Hvilket språk skal vi snakke til barnet vårt? 06.04.2017 Hvilket språk skal vi snakke til barnet vårt?

Fant lite forskning på kombinasjonen av å være CI-bruker med etnisk minoritetsbakgrunn, som skal utvikle bimodal flerspråklighet.

Implisitt i foreldrenes spørsmål ligger flere tanker. Kan CI-brukere utvikle flerspråklighet, eventuelt hvordan? Hvilken kommunikasjonskompetanse utvikler barna? Hvilke språk blir barna eksponert for i sitt daglige liv?

Endelig problemstilling: To barn med cochleaimplantat fra etnisk minoritetsspråklige familier. Hvilke språklige ressurser benytter barna i sin kommunikasjon med andre barn og voksne.

Kommunikasjonskompetanse Kultur og identitet Muligheter og utfordringer ved bruk av cochleaimplantat Flerspråklighet – hvordan kan barn med nedsatt hørsel mestre dette.

Kommunikasjonskompetanse Døve barn – hørende foreldre – språklig vakuum? (Saxton 2010) Tidlig dialog – protodialog (Bråten 2004) Empatisk identifikasjon (Hundeide, 2001) Visuell orientering – tolking av omgivelsene

Kultur og identitet Et barn sosialiseres inn i den kulturen – de kulturene, det vokser opp i. Felles verdisyn og felles verdensbilde (Bråten, 2004) Identitet forstås fra to synsvinkler: 1. det psykologiske aspekt. 2. det kulturelle aspekt Venners betydning Flerkulturell forståelse fra innsiden

06.04.2017 Cochleaimplantat

Film: Baba med Kamiran på ryggen

06.04.2017 Flerspråklighet

Førstespråk? Morsmål? Suksessiv tospråklighet Simultan tospråklighet 06.04.2017 Førstespråk? Morsmål? Suksessiv tospråklighet Simultan tospråklighet Eksempel

Firefelts diagram (Engen og Kulbrandstad 2009) 06.04.2017 Firefelts diagram (Engen og Kulbrandstad 2009)

Film: reseptive språkferdigheter (hjemme hos Kamiran)

Film: Produktive språkferdigheter etter opphold i Kurdistan

Fordeler med fler-språklighet 06.04.2017 Fordeler med fler-språklighet Økt kognitiv fleksibilitet og kreativ tenking (Swain og Lapkin 1982) Økt sensitivitet overfor mellommenneskelig kommunikasjon (Cummins 1978, Engen og Kulbrandstad, 2009) Bli i stand til å uttrykke den samme tanken på forskjellige språk (Vygotsky 1962) Flerspråklighet en fordel i forhold til CI? (krever kognitive ferdigheter)

Bimodal flerspråklighet Gestuell og visuell modalitet Auditiv og vokal modalitet (Holten, 2009, Pritchard og Zahl, 2010) To auditive og ett visuelt språk

Subtraktiv tospråklig utvikling Additiv tospråklig utvikling (Lambert, 1975)

Bilde fra kurdisk dag i barnehagen

For å ha kognitivt utbytte av å være tospråklig, må man ha visse ferdigheter på de to (tre) språkene. To-terskelteorien (Cummins 1984, Skutnaab-Kangas 1977) Engen og Kulbrandstad (2009): vanskelig å definere trinn i språkbeherskelse Kontekstuavhengige språkferdigheter er mer kognitivt krevende

Over havoverflata sees barnets to (eller flere) språk Over havoverflata sees barnets to (eller flere) språk. Under ligger språkkompetansen (Cummins, 1984) Bunnen består av kunnskaper, følelser, erfaringer osv. Her dannes begrepene. (Øzerk, 1996)

En person – ett språk Ett språk hjemme – et annet i barnehagen Kodevekslingsstrategi(Svendsen hos Hvistendahl, 2009). Språklig modus

Kodeveksling Tag-skifting Intersentensiell kodeveksling 06.04.2017 Kodeveksling Tag-skifting Intersentensiell kodeveksling Intrasentensiell kodeveksling Kodeveksling innenfor ett og samme ord

Film: Kodeveksling (Abshir ved utemåltid i barnehagen)

Film: Kodeveksling: Ny film av Kamiran som veksler mellom tre språk

Oppsummering Funnene tyder på: Det er en stor fordel at foreldrene snakker sitt morsmål til barnet sitt, også når barnet har CI. «Morsmålet» virker positivt på den helhetlige språkutviklingen, det vil si på alle de aktuelle språkene Barnet har stort utbytte av sine tegnspråkferdigheter

Vi har sett at det å bli flerspråklig tar tid, spesielt når barnet har CI, men tegnspråket går fortest å lære. Det kreves klar bevissthet fra foreldre og personale for å gi en best mulig språkstimulering med tid til alle språk. Morsmålstrener i barnehagen er positivt.

Barna viser at de har utviklet sensitivitet i forhold til mellommenneskelig kommunikasjon og metakognitive og metalingvistiske ferdigheter. Barna leker helst med barn på egen alder, det er lettere å leke med barn som selv har nedsatt hørsel, fordi alle parter da er avhengig av blikk- kontakt og visuell informasjon.