Presentasjon i komité for oppvekst og utdanning januar 2012 Nasjonale prøver 2011 Presentasjon i komité for oppvekst og utdanning januar 2012

Hensikt De nasjonale prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing på norsk og engelsk, slik de er integrert i kompetansemål for fag i LK06 etter 4. og 7. årstrinn. Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid.

Formål med nasjonale prøver Vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk Styringsinformasjon til skolen og skoleeier Hjelp i samarbeid elev, lærer, foresatte Skal gi informasjon om hele elevgrupper

Nytt i 2010 9. trinn har nasjonale prøver i lesing og regning. Dette er de samme prøvene som for 8. trinn Hensikt: Se framgang fra 8. til 9. trinn Positivt: Ungdomsskolene får et sterkere eierforhold til resultatene på 8. trinn og et større fokus på ferdigheter i opplæringen 5. trinns elevene i 2007 er 8. trinns elevene i 2010 ( 9. trinn i 2011).Skolene kan dermed i 2011 vurdere utviklingen på et årskull fra 5. til 9. trinn Utfordring at det er 3 mestringsnivåer på 5. trinn, mens 5 på 8. trinn

Nasjonale kvalitetsvurderingssystemet Nasjonale prøver er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet Nasjonale prøver er en av flere vurderingsformer Den kan brukes som - en del av skolens underveisvurdering - en del av den halvårige samtalen, elev-lærer - en del av samtalen med foresatte Dialog skoleeier-skoleleder Inngår som en obligatorisk del av tilstandsrapporten ( § 13-10) Styringsdialog skoleeier-skole

Skoleeier og skoleleders ansvar Skoleeier har overordnet ansvar for at alle elever deltar i prøvene, jf forskrift til opplæringsloven § 2-4 Skoleleder har ansvar for gjennomføring på sin skole etter gjeldende retningslinjer

Utforming av prøvene 3 mestringsnivåer på 5. trinn Elevenes poengsum bestemmer plassering Prøvene har ikke ”takeffekt”. Det betyr at prøven har oppgaver som elever på et høyt ferdighetsnivå ikke skal klare. På den måten fremskaffes informasjon om elever på alle ferdighetsnivåer.

Hva måler prøvene? Lesing: Finne informasjon i teksten I hvilken grad eleven kan finne informasjon som konkurrerer med annen informasjon Tolke og forstå teksten Trekke slutninger på grunnlag av eksplisitt og implisitt informasjon, lese mellom linjene forstå hvordan teksten logisk henger sammen og hvordan deler henger sammen med helheten 3. Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Relatere innhold til egne holdninger og synspunkter. Vurdere andre sider ved teksten, layout, grafikk. Vurdere hvordan teksten kommuniserer med mottaker

Forts. Delelementene integrert i oppgavene. Kan være ulikt vektlagt i oppgavene. Reflektere og forstå sterkere vektlagt på 8. trinn Prøvene inneholder varierende tekster. Det skal være en skjønnlitterær- og en sakstekst. I tillegg sammensatte tekster som inneholder tabeller, figurer etc. Ulike spørsmål krever ulike lesemåter ( og kunnskaper fra de ulike fagene)

Engelsk Er ikke en av de grunnleggende ferdighetene slik disse er formulert i K06. Prøven måler ferdigheter innenfor kompetansemålene i engelsk; leseforståelse, vokabular og grammatikk. Prøven måler elevenes evne til å finne informasjon og forstå hovedinnholdet i enkle tekster ( 5. trinn). Reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og ulike sjangre (8. trinn)

Engelsk Prøven har ingen oppgaver der elevene skal formulere egne svar. De svarer ved å fargelegge ( kun 5. trinn), flytte på bilder, klikke på ord, svaralternativ etc.

