! Har brukt Skaalvik og Skaalvik (2009) sin forståelse av kulturbegrepet: ” En internalisering av normer, verdier og holdninger som gjør at læreren (ansatte) automatisk tenker og handler i tråd med anbefalingene.” 4

Skoler/organisasjoner som lykkes? Moos (Samme resultat forskning i flere land, også Norge) Sider ved det faglige arbeidet: Undervisning med klar struktur. Klar og tilpasset presentasjon av lærestoffet. Læringsmiljøet: Klare normer og regler for arbeidsinnsats. Kunnskap om effektiv læringsatferd. Kollektiv orientering: Klare og tydelige mål. Behandle elevene med verdighet, respekt og oppmuntring. Lærerne/ansatte gode rollemodeller. Godt samstemt personale. Ansatte involvert. Rektor tilrettelegger, kilde til ideer. Tar beslutninger. 5

KONKLUSJON Vær bevisst din egen rolle, dine handlinger og betydningen det har overfor andre. Skolen må tydeliggjøre felles holdninger. (Gjerne gjennom visjon) Skolens aktivitet må styres av felles tiltak og forståelse. (Skriftliggjør mål og tiltak, tydeliggjør nå-situasjonen, sørg for at alle forstår) Som leder (rektor eller lærer) gi deg selv autoritet gjennom godt samarbeid, faglig dyktighet, gode relasjoner og tydelige lederegenskaper – profesjonskompetanse! 6

Hvorfor Brua? Prosess. Hvordan få alle med? Hvordan skape eierskap? Hvordan få det til å vare over tid?

Mosjøen videregående skole studiested Kippermoen Alle skal ha mulighet til å lykkes hos oss. Samarbeid Positivt menneskesyn Engasjement Trygghet

TILTAK. Hvordan skape en skole hvor våre elever har mulighet til å lykkes? Systematiske tiltak som er forankret i ordinær aktivitet, ikke på siden av skolens kjernevirksomhet! n9

Helhetlig skolemiljø Trivsel og læringstrykk. Beslutninger og styring må bygge rundt felles filosofi. Alle ansatte er rollemodeller. Elever må veiledes, presses, lures, lirkes mot de mål de har satt for skolegangen. VENNLIGHET SOM STRATEGI!

Fokusområder når vi startet Brua. KOMMUNIKASJONSREGLER VOKSENSTANDARD. TYDELIG LEDELSE. TRADISJONER. KULTURBYGGING. POSITIVE PERSONALTILTAK FOR ANSATTE OG ELEVER. GOD FOLKESKIKK. TILPASSET OPPLÆRING. ELEVTJENESTEN AKTIV DELTAKER

Fokusområder BRUA Ungdomsbedrift. Klassemiljø: Drømmeskolen/drømmeklassen. VIP Internasjonalisering. Programfag til valg, grunnskolen. Leseprosjekt. Utvikling Miljøtjenesten

Mosjøen Kurt Henriksen13 BRUA bakgrunn Høyt fravær Uro i klasserommet Elever som har problemer med å tilpasse seg skolens regler. Fagvansker Sosial mestring Personalet signaliserte behov for hjelp til å mestre utfordringene i og utenfor klasserommet.

Hovedmål Brua skal iverksette konkrete tiltak og arbeidsmåter som bidrar til at den enkelte elev i størst mulig grad får en opplæring som er tilpasset hans/hennes forutsetninger og behov. Brua skal oppleves som ”akutt”- beredskap, hvor tiltak settes i verk umiddelbart og i henhold til de forutsetninger/behov den enkelte elev eller klassemiljø som helhet måtte ha. Brua skal hjelpe/støtte kontaktlærere og faglærere med å skape trivsel og høyt læringstrykk i klasserommet.

Resultatmål Vi ønsker: Flere elever som opplever faglig mestring Økt selvinnsikt hos elevene og styrke sosial mestring Gode klassemiljø uten uro og konflikter Elevene kommer seg til skolen i rett tid Mindre fravær Elever som trives på skolen Elever som deltar aktivt i den opplæringen som blir gitt Færre elever som opplever mobbing

Effektmål Flere elever som greier å gjennomføre planlagt utdanning Færre elever som avbryter sin opplæring midt i skoleåret Karaktergjennomsnitt på høyde med resten av landet

Tiltak Enkelteleven: Lærere: Oppfølging fravær * Støttelærer Faglig mestring* Spesalped hj.midler Sosial mestring* Eksamenskurs Heimeundervisning* Prøver Klassemiljø: Observerer klasserelasjonene* Læringsressurser Bevisstgjøring på internet Konfliktløsning* Kollegaveiledning Samarbeid* Psykisk helse Drømmeskolen/ drømmeklassen (Voksne for barn) Klasseledelse* Samtalegrupper 17

Evaluering  Evaluering som læring (Dale)  Passe på at evalueringen gir en riktig framstilling. Ikke skape glansbilder som ikke eksisterer.  Evaluering er en del av skolens historie og hukommelse. Rektors rolle å holde skolens utviklingshistorie levende. (Grøterud og Nilsen)  Brua evaluert hvert år. Skriftlig.  Drømmeklassen – evaluert gjennom forskningsmiljø ved Universitetet i Bergen.

Kompetanse / arbeidsområde To Pedagoger og en miljøarbeider/spesialpedagog: Støtte kontaktlærere og faglærere med å skape høyt læringstrykk. Støtte elevene slik at de opplever å lykkes med opplæringen i skolen, og mestre utfordringer i livet eks hybelsituasjonen, rusproblemer, ansvar for eget liv, psykiske utfordringer…..

Ressurser Egne midler + prosjektmidler fra NFK. Arbeidstid Romsituasjonen Handle ikke bare prate!

Aleksander. (Tale til medelever avslutning skoleåret 2011 – 2012) Det var ikke bare skolen som var mest kritisk, men også mer personlige ting. Det var da Brua kom inn i bildet, for så vidt har jo Brua vært inne i bildet hele skoleåret for min del, men det var da jeg trengte dem mest i forhold til arbeidsoppgaver på skolen. De var med å bygge opp en struktur over skolearbeidet, og en slags personlig struktur. De hjalp meg til å få struktur på livet og framtiden. Så, uten Brua så hadde ikke jeg vært her lenger, da hadde jeg nok ”drete” i alt og ikke kommet på skolen i det hele tatt, eller bare levert inn bøkene og slutta på skolen.” Vi vurderer dette som en klar sekser!

Mosjøen Kurt Henriksen22