Blue Medical Utbrenthet i arbeid med demente Hvordan beholde arbeidsgleden i arbeid med personer med utfordrende arbeid Håvard Knutsen Leder BlueMedical

Utbrenthet Beskrivelser ”Å møte veggen” ”Batteriene er utladet” ”Å gå på tomgang” ”Lufta har gått ut av ballongen” Utbrenthet er beskrevet hos personell som jobber med demente. Men kan også ha sammenheng med andre forhold, for eksempen i privatlivet. Ikke sykdom, men en tilstand

En definisjon Fysiske, psykologiske og/eller følelsesmessige/ sosiale og belastninger som ansatte kan oppleve i omsorgsarbeid med eldre, mentalt svekkede pasienter George og Gwyther, Gerontologist

Omsorgsbyrden består av: Subjektive faktorer Følelse av stress, sorg, fortvilelse Psykisk belastning Objektive faktorer Å hjelpe pasienten med praktiske oppgaver Tidsbruk Fysisk slit Pearlin et al., 2000

Å møte pasientens angst og depresjon Tap av … Sosiale relasjoner ------- ensomhet Svekket … Legemlig helse Syn og hørsel Uheldig samspill med pasienten/følelsesmessige påkjenninger Mangel på positive tilbakemeldinger? En opplever at livet krever mer og mer Opplevelse av liten styring over tilværelsen Egne forventninger til seg selv? Frustrasjoner, gap mellom idealer og realiteter

Noen følger av følelsesmessig utslitthet Søvnløshet, hodepine, angst, uro, mareritt, konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblemer, depresjon, fremmedfrykt, handlingslammelse, uttrygghet, redsel, skyldfølelse, isolasjon, aggresjon, uttilstrekkelighetsfølelse, nevroser og depresjon, maktesløshet og stress, smerter i kroppen HUSK DET ER NORMALT Å REAGERE PÅ EN UNORMAL HENDELSE

Derfor er det viktig med tidlig identifikasjon av faktorer som kan øke belastningen og stresset knyttet til krevende arbeidssituasjoner

Definisjoner på utbrenthet ”Utbrenthet er et syndrom som består av følelsesmessig utmattelse eller tomhet, fremmedgjøring og en fornemmelse av personlig falitt som kan opptre hos mennesker som på en eller annen måte arbeider med andre mennesker” (Maslach 1989) ”Utbrent er sluttstadiet i en nedbrytende tilpasning, et resultat av en langvarig ubalanse mellom krav og ressurser” (Schaufeli og Buunk 1996 I: Roness 2002)

Tre dimensjoner ved utbrenthet Symptomene kommer gradvis… Emosjonell utmattelse føler seg oppbrukt, trett og utmattet Sliten før en går på jobb Emosjonell distansering Kynisme- Bryr seg ikke om pasienter/klienter, ”tingliggjøring” av pas/klienter Unngår mennesker, oppgaver Negativ, usosial Redusert jobbytelse Føler seg mindre kompetent og effektiv Lavere arbeidsmoral Dårlig tidskontroll Rigid tankesett

Utbrenthet som prosess Entusiasme - går til arbeidet fylt av idealisme og med høye mål Stagnasjon - konfrontert med realitetene Frustrasjon – opplevelse av tvil, hjelpeløshet og utmattelse Apati – resignasjon og tilbaketrekking Intervensjon – endring i situasjonen Eks. å ”gå ut” av situasjonen ved å søke nytt arbeid, et sammenbrudd med påfølgende sykemelding, søke psykologisk behandling.

Kjønn og utbrenthet Kvinner – emosjonell utmattelse første tegn Menn – depersonalisering første tegn (Roness 2002)

Antatte faktorer som medvirker til utbrenthet Personlighetsfaktorer Lav selvfølelse Høye mål og forventninger Stort engasjement Lav mestringsevne Lav kontroll Faktorer i omsorgsarbeidet Uklare rammer, arbeidsfordeling i forhold til for eks hjemmesykepleie Mangel på støtte fra kommunens ansatte Tidspress Lite ressurser (menneskelige og økonomiske) Konflikter (eks tve-tydige roller)

Fenomener knyttet til opplevelse av kronisk tretthet Nevrasteni?(ca 1900) Utbrenthet (burnout) –Freudenberger 1974 Profesjonell depresjon (Oswin 1978) Symptom: overtrøtt, tøff, mindre effektiv Utmattelsesdepresjon ”Jappesyken”- 1987 ”Dyktighetssyken” 2007

Lignende tilstander: ME/CFS Myalgisk encefalopati (ME)/Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) Mer omfattende enn utbrenthet. Lang varighet (min 6 måneder-flere år). Akutt begynnelse, gjerne i forbindelse med infeksjon eller vaksine. Kan også utløses av stress? Ikke direkte jobbrelatert ME og CFS har høyere status enn utbrenthet, pga biomedisinsk tilstand (virologiske og immunologiske hypoteser)

Er det noe med samfunnet? Per Fuggeli- det sykdomsskapende samfunnet (i Roness 2002) Prestasjonssamfunnet Sorteringssamfunnet 0-visjonssamfunnet Fryktsamfunnet Jeg-samfunnet

Den legitime og illegitime trøttheten Legitim trøtthet: Noen pårørende: bærer trøtthet som et hederstegn – knyttet til tidspress og det å stå på Trøtthet – stadfester et fellesskap: ”Jeg er trett, og jammen har jeg grunn til det” Klage over den demente Illegitim trøtthet: Trøtte klagerne: Noen gjør seg spesielt trette når noe skal gjøres med den demente Avstandstagen til kvinnelig klagekultur (Lilleaas & Widerberg, 2001)

Faktorer som kan motvirke utbrenthet hos ansatte Ta vare på seg selv! Realistiske mål Sette grenser Skille arbeid/privatliv Fyll batteriet! Hvile og avkobling Hobbyer Fysisk aktivitet Veiledning Faglig oppdatering Bryte mønstre? Intellektualisere dårlig samvittighet Regulere nærhet? Nettverk Hvem forventer noe av deg?

Litteratur Fugelli, P. (2003). 0-visjonen. I: Essays om helse og frihet. Oslo, Universitetsforlaget Lilleås, U-B og Widerberg, K. (2001) Trøtthetens tid. Pax forlag Maslach, C. (1989) Burnout-utbrænthed som prisen for pleje og ansvar. København: Hans Reitzel forlag Roness, A. og Matthisen, S.B (red.) (2002) Utbrent. Krevende jobber-gode liv. Bergen: Fagbokforlaget (kompendium)