Regning Tall Tallforståelse Måling Måleferdighet Statistikk For eksempel bruk av mål og vekt innenfor faget mat og helse Statistikk Kunnskap i statistikk innenfor ulike faglige og dagligdagse sammenhenger Å organisere, presentere og vurdere data og grafiske framstillinger finnes som grunnleggende ferdighet i norsk, samfunnsfag og naturfag

Fritak Hovedregelen er at prøvene er obligatoriske for alle elever, og at adgangen til fritak er begrenset. Det kan gis fritak for: elever med rett til spesialundervisning (enkeltvedtak) eller opplæring etter § 2-8 særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter og det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen (eleven følger et undervisningsopplegg i faget som er så avvikende fra det eleven blir prøvd i i de nasjonale prøvene, at eventuelt resultat ikke vil være nyttig ved utforming av opplæringen) Begge vilkårene i forskriften må oppfylles for at skolen kan fatte vedtak om fritak. Nasjonalt: Flere elever som fritas på 5. enn 8. trinn. Den samme tendensen i Nittedal. Generelt en økning i elever som fritas på 5. trinn, men det motsatte på 8. trinn

”Skoleeier” Innsynsrett Resultatene på skolenivå er tilgjengelige for skoleeier og skolene Kommunale organ eller folkevalgte i kommunen som har relevant tilknytning til skoleverket og som har behov for å ha tilgang til alle resultatene, har innsynsrett. Det er rådmann, skolesjef, kommunestyret, formannskap, komite med skole som formål/ virksomhet Skoleporten – åpen del, ser resultatene på kommunenivå. Skolenivå pålogget del.

”Skole” Innsyn Rektor og lærer Samarbeidsutvalg Foreldrerådet kan ikke få se resultater som er unntatt offentlighet Oppl § 11-1, annet ledd Samarbeidsutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skoler. Udir. vurdert at nasjonale prøver er en sak som gjelder skolen, derfor har SU innsynsrett. ( Elevrepresentantene skal ikke være tilstede da dette omfatter taushetsbelagte opplysninger) Foreldrerådet har ikke innsynsrett,

Oppfølging av resultater Alle lærerne er ansvarlige og skal involveres fordi de grunnleggende ferdighetene er integrert i alle fag Eks. resultatene viser svake ferdigheter i lesing av statistikk. Hva gjør vi med dette?

Hvordan resultatene presenteres Mestringsnivåer 3 mestringsnivåer på 5.trinn, 5 nivåer på 8. og 9. trinn Gjennomsnitt Viser gjennomsnittlig mestringsnivå for det aktuelle utvalget av elever, dvs. for fylke, kommune og skole Standardavvik Et mål for spredningen i resultatene for en gruppe. Presenteres fra 0,0 og oppover. Lavt tall betyr liten spredning og at mange presterer rundt gjennomsnittet, høyt tall betyr stor spredning og stort avvik fra gjennomsnittet.

Kan resultater sammenlignes? Poenggrensene blir hvert år fastsatt med utgangspunkt i at de på nasjonalt nivå skal gi tilnærmet samme gjennomsnitt og fordeling på nivåer som tidligere år. Bakgrunnen for dette er å gi best mulig sammenlikningsgrunnlag for lokalt nivå Skoler, kommuner kan sammenligne egne resultater mot nasjonalt nivå, for eksempel fordeling på mestringsnivåer, gjennomsnitt på de enkelte prøvene, standardavvik, kjønnsforskjeller I tillegg sammenligne egne resultater med andre skoler/ kommuner OBS! I små utvalg vil noen få elever gi store utslag på gjennomsnittet Sammenlikne kjønnsforskjeller

Sammenlikning av resultater fra år til år Skoler/ kommuner kan sammenlikne årets resultater med resultatene fra tidligere år opp mot nasjonalt nivå Mest relevant å se på om gjennomsnittet for sin gruppe er blitt høyere eller lavere enn i foregående år sammenliknet med gjennomsnitt på nasjonalt nivå Resultatene i små utvalg kan gi større utslag fra år til år enn i større utvalg Fritak påvirker resultatene Også vurdere mestringsnivåer og fordeling av disse opp mot nasjonalt nivå Flere med fritak et år, kan gi bedre resultater.

Forbehold vedrørende å trekke konklusjoner Utvalgets størrelse/ elevsammensetning Antall elever med fritak Oppgavenes vanskelighetsgrad varierer fra år til år Resultatene bør følges opp over tid for å kunne slå fast at det skjer endringer

Resultater 5. trinn lesing Elevene blir vurdert etter en skal fra 1 til 3, der 3 er best 2011 2010 2009 2008 20007 Nasjonalt 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Akershus 2,1 2,1 2,1 2,1 2,1 Nittedal 2,1 2,1 2,0 2,1 2,0 Hagen 2,5 2,4 2,0 2,1 2,0 Holumsk 2,3 2,2 1,8 2,1 2,0 Kirkeby 2,1 2,1 2,0 1,8 1,8 Rotnes 2,1 1,9 2,1 2,0 2,2 Slattum 1,9 1,9 1,9 2,2 2,1 Sørli 2,2 2,3 2,1 2,1 2,2 Ulverud 2,0 2,0 2,1 2,0 2,1 Kommunen jevnt på landsgjennomsnittet eller fylkessnittet. Mål: ligge over fylkessnittet. Ulverud varierer minst- noe med at den har et større elevtall?

