1 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT 25.- 26. okt 2007 NITOs syn på praksis Bjørn Olsen, fagsjef Pål Espen Bondestad, leder NITO Studentene.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvalifikasjonsrammeverk v/ seniorrådgiver Tone Flood Strøm NRT 25.oktober 2007.
Advertisements

Orientering om felles rammer og innhold i fagskoleutdanningen i helse- og sosialfag Aud Larsen Leder NUFHS.
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
FAGBREV PRAKSISKANDIDATORDNINGEN FAGSKOLE
NRT-sak 18/08 Oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen.
Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Praksisopplæringen – hvordan heve kvaliteten på praksis?
Internship høsten Internship høsten 2014.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Evalueringen sett fra de evaluertes side.
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Endring av forskrift til opplæringsloven kapittel 17 og forslag til anbefalt formell kompetanse og anbefalte kompetansekriterier for rådgivere.
Kursperiode: – Kurskode: a Kurs i Stillas, hengende stillas og rigging NAV Aust-Agder Samtlige kursdeler består av en teoretisk og en.
Ingeniørfaglig innføringsemne Evaluering av gjennomføring høsten 2011 ved HiG, HiOF, HiBu, HiVe og UiA Førstelektor Fred Johansen, HiG.
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Stjørdal fagskole Kvalitetssystemet Styremøte 18. mars 2014
Plan for praksis Studieåret FU – 2 Gro Lise Syversen – HIØ, Praksisseminar FU og
Toppskolering AOFs tilbud.
Samtlige kursdeler består av en teoretisk og
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
Seksjonsleder/hygienesykepleier
Ue.no Studentbedrift Høyere utdanning FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
ENTREPRENØRSKAP FOR LÆRERE OG SKOLELEDERE Videreutdanning 30 studiepoeng Entreprenørskap i skolen Entreprenørskap er et utdanningsmål og en opplæringsstrategi.
Fagskoleutdanning for å sikre relevant arbeidskraft i virksomheten.
Veiledning av studenter
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
Ny forskrift til opplæringsloven § 9-2 Retten til nødvendig rådgiving
Utvikling av veiledningsmodell for kommunehelsetjenesten
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Forskerrekrutteringsbehov i Norge - Framskrivninger til 2020 basert.
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Tiltaksplan for å styrke realfagene 2007/2008 Geir Anton Johansen.
Evaluering av 2- og 3-årige ingeniørutdanninger ( 30. mai 2007: Om evalueringsprosjektet Rådgiver Astrid Børsheim, NOKUT.
FAGSKOLEUTDANNING.
Masterstudium IKT og læring Leikny Øgrim og Monica Johannesen Avd. for lærerutdanning Høgskolen i Oslo.
Organisering og arbeidet i kommunene
1 Kvalitetssikring av Tres og Y-vei - Momenter fra arbeidsgruppe i NRT.
Høgskolen i Bodø – nær, nord og nyttig Høgskolen i Bodø - nær, nord og nyttig.
VIP Introduksjon til nye kontaktlærere. Undersøkelser viser at Unge ønsker mer kunnskap om psykisk helse og at opplæringen skal foregå på skolen. Elever.
Muligheter for tilrettelegging Sosial- og helsedirektoratet Snart Student? Informasjon om høyere utdanning og funksjonsnedsettelse. September – men.
Forsøk med Utdanningspermisjoner/ Utdanningsvikariater Seniorrådgiver Kirsten Nieuwejaar, Arbeids- og velferdsdirektoratet 14. Oktober 2008.
Fornyelse mot høyere kvalitet vil kreve mer samarbeid Dekan Ole-Gunnar Søgnen Konferanse om norsk ingeniørutdanning.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Virksomheten som Campus Seniorrådgiver Helge Halvorsen, NHO Utdanningskonferansen –24. oktober Thon Hotel Oslofjord.
1 NITO Studentene, Hvem som blir og hvem som ikke blir Hvem som blir og hvem som ikke blir Emanuel Rygg leder NITO Studentene.
Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014.
Forskningssamarbeid i UH-nett Vest: Status, utvikling og perspektiver Sigmund Grønmo Samarbeidsmøte HiB 30. november 2010.
Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden?
Monika S. Luktvasslimo 12. desember 2013
For virksomheter som vil: -Dele -Lære -Forbedre 1 Indikatorprosjektet Indikatorene og eQuass.
INGEVA Evaluering av ingeniørutdanninger som følger rammeplan. Presentasjon av prosjektplan. Rådgiver Astrid Børsheim, NOKUT.
Ue.no Studentbedrift Høyere utdanning FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
 Dialogmøte i Molde Innledning fra HiST Kari Kjenndalen, styreleder >> HiST >> Veivalg, alternativer >> Innmeldte spørsmål fra HiST.
Krav om ”måltall” - en måte å sikre praksis og oppfylle samfunnets behov for helse- og sosialutdannende?
Grenland Arena, 26. februar 2015 Virkemidler for satsing i helsesektoren.
Steinar Hafto Myre 23. januar 2007 VALPRAKS PRAKSISORDNINGEN I PRAKSIS En gjennomgang av –Opplegget –Frister –Informasjonskilder.
En gjennomgang av Opplegget Frister Informasjonskilder
Foto: Bjørn Erik Olsen Fag-/nettverkssamling Helse og oppvekstfag Utdanningsavdelingen, Anne Engan Djupvik Foto: Thor-Wiggo Skille.
Praksisseminar 31.oktober Henvendelse til praksisstedet. Taushetsløfte Praksisperioden Målsetting Formelle krav - roller Forventninger Veiledning Evaluering.
Praksisundervisning i helsefagutdanningene Aktivitetskrav for praksisplasser Utdanningsseminar
VALPRAKS PRAKSISORDNINGEN En gjennomgang av –Opplegget –Frister –Informasjonskilder.
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Lillian Almaas 21. august 2007 VALPRAKS PRAKSISORDNINGEN En gjennomgang av –Opplegget –Frister –Informasjonskilder.
Samarbeid REN og Høyskolen i Bergen Prosjektnavn: Fra Montør til Ingeniør Bachelorgrad i elkraftteknikk for inntil 24 studenter. Studentene er ansatte.
Lillian Almaas 21. august 2007 VALPRAKS PRAKSISORDNINGEN En gjennomgang av –Opplegget –Frister –Informasjonskilder.
1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik.
2014 Studiebarometeret Studiebarometeret Høgskolen i Sør-Trøndelag I denne rapporten er spørsmål om tidsbruk (studieinnsats) ekskludert. Vi henviser.
13.3 Personalarbeidet Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1. Lærer: Roar Bjerkeli.
Praksisprosjektet ROL. Praksisprosjektet Prosjektet skal Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Studiespesialisering
Utskrift av presentasjonen:

