Forelesning om miljøvernforvaltningen og finnmarksloven

miljøforvaltningen Politisk ledelse Departementsråd N-avdelingen Kommunikasjons enheten Statsråd: Helen Bjørnøy Statssekretær: Henriette Westhrin Politisk rådgiver: Morten Wasstøl Departementsråd: Harald Rensvik 6 etater Fylkesmenn Fylkeskommuner N-avdelingen K-avdelingen F-avdelingen I-avdelingen P-avdelingen O-avdelingen Dir. for natur- forvaltning Riks- antikvaren Statens forurensnings tilsyn Norsk Polar- institutt Statens Kartverk Norges forskningsråd Produkt- registeret NIBR Sametinget Fylkes- mannen Miljøvern på regionalt nivå JORDFORSK

FINNMARK Finnmark fylke er ca. 45 000 km2 - større enn Danmark – men med lavest befolkning av alle fylker i Norge. Folketallet er ca. 73 000 hvorav ca. 15% eller Ca. 11 000 er registrert som samer. Hvor mange samer som finnes på nordkalotten, Norge-Sverige-Finland-Russland kan ikke angis eksakt. Et anslag kan være Norge 40 000 – 60 000, Sverige 17 000 – 24 000, Finland 7 000 og Russland 2 000 – til sammen 66 000 – 93 000 avhengig av hvordan vi definerer det å være samisk. Snaut en tredjedel av samene i norden i dag kan snakke samisk.

I Sverige regner universitetet i Uppsala at samene kom for ca I Sverige regner universitetet i Uppsala at samene kom for ca. 9000 år siden, mens universitetet i Tromsø mener at samene kom til Finnmark for nær 11 000 år siden. De ulike samiske grupper viser seg med dagens DNA-analyser å komme fra ulike områder, fra det østlige sentral-europa og over til Volga/Ural. Samene i Finnmark og Nord Sverige synes å komme fra Volga/Ural og majoriteten av dagens samiske befolkning i disse områdene har ifølge DNA-data kommet i to innvandringsbølger for ca. 7000 og ca. 3000 år siden.

Den samiske befolkningen er ikke enhetlig over nordkalotten Den samiske befolkningen er ikke enhetlig over nordkalotten. Den består av ulike samiske grupper med til dels egne språk og ulik grad av blanding med andre lokale befolkninger. Dagens samiske befolkning i Norge er fordelt på alle typer yrkesgrupper som folk flest i samfunnet. Det er samiske professorer og forskere og det er samiske bussjåfører og elektrikere. Men innenfor tre tradisjonelle yrker finner vi det meste av den gjenværende samiske kulturen. Det er i reindriften, hos samiske jordbrukere og i den sjøsamiske befolkningen med jordbruk og fiske som tradisjonell kombinasjonsbruk.

Reindriften er på mange måter en nyere samisk levevei Reindriften er på mange måter en nyere samisk levevei. Det tradisjonelle har vært nomadisk jakt og fiske der en har flyttet etter flokker av vill rein. Riktignok kjenner vi fra Ottars skrifter fra Troms til den engelske kongen i 892 til at han hadde lært av den samiske befolkning å holde noen få melkerein og kjørerein, men drift av reinflokker begynte først i tiden 1600 – 1650.

Den første lovregulering av reindriftsrettslige forhold fikk vi ved Lappekodisillen av 2. oktober 1751 som var et tillegg til traktaten av 1751 som første gang trakk opp grensen mellom Norge og Sverige i nord. Kodisillen bygger på en forutsetning om at reindriften har et sedvanemessig grunnlag og gir anvisninger om beiteområder, beiterett osv. Reindriften ble i stor grad styrt gjennom dette regelverket frem til lappeloven kom i 1883.

JURIDISK BAKGRUNN FOR DET SAMISKE Grunnlovens § 110 a viser til samene som urfolk i Norge og at deres kultur og levegrunnlag skal vernes om. Bestemmelsen kom i 1988 som en oppfølging av folkeretten internasjonalt og ledd i å bekjempe den langvarige diskriminering av samefolket her i landet. Reindriftsloven (1978 og den nyeste av 2006) fastlegger reindriftens organisering og rettigheter. Den gir samisk reindrift beiterett på over 40% av Norges landareal. Antall personer som arbeider med reindrift i Norge er ca. 2500. I Finnmark ca. 2200. Samlet arbeidsmengde i reindriften utgjør ca. 800 årsverk.

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (Menneskerettighetskonvensjonen) fra 1966 er gjort til norsk lov. I den har art. 27 særlig betydning for samene som fastsetter rett til å praktisere egen kultur, næring, religion og språk og gir vern mot inngrep til hinder for dette. Samisk kultur betyr å bruke naturgrunnlaget. Vernet hindrer ikke gjennomføring av reguleringer og arealinngrep etter den nasjonale lovgivning vi har i dag. ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger (1990) har sentrale bestemmelser bl.a. i § 14 om urfolks rett til å eie og besitte landområder de tradisjonelt lever av og myndighetenes plikt til å identifisere og verne slike områder. § 15 sikrer urfolk rett til naturressurser i deres landområder og at de skal delta i styring og bevaring av disse. I § 34 gir konvensjonen hvert land en rett til fleksibel nasjonal gjennomføring ut fra forhold i det enkelte land.

Finnmark er det fylket som har størst preg av samisk kultur og som har flere kommuner med samisk dominans. Av totalt 19 kommuner har de 4 største i areal et flertall med samisk befolkning; Kautokeino, Karasjok, Porsanger og Tana. – I tillegg er det samisk flertall i Nesseby kommune. Over 95% av fylket var tidligere eiet av Statsskog SF men ble 1. juli 2006 overført til Finnmarkseiendommen (FE). Finnmarksloven ble vedtatt av Stortinget 24.mai 2005 og trådte i kraft 1. juli 2006 med unntak av lovens kap. 5 om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter som trådte i kraft 1.1.2007.

FINNMARKSLOVEN Hensyn som ble vektlagt i lovarbeidet. Det skal ikke forskjellsbehandles på etnisk grunnlag. Det skal ikke lages ordninger som unødig begrenser fylkets eller øvrig allmennhets adgang til bruk av utmark. Finnmarksloven gir ingen styringsrett utover de rammer nasjonale lovverk setter.

I §4 gis Sametinget fullmakt til å gi retningslinjer om hvordan virkninger for samisk kultur av endret arealbruk skal bedømmes. Retningslinjene som skal godkjennes av departementet skal legges til grunn i all saksbehandling av statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter.

Etter § 22 gis bosatte i kommunen og reindriftsutøvere rett til innlandsfiske med garn - laksefiske med fast redskap i sjøen - sanking av egg og dun - hogst av lauvskog og torv-tekt til husbehov. Etter § 23 gis fylkets befolkning rett til jakt på storvilt, jakt og fangst av småvilt, innlandsfiske med stang, molteplukking og uttak av trevirke til husflid. Jordbrukseiendom har beiterett . Etter § 25 har også andre adgang til jakt og fangst av småvilt, stangfiske og multeplukking til eget bruk mot avgift. Da FE vedtok sin nye strategi lanserte de også 4-dobling av avgift på rypejakt for folk som ikke bor i fylket. Det varsler klar endring i adgangen til ressursene i utmarka.

Neste punkt i loven av særlig interesse er kapittel 5 som tar opp følgende: I § 29 opprettes en Finnmarkskommisjon (5 medl.) som skal utrede særskilte bruks- og eierrettigheter til grunn. I § 36 opprettes en egen utmarksdomstol for Finnmark (5 medl.) som skal behandle tvister som oppstår etter kommisjonens utredninger og avgjørelser. Domstolens avgjørelser kan som hovedregel ikke prøves i andre rettsinstanser enn Høyesterett. Kommisjon og domstol vil være på plass før sommeren.

