The Power of Feedback En gjennomgang av John Hattie & Helen Timperley artikkel. Mattias Øhra

Status? «i norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og redusert deres faglige utviklingsmuligheter» Stortingsmelding nr. 16 (2006 – 2007: 77) Mattias Øhra Camilla Wiig, HIVE 2

Elevundersøkelsen 2008 Omtrent 50% av elevene får informasjon om hva de bør gjøre bedre i mange eller de fleste fag Analysen viser at ungdomstrinnet må bli bedre på informative tilbakemeldinger og medbestemmelse når det gjelder vurdering. Egenvurdering, refleksjon rundt egen læring og dialog med medelever om læring er i liten grad blitt observert av forskere (Skaar mfl. 2008, Danielsen mfl. 2009) Mattias Øhra

Hovedfokus: PLANLEGG FOR LÆRING, IKKE AKTIVITET FOKUS PÅ Å GJENNOMGÅ TEMAER FOKUS PÅ Å KOMME GJENNOM ALLE TEMAENE I FAGENE FOKUS PÅ DE ADMINISTRATIVE FORHOLDENE OG IKKE SÅ MYE DE LÆRINGSMESSIGE SIDENE AV UNDERVISNINGSARBEIDET Mattias Øhra

Læringsfremmende klasseromsvurdering Tydelige mål Involvere elevene i å lage kriterier Eksempler som viser kvalitet Tilbakemeldinger som peker fremover Egen – og kameratvurdering Å finne bevis på læring Å kommunisere bevis for læring (Davis i Slemmen 2010) Mattias Øhra

Mattias Øhra Slemmen 2010:90

Mattias Øhra

Tilbakemeldinger: En god tilbakemelding har tre hoveddeler, som følger hverandre: Oppover melding (Feed up) – hvor skal jeg? Klargjøring av målet! Tilbakemelding (Feed back) – hvor er jeg? Hvordan står jeg i forhold til målet, hva har jeg prestert til nå? Framover melding (Feed forward) Hva trenger jeg å gjøre for å komme meg videre? Mattias Øhra

Klasseledelse Vurdere for å skille mellom: Elever som forstår Elever som ikke forstår Elevever som bare synes å forstå Systematiske fremovermeldinger kan øke læringsutbytte med 70-100% Mattias Øhra

Tilbakemeldinger De beste tilbakemeldingene fra lærer til elev: gis underveis i prosessen gis nærmest mulig i tid og rom vanskelige oppgaver krever raskere tilbakemeldinger, på lettere oppgaver kan de godt vente litt beskrivende framfor vurderende følger dialogens prinsipp, muntlig mest effektivt Mattias Øhra

Framovermeldinger: Tre kriterier for en framoverrettet tilbakemelding: Eleven må vite hva en god presentasjon er Eleven må vite hvordan egen prestasjon samsvarer med mål og vurderingskriterier Eleven må vite hva han konkret skal gjøre for å minske gapet mellom prestasjon og mål Mattias Øhra

Vurdering og tilbakemelding Line Tyrdal 2011 Mattias Øhra

Tilbakemeldinger: Redusere skillet mellom elevens nåværende forståelse og prestasjoner og fremtidige mål Strategiene elevene bruker for å redusere dette skillet og forbedre læringen, vil være mer eller mindre effektive. Det er derfor viktig å kjenne til omstendighetene rundt de ulike strategiene. Både elever og lærere er aktører i prosessen med å gi tilbakemeldinger. Eleven må vite hvordan de kan bruke tilbakemeldingene. Mattias Øhra

Tilbakemeldinger: Læreren må kunne gi tilbakemelding på en konstruktiv måte. Dette krever ferdigheter av både elever og lærere og er knyttet til affektive og kognitive læringsstrategier. Det affektive grunnlaget for læring må ligge til grunn før bruk av kognitive strategier. Valget mellom å øke innsatsen eller å gi opp ligger ikke i de kognitive strategiene, men i de affektive. Mattias Øhra

Tilbakemeldinger: En god tilbakemelding har tre hoveddeler, som følger hverandre: Oppover melding (Feed up) – hvor skal jeg? Klargjøring av målet! Tilbakemelding (Feed back) – hvor er jeg? Hvordan står jeg i forhold til målet, hva har jeg prestert til nå? Framover melding (Feed forward) Hva trenger jeg å gjøre for å komme meg videre? Mattias Øhra

Tilbakemeldinger: Den enkelte elev må få vite hva en god prestasjon er Den enkelte elev må få vite hvordan egen prestasjon samsvarer med mål og kriterier Den enkelte elev må vite hva hun skal gjøre for å tette gapet mellom prestasjon og mål. Det å være konkret på hva elevene skal gjøre for å bli bedre er den mest utfordrende oppgaven for lærere! Mattias Øhra

Tilbakemeldinger: Tilbakemeldinger fra lærer og medelever er en viktig del av læringsprosessen, og elevene har krav på informasjon om hvor de står i forhold til faglige mål. Du må derfor som lærer inneha en vurderingskompetanse og vurderingspraksis som bidrar til å utvikle elevene faglig, sosialt og som mennesker. Sentralt at elevene lærer seg å vurdere eget arbeid.” Mattias Øhra

