IT-FAGET I ET KOMPARATIVT PERSPEKTIV

Informasjons- og kommunikasjonsteknologier OECD Information Technology Outlook: 2004-utgave Oppsummering på norsk IKT fortsetter å spille en sentral rolle i verdensøkonomien, og utsiktene for IKT har forbedret seg markant. Irland er den ledende eksportøren av programvarerelaterte produkter. IKT-sektoren er sterkt globalisert IKT-kompetanse spiller en stadig viktigere rolle i økonomien IKT-kompetanse benyttes stadig mer.

Å definere IKT- kompetanse IKT-spesialist Avansert bruker Basic user

IKT-kyndige medarbeidere gir høyere produktivitet. IKT-ferdigheter kan også oppnås gjennom økt funksjonsinnleie eller migrasjon, som har gått tilbake siden IKT-kompetanse oppnås ikke først og fremst gjennom heltidsutdannelse, men kan tilegnes gjennom opplæring og sertifisering.

IKT i videregående opplæring Bare som verktøy i og for andre fag gjennomgående i Finland og Irland for hele opplæringa Som Fag gjennomgående i hele opplæringa: UK, Polen,Nederland Som verktøy og fag Som Fag i videregående

Programme of study:information and communication technology uk During stage 4 pupils become more responsible for choosing and using ICT tools and information sources. They use a wide range of ICT applications confidently and effectively, and are able to work independently much of the time. The choose and design ICT systems to suit particular needs and may design and implement systems for other people to use.They work with others to carry out and evauluate their work. (NC online)

IT i den finske ”upper Secondry School”- eksemplet Kupittaa Information technology and media programme 25 elever tatt opp på grunnlag av opptakstest 26 ulike kurser i programmet, 16 må tas Skolen tilbyr et vidt spekter av IKT-kurser til alle sine elever som kan velge mellom ti kurser fra ITM- programmet Et obligatorisk kurs for alle

Selv om skolens læreplan er sterkt IKT- fokusert, er gjennomføring i praksis ikke enkel ”the national matriculation exam does not include hardly any ICT knowledge.It directs much of the school work and have a remarkable effect on teaching practice” ITM støttes av Turku univ. Og eleven kan være studenter der (Computer science) parallelt med å være elever i videre-gående og avlegge credits- eksamener. ITM består av 26 kurser, hver på 7-8uker eller timer med en eksamen per kurs.

Kursene handler om emner som programmering,digital kommunikasjon,grafikk og bilderedigering,elektronikk m.v.Deler av kursene holdes av lærere ved dep. Of computer science i Turku.

Bekendtgørelse om uddannelsen til studentereksamen (stx- bekendtgørelsen) BEK nr 1348 af 15/12/2004 § 29. Kun ét af fagene datalogi C, programmering C, informationsteknologi C eller B, kommunikation/it A eller C eller it A eller B kan indgå som valgfag. Stk. 2. En elev kan ikke både have faget filosofi og teknologi C og faget filosofi C eller B.

Valgfag felles for de gymnasiale uddannelser Filosofi og teknologi Informationsteknologi International teknologi og kultur Multimedier Teknologi Programmering

Sverige Fra år ulike programmer på 3 år. Hvert program gir 2500 studiepoeng Hvert program får sin egenart gjennom de spesielle programfag på i alt 1450 poeng Fire av programmene er teoretisk innrettet i all hovedsak: estetisk, naturvitenskapelig, samfunnsviten- skapelig, og teknisk Kursene fra poeng

Naturvitenskapelig program Valgbare program: Datoranvendelse Datorteknik: – datorkommunikation –IT-samordning –Lokale nettverk a –Lokale nettverk b –Operativsystem –persondatorer Programmering a Programmering b Webdesign databasehandtering

Teknisk program Datoranvendelse Datorteknik Se alle kursene under naturvitenskapelig program Programmering c:objektorientert programmeringsspr åk

Hva skjer med IT når skolereformene ruller - Skottland

Coherence Relevance Breadt Depth Challenges and enjoyment Personalisation and choice progression

14-19 curriculum and qualification reform-report to charles clark,uk Få på plass den grunnleggende kompetanse: Spesifiserte nivåer i funksjonelle matematikk, literacy, kommunikasjon og IKT Større bredde og dypde Redusere byrdene ved vurdering Legge nivå 4 i den nasjonale læreplan som grunnlag for kjernekompetansen alle skal ha og den inviduelle profil den enkelte skaffer gjennom sitt valg ”main learning”

Hva har vi funnet? Tre dominerende læreplanmodeller for IT/IT- faget på videregående nivå –En norsk, dansk, svensk som kan kalles ”The complete defined curriculum” –En modell som springer ut fra UK som kan kalles ”The shared curriculum” –En modell som illustreres gjennom Finland som kan kalles ”The school based curriculum” –Og en under utvikling som kan kalles ”The balanced curriculum

Modell 1- top down Modell 2 – top down-bottom up Modell 3 –kontekstbasert Modell 4 – balanserer både mellom organisasjonsnivåer, aktørinteresser og rettigheteshavere

Den fullstendig definerte læreplanmodellen (The combined Hernes og Clement?) Innhold,timetalls- rammer,eksamener mv. nasjonalt definert Nasjonal status og oppmersomhet til faget Lite eller intet lokalt spillerom Svake incentiver til Utvikling i et fag som er svært dynamisk Inviterer ikke til utvikling av tilbud som fanger elevens faginteresser Sikrer lik input?

”The shared curriculum” Nasjonalt fastsatte resultatkrav på individnivå Rektorfrihet/skolefrihet til selv å organisere, vekte, bestemme timer m.v. Sterkt fokus på resultatoppnåelse. IT- faget har nasjonal status og oppmerksomhet

Den skolebaserte læreplan Frihet til skolen å definere og utvikle program- men blir den reell? Store muligheter for lokalt samspill med utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv Kan ta vare på elevinteresser og behov Står utenfor nasjonal status og Kan telle lite når elevene skal konkurrere formelt

Den balanserte læreplan Definerer IT som del av nasjonal kjernekompetanse Gir større muligheter til fordypning og spesialisering og eget elevvalg Gir større muligheter for skolens egen profilering ved at skolene selv kan utvikle sine valgte programtilbud

Hvor går den norske veien? Trenger vi IT-faget? Hva bør det inneholde-hva skal det være? Spørsmålene diskuteres i den påfølgende debatt