Stilistikk MU høst 2014. STIL Stil er resultat av et bevisst valg i ulike sammenhenger. Stil er en bro, et forbindende medium mellom innhold og form Stil.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
Advertisements

VG3 – norsk: Pensum og lærebok
Lese- og skriveferdigheter - i Norge, i EU, og i globalt perspektiv
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
DIKT virkemidler.
Dine sterke sider – slik andre ser dem
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
Forskningsrapporten: Sjekkliste før innlevering (empirisk rapport)
Håndverk Tro Makt Symbolikk Noe å leve av? Identitet Periode Stil Funn
Å overleve oppgaveskriving: Litteraturgjennomgang
GLSM - grunnleggende lese- , skrive- og matematikkopplæring
Del 1: Språktilegnelse – det tidlige samspillet og språket i bruk
Om å skrive om litterære tekster
Kunsten å lese skjønnlitteratur
Å lese litteratur.
Corporate Finance Kap 1 Financial decision making.
Om å skrive om litterære tekster
Læreplanen sier at eleven skal kunne
Individuell bevisstgjøring Dine styrker – slik andre ser dem
Hvordan skolene møter prosjektet: Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk…. En spørreundersøkelse til skoleledere i Oslo høsten 2005.
Prosjekt og forskningsrapport
Strategier og kompetanse
Forelesning 19: Forklaring og Forståelse i Menneske- og Samfunnsvitenskapene Narve Strand.
Problemstilling Frode Svartdal UtTø H-2007.
Forskningsrapporten: Sjekkliste (empirisk rapport)
Dysleksi og spesifikke språkvansker – samme vanske eller forskjellige vansker Utdrag og notater fra Bishop og Snowling 2004(Psychological Bulletin, 130,
Resonnerende tekst.
I denne oppgaven skal du definere de ulike begrepene du har lært om i kapittelet, for eksempel kultur (mat, klær, tekster, musikk osv), likeverd, integrering,
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Eksempler på Rettskildestudier (“annen rettskildeforskning”) Dag Wiese Schartum, AFIN.
som eksamensbesvarelse
Stilistikk 3 en del av den klassiske retorikken:.
Litteraturhistorie
Hva kjennetegner en tekst? (Berge: Skolestilen som genre,1988)
Praksis krav, rapport & eksamen SPED 4000 – LML -
Noen råd til essayskrivingen. formalia 1)Essayet skal ha hode, kropp og hale 2)Kort og informativ tittel 3)Alle sitater skal ha referanser til forfatter,
© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettskjelder til fots Innleiing 19. januar 2015 Ola Mestad Professor dr. Juris Senter for europarett og Avdeling.
LYRIKK Ordet lyrikk kommer opprinnelig fra det greske ordet lyra – ”dikt sunget til lyrespill” Utarbeidet av Sissel Vestre.
Å ANALYSERE SAKPROSATEKSTER
© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettskjelder til fots Ola Mestad Professor dr. juris.
Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller SG- design/Fotolia.
AMALIE SKRAM Karens jul. Mål for timen Kjenne til Amalie Skram som forfatter. Kunne gjenfortelle Karens jul. Gjennom eksempler i teksten si noe om hvilke.
​Kildekritikk 7. trinn ​Tilegne og behandle Rammeverket TONE.
Ettspråklige og tospråklige ordbøker Hva er forskjellen? (et sammendrag av artikkelen ”Ettspråklige og tospråklige ordbøker i engelskundervisningen”)
LNU: Teksttyper versus sjangere Bente Heian Utdanningsdirektoratet.
| Fleirspråklegheit. Fleirspråklegheit dei fleste land i verda er fleirspråklege omtrent halvparten av befolkninga på jorda bruker meir enn eitt språk.
Kapittel 9 Kulturmøter i samtidstekster Karin Beate Nøsterud/NTB scanpix.
Å drøfte Å drøfte er å diskutere – med seg selv. Diskusjonen skal foregå med argumenter. Gå alltid fra det generelle til det spesielle. Et argument er.
Retorikk og skriving. Begrepskart litteratur skjønnlitteratur epikklyrikkdrama sakprosa.
HISTORISK- BIOGRAFISK METODE. Mer moderat forhold mellom litteratur og historie. Også her er man opptatt av kontekst, men i form av avsender og forfatter.
Språklig variasjon LUT 2 HØST Oversikt over emnet  Språklig variasjon – hva er det?  Språk og dialekt  Språk og identitet  Språklig variasjon.
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
Fagdag norsk, Fylkesmannen i Hedmark Hvorfor skal DU melde deg som sensor? Kompetanseheving Lærende nettverk Erfaringsdeling Du vet hvor elevene.
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
BILDEANALYSE Marie Moen Liane.
Prosjekt og forskningsrapport
Rettskildestudier (“annen rettskildeforskning”)
Fartøyvernets ABC.
Stylistika STILISTIKK.
Fordypningsemnet i norsk, vg3 2017
Basis Lesing Panorama Vg3 Læreplanmål:
| Fleirspråklegheit.
Kurs 9.3 s.384 Å analysere tekst Novelle
Tegneserier
Gjøre greie for hovedsyn og argumentasjon
Analysere og tolke eventyr
Hvordan vi skriver – sjanger Fokus på kapittel 3.2
SG- design/Fotolia Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller.
Utskrift av presentasjonen:

Stilistikk MU høst 2014

STIL Stil er resultat av et bevisst valg i ulike sammenhenger. Stil er en bro, et forbindende medium mellom innhold og form Stil kan være: adekvat, avvikende, innovativ osv

Česká def. podle Milana Jelínka Jazykový styl je způsob výběru a uspořádání jazykových prostředků v jazykových projevech. Příruční mluvnice češtiny. Kol. autorů. Nakladatelství Lidové noviny ISBN ss 704 – 725.

Forsøk å definere Stil er i språklig sammenheng en måte å skrive på. Begrepet kan knyttes til visse historiske perioder, f.eks. barokkens stil, realismens stil osv. Det kan også brukes om den enkelte forfatters særlige skrivemåte innafor en historisk periode.

Store norske leksikon Man skjelner gjerne mellom normativ og deskriptiv stilistikk. Den normative vurderer og gir råd om god og dårlig bruk av uttrykksmidlene, og blir dermed en del av morsmålsopplæringen i skolen. Den deskriptive nøyer seg med å analysere, beskrive og tolke bruken. Denne tolkningen kan gå ut på å finne ut noe om forfatterens spesielle legning (individualstilen), skrivemåten i en viss epoke (tidsstilen), bruken av uttrykksmidlene i en enkelt tekst (verkstilen), eller uttrykksmuligheter og konvensjoner i bestemte sjangere (sjangerstilen).

kollokasjon Termín kolokace je zaveden pro ustálený souvýskyt několika slov, která spolu sémanticky (ne pouze gramaticky) souvisí. Lexikální jednotka k sobě váže určitý počet jazykových prvků, které se stanou součástí kolokačního paradigmatu dané jednotky. Ke kolokaci dochází realizací kolokability lexikálních jednotek, tj. jejich schopnosti spojovat se v sémanticky platné celky. U jednotlivých slov je míra kolokability různá (např. nastoupit na školu, do tramvaje,na letadlo, do vlaku × jít na kutě). Slova, u nichž je možná jen jedna varianta souvýskytu, se nazývají monokolokabilní.paradigmatu