Reindriftsforvaltningen i Alta Det nasjonale Reindriftsstyret Reindriften er en sentral samisk næring i Finnmark Reindriftsforvaltningen i Alta Det nasjonale Reindriftsstyret (7 medlemmer) Sekretariat for Reindriftsstyret fastsetter øvre reintall og distriktsinndeling. Reindriftens områdekontorer 6 Områdestyrer ( m/5-7 medl.) (2 er i Finnmark) Rådgivende for næringen Ledes av reindriftsagronom og utøvende myndighet. Distriktsstyrene (26 i VF og 11 i ØF) Styrer reindriften i distriktet det er 420 driftsenh. i Finnmark)

Det er 4 ”store” spørsmål som ”går igjen” når det gjelder reindriften i Finnmark: Et reintallet i samsvar med beiteressursene slik Stortinget har forutsatt og bedt om å få gjennomført de siste 15 år. Store tap av rein og diskusjon om tapsårsak, særlig rovviltets betydning. Arealinngrep som forstyrrer reindriften, bl.a. kalvingsområdene, trekkveiene og årstidsbeitene. Uønsket motorferdsel vinter og sommer som ødelegger for reindriften ved å skape uro i flokken, erosjon av beiter og reintyveri.

Reintallet for vinterbestand av rein før kalving var 1 Reintallet for vinterbestand av rein før kalving var 1. april 2006 følgende: For Øst Finnmark ca. 85 000 dyr mens sist fastsatte høyeste reintall (1984) var 73 400 dyr. For Vest Finnmark ca. 96 000 dyr mens høyeste reintall fastsatt 2002 var 63 200 dyr For Øst-Finnmark pågår fastlegging av ny distriktsinndeling. Vi ser nærmere på Vest-Finnmark. For Vest-Finnmark er det fastsatt ny distriktsinndeling og reintall ut til sommerbeite! Detaljerte undersøkelser av beitetilstanden viser at reintallet inn til vinterbeite bør settes helt ned til 40 000 dyr!

TAP AV TAMREIN I FINNMARK Stortinget har lagt opp til en regionvis forvaltning av rovviltartene jerv, gaupe, ulv, bjørn og kongeørn. Region 8 omfatter Finnmark som skal ha følgende minstemål for årlige ynglinger. Gaupe skal ligge på 4. Jerv på 3. Bjørn på 6. Overskytende ynglinger kan tas ut ved kvotejakt, eller lisensjakt. Når det gjelder kongeørn regner vi med at det er ca. 1000 hekkende par hele landet. For Finnmark anslås at det høyst finnes 150 par.

Krisevinteren 00/01 hadde vi et prosjekt på overlevelse av reinkalv i to flokker. Begge flokker ble holdt inngjerdet under kalvingen og sloppet etter 1 mnd. For å utelukke rovdyrtap eller andre ”utenforliggende” tapsårsaker: Porsangerflokken som ble vinterforet og ga 90 % kalvefødsler med kalv over 12 kg som i løpet av første kritiske levemnd. Bare ga tap på 5 %. (Simlene var i god kondisjon ved fødselen) Kvænangsflokken ble ikke vinterforet og gikk på kritisk vinterbeite med resultat på under 30 % kalvefødsler. Av kalvene veide 75% under 8 kg, de fleste av disse overlevde ikke. Den vinteren ble det søkt om erstatning for 46.500 rein mens 13 000 ble erstattet. Reineierne anførte at de til sammen bare hadde igjen 28 % av antall fødte kalver. Antall tapt kalv skulle altså være 33.429

MOTORISERT FERDSEL I UTMARK. I Finnmark er det ca. 750 km offentlige barmarksløyper men i tillegg hele 2437 km dispensasjonstraseer som stort sett er gitt i Kautokeino og Karasjok. Det er også et løypenett for snøskuter på 5000 km men minst like mye dispensasjonsløyper. I 2002 ga de 2 nevnte kommunene 1208 dispensasjoner for barmarkskjøring og 4175 for snøskuterkjøring!