8.Trinn lesing Elevene blir vurdert etter en skala fra 1 til 5, der 5 er best 2011 2010 2009 2008 2007 Nasjonalt 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 Akershus 3,3 3,2 3,2 3,3 3,3 Nittedal 3,2 3,1 3,3 3,1 3,4 Li 3,1 3,2 3,3 3,0 3,3 Nittedal 3,4 3,4 3,3 3,4 3,6 Hakadal 3,2 2,9 3,2 2,8 3,2

Avgiverskolene Holumskogen Slattum 3,0 Ulverud 3,0 Sørli 3,5 Rotnes 3,4 Kirkeby 3,1 Hagen 3,2

9. Trinn lesing 2011 2010 Nasjonalt 3,5 Fylke 3,6 Nittedal kommune 3,7 Li 3,4 Nittedal 3,9 3,8 Hakadal Interessant å følge elevgruppen

5. Trinn regning 2011 2010 2009 2008 2007 Nasjonalt 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Akershus 2,1 2,1 2,1 2,1 2,1 Nittedal 2,0 2,1 2,0 2,0 2,0 Hagen 2,5 2,5 2,2 2,1 2,5 Holumskogen 2,1 2,2 1,8 1,9 1,9 Kirkeby 1,9 2,1 1,8 1,7 2,0 Rotnes 2,2 1,9 2,1 2,1 2,0 Slattum 1,5 1,8 2,1 2,1 1,8 Sørli 2,2 2,3 2,4 2,2 1,8 Ulverud 2,1 2,0 1,9 1,9 2,1 Nasjonalt guttene prestert bedre enn jentene. Mindre forskjeller inneværende år. Kjønnsforskjellene på mestringsnivåene er redusert og mest på det høyeste nivået. Kjønnsforskjeller på 5. trinn: Del ut.

8. Trinn regning 2011 2010 2009 2008 2007 Nasjonalt 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 Akershus 3,3 3,2 3,3 3,3 3,3 Nittedal 3,2 3,0 3,2 3,3 3,3 Hakadal 3,4 3,1 2,9 3,2 3,0 Li 3,0 2,8 3,2 3,2 3,3 Nittedal 3,4 3,3 3,4 3,6 3,6

Agiverskolene Holumskogen Slattum 3,0 Ulverud 3,0 Sørli 3,6 Rotnes 3,4 Hagen 3,8 Kirkeby 3,1

9. Trinn regning Nasjonalt 3,4 3,4 Fylke 3,5 3,5 Kommune 3,3 3,6 2011 2010 Nasjonalt 3,4 3,4 Fylke 3,5 3,5 Kommune 3,3 3,6 Hakadal 3,2 3,3 Li 3,2 3,5 Nittedal 3,8 3,9 Se utviklingen fra det ene til det neste nivået. Nasjonale analyser viser at framgangen er størst for elever på de høyeste mestringsnivåene. Samme tendens i lesing. Høyst presterende gutter øker mest. Nittedal: Jentene gjør det bedre enn guttene i regning på 8. trinn, men på 9. trinn er guttene igjen best.

Engelsk 5. trinn ( ikke gjennomført) 2010 2009 2008 2007 Land 2,0 2,0 2,0 2,0 Fylke 2,1 2,1 2,1 2,1 Kommune 2,1 2,1 2,1 2,2 Hagen 2,6 2,4 2,4 2,2 Holumskogen 2,1 1,9 2,1 2,5 Kirkeby 2,2 2,2 2,2 2,1 Rotnes 2,1 2,2 1,9 2,0 Slattum 1,7 1,9 2,2 2,2 Sørli 2,2 1,9 2,1 2,2 Ulverud 2,0 2,1 1,8 2,2 Fritak økt på 5. trinn fra 3,0 til 3,4%, mens 8. trinn stabil på 1,5% Marginale kjønnsforskjeller i engelsk. Svinger noe fra år til år.

Engelsk 8. trinn 2011 2010 2009 2008 2007 Land 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 Fylke 3,2 3,2 3,1 3,2 3,2 Kommune 3,0 3,1 3,0 3,0 3,1 Li 2,8 3,0 3,0 3,1 3,0 Nittedal 3,1 3,3 3,1 3,3 3,4 Hakadal 3,2 3,1 2,8 2,4 2,9

Fordeling på mestringsnivå 5. trinn Regning: 25,9 46,1 28,0 Kommentar: Noen flere på nivå 1 inneværende år Lesing: 21,8 46,8 31,1 Kommentar: Noen flere på nivå 1 og 3 inneværende år Mål 2012: 15,0 på nivå 1

Mestringsnivå 1 og 2 8. trinn Lesing: 4,5 17,4 Kommentar: Mål: 2012: 23,0 på nivå 1 og 2. Til sammen 25,9 på disse nivåene i 2010 Engelsk: 6,3 25,0 Kommentar: Tilsammen 25,3 på disse to nivåene i 2010 Regning: 3,6 21,8 Kommentar: 28,2 på disse to nivåene i 2010

Mestringsnivå 9. trinn Lesing: 5,1 11,4 Regning: 5,1 15,4 Kommentar: Mål 2012 10,0 . 2010: 13,1 Regning: 5,1 15,4 Kommentar: 2010: 13,5

Kjønnsforskjeller Nittedal 5. trinn Ingen forskjeller i engelsk på 5. trinn i fjor. I år er prøven ikke gjennomført Jentene 0,1 bedre i lesing i 2010. Ingen kjønnsforskjell i år. Kjønnsforskjellene i regning er 0,3 i guttenes favør i år mot 0,1 i fjor. 8. trinn Jentene 0,2 bedre enn guttene i engelsk og 0,4 i lesing. Ingen forskjell i regning. 9. trinn Jentene 0,3 bedre i regning og 0,6 i lesing.. Vise skoleporten.

Konklusjon Lesing Ingen markant utvikling fra år til år på 5. og 8. trinn. Over land- og fylkessnittet på 9. trinn i fjor. I år ligger vi på landsgjennomsnittet. Regning I år på og rundt landssnittet på 5. og 8 trinn, men under på 9. trinn. Engelsk Ligger på landssnittet Skulle gjerne løftet oss over fylket, det må være målet. Hvordan? Ferdigheter- øvelse/ trening/ repetisjon gjør mester. Men ser også at oppgavene krever kunnskaper. Ikke bare teknikk, men også forståelse, evne til å abstrahere. Nasjonale prøver stiller derfor krav til mange sider av opplæringen.

Hvordan har skolene arbeidet? Større fokus på fagtekster og bøker Skolebibliotekprosjekt Klok av bok Benyttet udirs øvingsoppgaver i ferdigheter Faglærer i engelsk Lesekurs Fokus ferdigheter i samarbeid skole- hjem Etterutdanning- fokus: lesing og skriving

Hvordan har skolene arbeidet LUS Organisering av elevene i mindre grupper Begrepsgrupper Vurdering for læring Styrking av voksentetthet Mer skriving i engelsk ( Skrives det for lite på barnetrinnet?) Musikk ( engelske tekster) som bidrag i engelskundervisningen Tverrfaglig samarbeid i lesing

Kommentar til resultatene Noen dager tekniske problemer som kan ha påvirket resultatene negativt Uvant med prøvesituasjonen Få fritak, fra 0- 2,7% på kommunenivå Skoler sammenligner fordeling på mestringsnivåer og kjønnsfordeling i år fra tidligere år. Selv om snittet er det samme, kan fordelingen ha endret seg

Oppfølging Ungdomsskolene har møter med barneskolene rundt resultatene Kompetanse heving for lærerne i lesing, skriving og regneferdighet ( det siste fra høsten) Erfaringsdeling Eget fokus på de svakeste- intensive kurs (Refleksjonsoppgaver) (Pluss det de allerede gjør)

Kommunalsjefens oppfølging Karen kommenterer

Avgiverskoler Lesing 5. trinn Resultat Hagen 3,7 Holumskogen Kirkeby 3,3 Rotnes 3,8 Slattum Sørli 4,2 Ulverud 3,5 Nasjon

Avgiverskole regning 5. trinn resultat Hagen 3,2 Kirkeby Rotnes 3,7 Slattum Sørli 3,9 Ulverud Nasjon 3,4