NJFF og tilgangen til jakt og fiske ”NJFF framstår i dag som den fremste forsvarer av allmennhetens tilgang til jakt og fiske”

Hvem er allmennheten i jakt- og fiskesammenheng? ”Den som søker jakt- eller fiskemuligheter utenfor egen eiendom”

NJFFs vedtekter ”Norges Jeger- og Fiskerforbunds formål er å ivareta jakt- og fiskeinteressene gjennom ivaretagelse av naturens produksjonsgrunnlag, og ved at allmennheten skal ha adgang til å utøve jakt og fiske.” Hovedmål: - å sikre at viltet og fisken høstes til glede for flest mulig motiverte utøvere

Hvorfor har NJFF et så sterkt fokus på allmennhetens interesser?

NJFFs allmennhetsprofil - i et historisk lys… –…”Det viktigste for foreningen var å få opphevet allemannsretten som var den største trusselen mot viltet.”… (Sportsmenn i Veideland – NJFFs jubileumsberetning) 30-årene –AJFF: Jakt og fiske hvermanns rett –NJ&FF: Grunneier skal ha alle rettigheter Etterkrigstiden –Fritidssamfunnet vokser fram – NJFF vokser –Jegerprøven, ungdomsarbeidet 90-tallet –NJFF arbeider gjennom barns rett til fritt fiske

”Et samfunn i endring krever en smidig interesseorganisasjon” Organisasjonen har utviklet seg i takt med samfunns- utviklingen og kanskje også til en viss grad påvirket den Det store spørsmålet blir: Hvilken vei går samfunnsutviklingen og hvilke utfordringer gir det for jakt- og fiskeinteressene?

Trender i samfunnsutviklingen Globalisering og urbanisering –Endrer i holdninger til- og bruken av naturen Endret tidsbruk –Tid er en knapphetsressurs i deler av livet –Ønske om kjappe opplevelser Økende grad av privatisering og kommersialisering –Fellesgoder viker for private goder, det langsiktig samfunnsnyttige viker for det som er økonomisk givende for den enkelte Økende press på utmarksnæringene –Behov for å utvikle alternative inntektskilder

Allmennhetens adgang til jakt og fiske - noen eksempler til bekymring ”Trangt” laksefiske i Trøndelag Jakt- og fiskeforbud i verneområder Utbygging av utmarksbasert reiselivsvirksomhet Allmennhetens tilgang i kalkede vassdrag

Laksefiske Vi ser en innsnevring av allmennhetens tilgang til laksefiske –Høyere prisnivå og ekskluderende utleieordninger Eks. Gaula –Rundt 500 firmaer har ekskluderende leieavtaler –Kun få steder der du kan kjøpe ”frie kort” på 11 mil lakseelv Utstrakt bruk av framleie –Få søker dispensasjon, og de som søker får innvilget –Norske Lakseelver har bedt MD om at framleieparagrafen tas bort

Ekstreme holdninger Motstand mot utdeling av skolestenger og dumme debatter rundt meitemarkens følelser Viktigere: Det arbeides med en ny dyrevernslov der det stilles grunnleggende spørsmål ved deler av vår virksomhet = berører de framtidige rammene våre! ”Motstanderne” kjennetegnes med høyt kunnskapsnivå, god argumentasjonsteknikk, sterke virkemidler og et moderne image = en ny virkelighet for oss!

Jakt og fiskeforbud i verneområder Vi ser et økende press for å få innført jakt- og fiskeforbud i ulike verneområder –Forslag om jaktforbud fra Naturvernforbundet lokalt i forbindelse med etablering av nasjonalpark i Lierne Det er i dag et delvis jaktforbud (småvilt) i deler av Børgefjell og Gutulia nasjonalparker Stadige ”drypp” i for eksempel Naturredaksjonen i NRK om ønsket jaktforbud

PAN-parks PAN-parks er et internasjonalt WWF-prosjekt. –Nasjonalparker skal sertifiseres og tilrettelegges for et bærekraftig reiseliv. Målet er at disse områdene vil være attraktive for europeiske turister, som søker naturopplevelser. Parkene soneres etter en gitt mal for å styre ulik grad av bruk. PAN-parks konseptet forutsetter jakt/fiskeforbud i en gitt andel av nasjonalparken dersom den skal godkjennes –Minimum mål høstingsfri sone

PAN-parken Fulufjället nasjonalpark 4. Angöringszon - här finns anläggningar som vägar, parkeringar, information och servering. 3. Högaktivitetszon - här förekommer skoterkörning på leder och till fiskeplatser, fiske, kalkning, älgjakt i skogslandet samt viss överflygning och landning. 2. Lågaktivitetszon - den ligger helt i skogslandet och här förekommer älgjakt. I övrigt som den orörda zonen. 1. Orörd zon - här förekommer varken skoteråkning, älg- och småviltsjakt, fiske, kalkning eller flygtrafik. Zonen upptar 60 procent av nationalparken.