1 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 NITOs syn på praksis Bjørn Olsen, fagsjef Pål Espen Bondestad, leder NITO Studentene

2 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 Ingeniørmangel Påpekt av NITO i mange år Erkjent i flere miljøer Faktum Markedet viser sannheten medieoppslag – sterk påvirkning

3 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 Vervearbeid Tatt rolle gjennom mange år rådgivere – landskurs for rådgivere Teknologi i skolen Telt (Teknoteltet) Norway Cup => ØKT SØKNING

4 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 KVALITET OG MOTIVASJON Ingeniørutdanning på internasjonalt nivå NOKUT => ok Gjennomføringsprosent 25 – 60 matte tilknytning til næringslivet rette for meg? studieprogresjon/fagsammensetning praksis

5 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 Eksempler som indikerer motivasjon/praksis: Y-vei Sandwich – Vestfold PIL-skolen (industri-skolen) Fagarbeider + 2 år - høgskoleingeniør Høgskolen på Gjøvik Laboratoriearbeid viktig, men observasjonspraksis

6 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 BIOINGENIØRSTUDIET – FORSKRIFT TIL RAMMEPLAN 180 studiepoeng 60 studiepoeng praksisstudier og ferdighetstrening herav 20 studiepoeng ekstern praksis i medisinske laboratorier Institusjonens styre ansvarlig PRAKSIS INN I RAMMEPLANEN NØDVENDIG ?

