Handlingsplan for parkering 2014 - 2017. Trenger byen en P-politikk?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Parkeringspolitikken i fem norske byer
Advertisements

UU og Fylkesmannens rolle
Ny bane på Fart •Plassering •Type dekke •Kostnader •Finansiering Klikk når du vil gå videre!
Forus næringsområde og boligsoneparkering i Stavanger
Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver Årsmøte Støyforeningen 15.mars 2012 Støyhåndtering etter plan- og bygningsloven.
Arbeidsoppgaver, markedssituasjon Anlegg Lars Aksnes Bransjemøte 4. mars 2005.
Nasjonal transportplan Øyer 5. september 2011 Jan Fredrik Lund, leder programstyret Nasjonal transportplan Hvordan påvirke det videre planarbeidet? Universell.
Husleie nivå  Husleien opp med ca 100% på 10 år.  Inntektene har hatt en lavere utvikling.  Det begynner å bli ”normalt” med over 40% bo.
Parkeringspolitikk i Bergen •Disposisjon –Om Bergen –Parkeringspolitikk –Bergen Parkeringsselskap KF sin rolle i parkeringspolitikken –Om Bergen Parkeringsselskap.
Fiksjon eller virkelighet? Boligplanlegging Alle med på laget.
Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Tiltaksplan for handel og næringsliv i Drammen sentrum.
BILKØ TIL EVIG TID? Naturvernforbundet Eddie Westad Statens vegvesen.
Den store parkeringskonferansen Mai 2013
Energikrav i teori og praksis
Parkering som en integrert del av kommuneplanen
Bymiljøavtaler Bård Norheim.
POLICYDOKUMENT – TRAFIKKSIKKERHET
1 Ny parkeringspolitikk ved NTNU Status - november 2013 LOSAM UL.
Randi G. Trøan Prosjektleder Statens vegvesen
Kommunes overordnede arealpolitikk/ utfordringer/ strategier
Hh Hamar i Vekst Ny E6 2 sporet jernbane 5 mrd initierte byggeprosjekt Økning boligbygging Ekspansjon arbeidsplasser 6000 arbeidsplasser.
Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård.
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Reguleringsplaner.
Bruk av ulike plantyper og utredninger
Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk.
Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum.
Dialogkonferanse billettkontroll, samt vektertjenester for nattilbudet
Sektorutvalg Levekår 3. juni 2008 Historie Utfordring nr. 1 – prisstigning SSB indeksen ”Drift og vedlikehold av veier i alt” Prisstigning på gjennomsnittlig.
Plan og miljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune utkast januar 2009 seminar om ny plan- og bygningslov februar 2009.
Krødsherad kommune TRAFIKKSIKKERHETSPLAN
HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING Prosjektleder: Oddrun Helen Hagen, SWECO Samferdsels- etaten.
Prosjektområde Ytre Oslofjord Kjell Løkke Leder i Styringsgruppen.
Framtidens byer Virksomhetsmøte Tone Skau Jonassen.
Framtidens byer Status og Handlingsprogrammet For Framtidens byer Formannskapet Tone Skau Jonassen.
Sparebanken Telemark 25. oktober2011. SpareBank 1 Telemark filialer/kontorer Markedsandel innenfor privatmarkedet (PM) i Grenland er ca. 40 %
Levanger kommune Rådmannen Presentasjon av foreløpig forslag – formannskapet Budsjett 2006 – rådmannens forslag.
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen
Nasjonalt sykkelarbeid Foto: Knut Opeide.
Jo Viljam Drivdal Leder - bymiljøavtale
Presentasjon Sentrumshandelen Per Øyvind Mørk, Daglig leder.
Rådmannens forslag til økonomiplan
20 minutter Fremtidens boligutvikling - effektive kollektive knutepunkter – vi må bo tettere og høyre? Petter Eiken 19 mars 2015 Bedre byrom der mennesker.
Nyttekostnadsanalyse: Kollektivtilbudet i storbyer Av Steinar Strøm, Universitetet i Torino.
Buskerudbysamarbeidet er et langsiktig, forpliktende samarbeid mellom 9 likeverdige partnere om areal, transport og miljø.
Sykkelprosjektet Hvordan kommunikasjon bidrar til å gjøre Oslo til en bedre sykkelby.
Bedre byrom der mennesker møtes Rune Breivik – Ski- et attraktivt knutepunkt, intro til diskusjon , Ski rådhusteater, Rune Breivik.
Reguleringsplaner OMRÅDE – OG DETALJREGULERING Grete Sildnes
Klimavennlig areal- og transportutvikling i Buskerudbyen Bård Norheim.
Alternativ finansiering av transport i by Samfunnsøkonomisk evaluering av alternative ”spleiselag” for Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.
© Synovate Ltd. All rights reserved. The concepts and ideas submitted to you herein are the intellectual property of Synovate Ltd. They are strictly.
Aktiv transport. Definisjon av Aktiv transport Aktiv transport omfatter gåing, sykling på reiser som uansett skal gjennomføres i hverdagen, for eksempel.
Felles strategi for innfarts- og pendlerparkering i Buskerudbyen ATM-rådsmøte Helene Justad, ordfører i Lier.
Planlegging. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema: Levekår og livskvalitet Boliger.
Fra idé til ferdig veg Roar Midtbø Jensen, VD NVF 8. September 2010.
° Buskerudbyen_P | Buskerudbyen – parkering Presentasjon av sluttrapport - november 2010 Bjørn Haakenaasen 1.
Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.
UTVIKLING I TILKNYTNING TIL IC-STASJONEN PRESENTASJON I FORMANNSKAPET UTVIKLING I TILKNYTNING TIL HØNEFOSS IC-STASJON.
Forvaltningsplanen er sektorovergripende og skal bidra til å styre og samordne både vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser.
Fortetting med kvalitet
Petter Christiansen Bisek 13. september
Kommunemøter RPBA - om RTP
Hovedpunkter fra kunnskapsgrunnlaget og Status i arbeidet
Revisjon av kommuneplan – parkeringsbestemmelser
Bilkø til evig tid? Debattmøte Naturvernforbundet 5. september 2011
Avlastningshjemmet For Indre Østfold
Kommunemøter RPBA - om RTP
UU og Fylkesmannens rolle
Møte med Styringsgruppen. Sortland kommune
Utskrift av presentasjonen:

Handlingsplan for parkering

Trenger byen en P-politikk?

Planprosessen Oppdrag fra formannskapet 2012 Bygge på kommuneplanens mål for parkering Egen handlingsplan utarbeidet for2013 Nesten alle tiltak i denne er gjennomført Handlingsplan 2014 – 2017 til høring

Planens innhold: Handlingsplan sentrum Handlingsplan utenfor sentrum HC-biler, El-biler og tohjulinger med motor Sykkelparkering Forslag til nye P-bestemmelser Forslag til prispolitikk

Mål for parkering i kommuneplan: Levende sentrum Virke dempende på bilbruk Redusere samlet areal til parkering i sentrum Parkering i større grad i P-hus P-anlegg for langtidsparkering (innfartsveger) Flere felles P-anlegg

Levende sentrum – viktig mål

Virke dempende på bilbruk – viktig mål

Komiteen foreslår at alt arbeid med parkering bygger på: Trafikksikkerhet Tilgjengelighet til byen Framkommelighet på vegnettet God service og godt omdømme Godt bymiljø

Komiteens hovedløsning: Korttidsparkering i sentrum Langtidsparkering utenfor sentrum Planen inneholder: Konkrete tiltak Mindre konkrete tiltak Retningslinjer

Noen av tiltakene: P-hus Johannesenløkka Planlavklare flere P-hus (eks. Stangevegen) Flere P-hus for korttidsparkering i sentrum I større grad felles parkering – ikke hver grunneier sin plass Et langsiktig arbeid: Krever gode P-bestemmelser og samarbeid med grunneiere og utbyggere

Planlegging i gang for Johannesenløkka P-hus:

Eksempler på tiltak - sykkelparkering: 150 nye sykkelplasser ved Stortorget 100 sykkelplasser i alt ved Østre torg 35 sykkelplasser langs Strandgata (kan økes)

Ved økt sykkelbruk kan 10 sykler erstatte 1 bilplass:

Retningslinjer for prispolitikk: 1.Oppfylle kommunens mål 2.Inntektene skal minimum dekke kostnadene 3.Avgift på korttidsparkering fra 1.time 4.Progressive priser bare i sentrum inkl. P-hus Østre og Vestre torg

Retningslinjer for prispolitikk: 1.Prisen i P-hus ikke høyere enn i sentrumsgater 2.Abonnement for beboere til redusert pris bør opprettholdes 3.Øker frikjøpsbeløp til ca kr. 4.Delegert myndighet til rådmannen ved mindre endringer

Mange flere tiltak inngår i planen: Blant annet: Forslag til nye P-bestemmelser Parkering for motorsykler og scootere Parkering for bevegelseshemmede El-bil parkering

Det er mange utfordringer: 60 % av parkeringen er privat – hvordan kan handlingsplanen gjennomføres da? Hvordan skaffe tomter og finansiere P-hus når tomtene er private? Hvordan redusere parkering på bakkeplan og få flere fellesanlegg i sentrum? Hvordan utvide bruken av frikjøpsordningen for å oppnå målene om flere P-hus og flere fellesanlegg?

Komiteens forslag: Forslag: Samarbeid, bruk av plan- og bygningsloven i byggesaker og bruk av nye P- bestemmelser. Mye mer krevende for kommunen enn i dag?

Miljøutfordring: Hvordan kan P-plan bidra til å redusere bilbruk uten bruk av restriktive tiltak? Lettest å påvirke arbeidsreiser (samarbeid med arbeidsgivere) Ellers smarte P-løsninger som reduserer kjøring i byen Hva med prispolitikken som virkemiddel

Utfordring: Hvordan få til større likhet i systemer på kommunale og private anlegg? For eksempel elektroniske systemer:

Utfordring: Hvordan sikre at bilistene betaler prisen for parkering og fortsatt ha en levende by? Drift og investering inn i grunnlaget for prisen. Inntekter både fra parkeringsavgifter og frikjøp av plasser.

Parkeringspolitikk – en del av miljøpolitikken. Kan få flere til å gå, sykle eller bruke buss. Kan redusere kjøring for å lete etter P-plass. Kan gjøre bilen mindre synlig i byen.

Parkeringspolitikk – hva må unngås? At byen blir mindre levende. At folk reiser andre steder og at regionen totalt får mer bilkjøring. At det blir altfor lett å velge bil framfor alternativene.

Nasjonal transportplan: Trafikkveksten skal tas av gange, sykkel og kollektivtrafikk. God parkeringspolitikk kan bidra