Tilbakemeldinger: Fire forskjellige tilbakemeldingsnivåer: Tilbakemelding på oppgaven (Task level) Tilbakemelding på prosessen (Process level) Tilbakemelding på selvreguleringsnivå (Self-regulation level) Tilbakemeldinger på person (Self level) Mattias Øhra

Tilbakemelding på oppgaven Gir informasjon om forståelse av innholdet og om hvordan oppgaven blir gjennomført Korrigerende tilbakemeldinger Feilaktige tolkninger og hypoteser Fra oppgave til prosess, og prosess til regulering Forskning viser at de fleste tilbakemeldinger lærere gir på oppgaver og prestasjoner er korrigerende tilbakemeldinger eller kunnskap om resultater. Mattias Øhra

Tilbakemelding på prosessen Handler mer om å gi den enkelte elev en forståelse av egen læring, slik at hun kan sette i gang gode prosesser for å komme videre. I slike tilbakemeldinger bør læreren stille elevene spørsmål, gi hint, vise en retning, og la elevene selv bestemme hvordan de mener det er best å bygge opp positive læringsprosesser. Læreren bør sørge for at eleven er på rett vei i lys av målene, og denne veien vil være ulik fra elev til elev. Mattias Øhra

Tilbakemeldinger på selvreguleringsnivå: Retter oppmerksomheten mot hvordan eleven kontrollerer, styrer og regulerer handlinger mot læringsmål på. Denne formen for tilbakemelding innebærer autonomi, selvkontroll, selvledelse og selvdisiplin. For å nyttiggjøre seg tilbakemeldinger på dette nivået kreves det at eleven har bygget opp en læringskompetanse som består av egenvurdering og evne til å søke informasjon om eget arbeid. Eleven må i tillegg ha kunnskap om hva som kjennetegner god og mindre god kvalitet og kunne søke nødvendig og hensiktsmessig hjelp.

Tilbakemelding på person: Handler om å gi ros, kommentarer som flott, god innsats, bra resultater. Disse er mer eller mindre verdiløse sett i forhold til læringsprosessen. Høylytt ros som alle hører kan virke demotiverende. Vanligste formen for tilbakemelding Lite effektiv Må aldri brukes alene Mattias Øhra

Selvreguleringsnivå: Hjelpe eleven til å finne sine svakheter Bruke tilbakemeldinger for å skape selvregulering Søker etter tilbakemeldinger Mattias Øhra

Gode framover meldinger: Framover meldinger (feed forward). Beskriver hva eleven skal jobbe videre med. Det er viktig å gi ros. Ros styrker elevens selvbilde og bidrar til å utvikle relasjonen mellom lærer og elev. Rosen virker best når den en konkret og begrunnet; ”Jeg synes at du har gjort et godt arbeid, fordi du har…” Å gi ros er ikke nok. Eleven trenger hjelp til å utvikle seg selv. Mattias Øhra

Gode framover meldinger: Det innebærer at lærere må ha fokus på læringsaktiviteter framfor det mer administrative rundt undervisningen. Elevene skal få de tilbakemeldingene som best hjelper dem i læringsprosessen fremover. Framover meldinger skal ikke være tekniske instruksjoner som fører til at eleven kopierer lærerens atferd, eller ”utfører ordre”. Målet er å gi eleven dypere innsikt, og dette nås gjennom refleksjon. Gode framover meldinger skal fremme faglig refleksjon og utvikling. Mattias Øhra

Gode framover meldinger: De er tydelig relatert til læringsmålet, slik at eleven bevisstgjøres om målet for det videre arbeidet (feed up versus feed forward) De har fokus på oppgavene og læringsaktivitetene som skal utføres, ikke på eleven eller undervisningen. Framover meldinger er tilpasset elevens læringsbehov, slik at de virker motiverende for elevens videre læringsarbeid. Framover meldinger stimulerer til å ta medansvar for egen læring. Framover meldinger bidrar til økt forståelse både for arbeidsmåter, faget og en selv som et lærende menneske . Mattias Øhra

Flyt sonen Mattias Øhra

Blinken Mattias Øhra

Ros? Mattias Øhra

Kilder: John Hattie and Helen Timperley 2007: The Power of Feedback. REVIEW OF EDUCATIONAL RESEARCH 2007 77: 81. DOI: 10.3102/003465430298487http://rer.sagepub.com/content/77/1/81 Udir.no Vurdering for læring. Sammendrag av artikkelen The Power of Feedback:http://www.udir.no/PageFiles/35143/Sammendrag%20the%20power%20of%20feedback%20_3_.pdf Klasseledelse og læringsmiljø. Studentside ved Høgskolen i Vestfold:http://wp.home.hive.no/lut-klasseledelse/ Trude Slemmen 2010. Vurdering for læring i klasserommet. Gyldendal Akademiske Øhra, M. 2006 . Formativ vurdering. Vurdering for læring med hjelp av digitale mapper . I: Utdanning for utvikling av skolen. Om skoleledelse og lærerens læring. Red: Halvor Bjørnsrud , Lars Monsen og Bjørn Overland. Gyldendal Akademisk Forlag. Mattias Øhra