En rapport fra Reiselivsbedriftenes Landsforening og Norges Skogeierforbund som ble oversendt Landbruksdepartementet i juni 2004 Analyserer verdikjedene og fremmer forslag til hvordan man skal øke inntjeningen fra laksefiske, innlandsfiske, jakt og andre naturbaserte aktiviteter I rapporten regner en med en fordobling som realistisk vekst i omsetning, fra dagens 4,1 milliarder til 8 milliarder fram mot 2014 Utvikling av utmarksbaserte reiselivsbedrifter

Forventet inntjeningspotensiale 8 milliarder4,1 milliarderSUM millioner1.000 millioner Andre naturbaserte opplevelser - Aktiviteter og tilleggstjenester 525 millioner millioner 400 millioner 945 millioner Laksefiske - Fiskekort -Tilleggstjenester 295 millioner 980 millioner 260 millioner 635 millioner Innlandsfiske -Fiskekort -Tilleggstjenester 135 millioner 440 millioner 730 millioner 75 millioner 195 millioner 560 millioner Jakt -Småviltjakt -Storviltjakt -Tilleggstjenester Realistisk potensialDagens omsetning

Prissetting Det legges opp til en sterk øking av prisene på jakt og fiske Storviltjakta legges om til et toprissystem –Man betaler en pris per kilo kjøtt og i tillegg en sum for opplevelsen Eksempel elg:a) Snittpris på kr 70,- per kilo (+ kr 10,-) b) Snittpris på kr 5.000,- for opplevelsen per dyr Eksempel rådyr:a) Snittpris på kr 1.000,- per dyr (+ kr 250,-) b) Snittpris på kr 500,- for fellingstillatelse

Flaskehalser og strategier Flaskehalser for næringsutvikling defineres og det legges strategier der målet er ”å fjerne flaskehalsene i verdikjedene” Eks. flaskehals laksefiske: ”Stor motstand blant myndigheter og brukerorganisasjoner mot utvikling av et tilrettelagt fiske i kalkede vassdrag” Strategi: ”Det må bli større aksept hos miljøvernmyndighetene for å utvikle et tilrettelagt fiske i kalkede vassdrag”

Eksklusivisering Økt omsetning skal basere seg på en økende andel tilreisende norske og utenlandske jegere og fiskere som betaler mer for jakt/fiske. Eks. laksefiske: ”Det vil også være nødvendig å begrense antall fiskere i enkelte områder for å kunne øke kvaliteten og prisen på fisket” Konsekvens: Færre jegere/fiskere skal betale mer per jakt- /fiskedøgn enn i dag = dårligere tilgang for folk flest

Allmennhetens adgang i kalk-/gyrovassdrag Skjerpet konflikt i flere elver rundt kravet om at allmennheten skal sikres adgang i minst 50% av kalkede vassdrag Eks. Mandalselva som er kalket for kr 50 millioner de siste 7 årene –De beste deler av elva leies ut eksklusivt til et firma –Flere grunneiere ønsker å bryte ut av elveeierlaget og øke inntjeningen –Hovedargumentet for kalking i Mandal er fritidsfiske Miljømyndighetene har begrensede virkemidler for å hindre en utvikling som ekskluderer allmennheten utover det som er akseptabelt

Oppsummering Vi ser at allmennhetens adgang til jakt og fiske ”angripes” fra flere kanter med større intensitet enn tidligere Det politiske klimaet er vanskelig –Allmennhetssaker taper terreng – strandsonen mv –Grunneiersiden er på offensiven, med til dels utfordrende standpunkt –Naturvernsiden seiler opp med en mer kritisk jakt/fiskeprofil Ulike problemer krever ulik strategisk jobbing for å gi oss gode løsninger –En utfordring for hele NJFF-organisasjonen

JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID