Temakveld Når et lite barn dør 29. april 2010 Psykolog Oddbjørn Sandvik

Program Sorgprosessen etter tap av barn Erfaringer fra oppfølging av etterlatte Den støttende samtalen i møte med etterlatte

Krise Tilstand utløst av en hendelse eller endring Som medfører tap eller trussel om tap Våre vanlige måter å møte utfordringer strekker ikke til

Traumatisk krise plutselig ytre hendelse Trusseltraume  angstkrise Tapstraume  sorgkrise Ansvarstraume  skyldkrise

hendelse sårbarhet overveldelse mestring mestringssammenbrudd

Sorg er Alle reaksjoner på betydelige tapsopplevelser følelser tanker kroppslige reaksjoner handlinger

Tradisjonell forståelse Sorgarbeid er nødvendig Sorg er tidsavgrenset Målet med sorgarbeid er løsrivelse

Dette førte til fokus på Bearbeiding av følelser og tanker Fasemodeller Løsrivelse og brudd med fortiden Individuelle reaksjoner og helsekonsekvenser

Kritikken Manglende forskningsmessig støtte Kun opptatt av individuelt sorgarbeid Mister nyansene og mangfoldet Den livslange sorgen Brudd er verken ønskelig eller mulig

Myter for fall Fasemodellene Alle sørgende må gjennom en sorgbearbeiding Sorg er tidsavgrenset Sorgarbeidets mål er løsrivelse

Sorg Nyanserte sorgreaksjoner Mangesidige sorgprosesser Mestring av utfordringer Tilpasning til endringer

Sorgprosesser konfrontering unngåelse erkjennelse benekting

Sorgprosesser det som er det som var opplevelser oppgaver

Utvikling gjennom sorg Konf. Unng. Erkj. Benekt. Opp- Opp- levelser gaver

Ny sorgforståelse Nyansert - ikke entydige sannheter Mangesidig - ikke faste forløp Ikke en riktig måte å sørge på Bearbeiding er ikke viktig for alle Mestring og tilpasning Meningsgjenoppbygging Tap  Gjenoppbygging

Mestre utfordringer Tilpasse seg forandringer ______________ Utfordringer en ikke har stått overfor før I en verden som er dramatisk forandret Der en selv ikke er ”seg selv”

Utfordringer i sorg Akseptere tapet som virkelig og ugjenkallelig Erkjenne hva tapet betyr Oppleve, uttrykke og ta følelsene inn over seg Tilpasse seg den nye situasjonen (roller, identitet) Etablere nye rutiner, samspill og kommunikasjon Skape nye livshorisonter (omskrive fortid/framtid) Skape ”indre rom” for den døde Gjenskape antakelser om verden som trygg, rettferdig og meningsfull

”Det som har skjedd kan vi ikke gjøre noe med ”Det som har skjedd kan vi ikke gjøre noe med. Det beste vi kan gjøre er å legge det bak oss og lære oss å leve videre”

”Det som har skjedd kan vi aldri glemme. Det at han er død kommer til å prege oss resten av livet”

”Det var først da jeg fant en måte å ha henne nær meg i hverdagen at jeg kunne begynne å se framover”

Den støttende samtalen Ikke metoder og teknikker si og gjøre ”det riktige” Etisk grunnholdning ”Være der for den andre”

Støttende og anerkjennende kommunikasjon Bekreftende nok Utfordrende nok Støtte sorgprosessen uten å gripe styrende inn i den

● Å gi hjelp Bidra til å stille dine spørsmål på din måte og gå din vei for å finne svar som er gyldige for deg ● Å gi råd Gi deg mine svar på mine spørsmål ut fra der jeg står

Se og anerkjenne (følelser, tanker, uttrykk) Støtte til å møte konfrontasjoner og påminnelser Hjelp til å mestre utfordringer og tilpasse seg endringer Lydhørhet for den sørgendes opplevelser og tanker Toleranse for reaksjoner Raushet med støtte og anerkjennelse

Gjenskape mening Hvorfor – spørsmålene Hva nå – spørsmålene Hendelsforløpet - Hvordan skjedde det? Årsakene - Hvorfor skjedde det? Meningen - Hvorfor måtte dette skje? Hva nå – spørsmålene Hva slags liv er mulig nå? Hvilke grunner er det til å leve nå?

Skape sammenheng i livet Gå videre i livet Etablere ”indre rom” for det døde barnet Sammenheng mellom ”før” og ”etter” Kontinuitet i livet la tapet og sorgen bli del av ens personlige livsfortelling

Etterlattes ønsker om hjelp fra profesjonelle Hjelp til å ta farvel Ta initiativet, ikke vent på den sørgende Unngå at hjelpen blir tilfeldig Fleksibilitet – ”lytt til oss, men ta over når det trengs” Gi informasjon Hjelp til å etablere kontakt med fagpersoner Hjelp til andre i familien/nettverket Hjelp til å få kontakt med andre i samme situasjon Kontinuitet over tid K. Dyregrov & A. Dyregrov 2007

Hva hjelper ikke? Forklaringer Gode råd Forsikringer

Hva som heller ikke hjelper Bagatelliseringer Støtte til å dempe og kontrollere reaksjoner Overflatisk trøst Medisinering

Hva hjelper? Åpne spørsmål Fokusering på den sørgendes opplevelser Spørsmål som åpner for å vise følelser

Mot til å møte Tro på den sørgendes mestrings- og tilpasningsevne Bare i møte med den sørgende kan vi forstå hva han/hun strever med og trenger

Sette i gang samtalen i familien Plassere egne opplevelser inn i en større fortelling Gi tapet plass i viktige relasjoner

Umiddelbar støtte Ved utskriving Informasjon Emosjonell støtte Konkrete råd Ved utskriving Skriftlig informasjon Kontakt med hjelpeapparat/LUB Avtale om kontakt etter en tid

Senere støtte Nettverk Etterlattegruppe Profesjonell hjelp

Sogstøtte i gruppe Hvorfor gi etterlatte hjelp og støtte i samtalegrupper? - Ressurseffektivt - Unike ressurser og muligheter

Ressurser i grupper deltakernes erfaringer med sorg deltakernes erfaringer med egne mestringsforsøk deltakernes ønsker om å få hjelp deltakernes ønske om å hjelpe de andre

Muligheter i grupper fellesskap bli forstått gi og motta støtte normalisering av sorgreaksjoner inspirasjon gjenkjenning å være til støtte

Gruppe

Gruppe

Gruppe

Gruppe

Gruppe

sammensetningen av gruppa gruppeledelsen samhandlingen i gruppa - - -