7 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 Typer praksis -Observasjonspraksis Ikke krav til aktiv deltakelse Første år, 1-2 uker -Arbeidspraksis Aktiv deltakelse Andre år, 2-3 uker Tredje år, minimum 4 uker

8 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 Ansvar -Aktuell utdanningsinstitusjon skal ha det overordnede ansvar Relevans Rammeplan -Praksisveileder fra utdanningsinstitusjonen -Veileder fra bedriften

9 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 Utbytte for student -Bedre forståelse for faget, ”knagger” å henge teoretisk stoff på -Utvikling av yrkesidentitet -Nettverksbyggende -Personlig utvikling -Motivasjon til å fortsette

10 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 Utbytte for bedrift -Får motivert arbeidskraft -Markedsføring ovenfor potensielle jobbsøkere -Tilgang til ny kunnskap og nye vinklinger på problemstillinger -Unik mulighet til å holde ansatte oppdatert innen sitt fagfelt

11 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 Utbytte for studiested -Bedre samarbeid med næringslivet -Innspill på om utdanning har samfunnsmessig relevans -Flere motiverte studenter, som gir høyere gjennomstrømning

12 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 Utbytte for samfunnet - Nyutdannede med bredere og relevant erfaringsgrunnlag -Praksis er motiverende, noe som medfører lavere frafall -Gir en bedre sammenkopling mellom utdanning og arbeidsliv -Kan hjelpe til å imøtekomme samfunnets økende behov for kompetent arbeidskraft

13 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 Gjennomføring av praksis -Obligatorisk og fordelt over hele studieløpet -Skal være veiledet, og ha et omfang på minimum8 uker (300 timer) -Økende krav til selvstendighet, aktiv deltaking og faglig innhold -Benytte ulike arbeidsmetoder, og lære å jobbe mer individuelt og selvstendig -Binde sammen tilegnet teori og praksis

14 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 Gjennomføring forts. -Viktig med praksis allerede første år - Frafall størst på første år - Motivasjonsfaktor - Yrkesidentitet - Observasjonspraksis best egnet uker

15 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 Vurdering av praksis -Målet er at studenten skal utvikle evnen til å planlegge, gjennomføre, vurdere og kritisk analysere opplæringen -Deltakelse med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid bør være obligatoriske krav i opplæringen -Vurderes etter bestått/ikke bestått

16 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 Vurdering av praksis forts. -Veileder ved studiestedet har ansvar for vurdering ved drøfting og i nært samarbeid med veilederne på praksisplassen -Dokumenteres gjennom rapport, loggbok -Hver praksisperiode kan gjennomføres inntil 3 ganger. Ved tvil om studenten består skal dette informeres om i avtalt tid før endelig vurdering, slik at studenten har mulighet for forbedring

17 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 Vurdering av praksis forts. -Krav til praksisveileder Praksisveileder i bedriften bør ha gjennomgått kurs i veiledning

18 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 Økonomi -Praksis en økonomisk utfordring både for skolen og studenten -Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for best mulig praksis -Studentene skal ikke ha ekstra økonomisk belastning som følge av praksis, og arbeidsmateriell skal være dekket -Det aktuelle departement skal bevilge ingeniør- og teknologutdanningen ekstra midler for utgifter ved innføring av praksis

19 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 Økonomi forts. -Lønn - Praksis bør være ulønnet - Dersom praksis gjennomføres om sommeren skal praksisen være lønnet - Alternativ til lønn kan være sommerstipend fra Statens lånekasse for utdanning

20 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 Tidsplan og gjennomføring -Praksis i fullt omfang bør inn i utdanningene så fort som mulig -Utdanningsinstitusjonene må - Innlede samarbeid med det lokale næringsliv - Kartlegge hvilke virksomheter som egner seg og hvor mange praksisplasser de kan ta i mot

21 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 Spørsmål?