Gunnhild Oftedal, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) El-overfølsomhet – utredning om årsaker og mulige tiltak og behandlingsopplegg HiST/AFT-rapport.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Psykologisk ivaretakelse av mennesker med alvorlige nevrologiske tilstander – Erfaringer fra Sunnaas sykehus Fagkonferanse om nevromuskulære sykdommer.
Advertisements

Et rettighetssystem ute av balanse Aksel Hatland Innledning på frokostseminar 10.September 2010.
Rastløse ben Rastløse bein er en plagsom kronisk tilstand
Hva er psykisk utviklingshemming?
Psykiske utfordringer ved MS
Førsteamanuensis/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair
Fysisk aktivitet og helse
Norsk Epilepsiforbund kunnskap, mestring og livskvalitet
Med forskning på timeplanen
Unimed 1 Noe om status for forskning om akuttpsykiatriske tilbud Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling for psykisk.
Prosjekt Skadestatistikk - Bakgrunn Møte i referansegruppen 17. september 2004.
Uke06 Sjette gang MODUL-2: Styringsansvar og systemlojalitet Situasjonsledelse og hvordan forebygge/korrigere de negative utfallene av vedtak og beslutninger?
Helse og sykdomsbegrepet
Prosjekt:Elektronikkbransjen – Julegaver 2013 Prosjektleder: Morten Island Rapport av markedsundersøkelse.
Psykiske lidelser og uføretrygd
Vurdering av statistiske analysemetoder brukt i Læringslabens undersøkelser i videregående skole i Rogaland.
- en nyttig test i demensutredningen?
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Test av skjermer på fergene Horten - Moss
Legemidler, naturlegemidler og helsekost
Meta-analyse Frode Svartdal UiTø April 2014 © Frode Svartdal.
Forelesning SOS1005: Terje Andreas Eikemo
PSY-1002, H05 Metode, anvendelse og behaviorisme Kap. 11, 10 og 9
Kan jeg eller kan jeg ikke?
TRAUMATISERING OG SEKUNDÆRTRAUMATISERING I ARBEIDET
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Placeboeffekter i smerte
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Forelesning Kurs 1.1 Litteratur, se undervisningsplanen
GENERALISERTE SMERTER - fra undersøkelse til behandling
Generelle muskulære plager uten tegn til somatisk sykdom
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Konstruksjoners sikkerhet
”utviklingshemmede som bryter straffeloven" FoU konferansen 3 og 4 juni 2009 Forskning i klinisk praksis Erik Søndenaa, Phd.
GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane. GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane.
Medieanalyser Helse Midt- Norge Oppsummering
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Forskerrekrutteringsbehov i Norge - Framskrivninger til 2020 basert.
SATS PÅ DE ANSATTE! LA DEM FÅ BRUKE SINE FERDIGHETER!
Statistikk på 20 2 timer PSY-1002
Prosjekt og forskningsrapport
EMF og helse Spørsmålet om eventuell helserisiko knyttet til eksponering for 50/60 Hz elektromagnetiske felt startet med Wertheimer & Leepers studie i.
Bærekraftig utvikling - forskerspiren
Hvordan forholder vi oss til stille avvik?
CAKE session no. 7 Skader på hender og fingrer. Siden sist … Vi har nylig avsluttet vår stille avvik-serie, og vi er fornøyde med både form og innhold.
Fastlegereformen - forbedringspotensiale
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
Forskningsrapporten: Sjekkliste (empirisk rapport)
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
Fire problemer Operasjonaliseringsproblemet (måling/begrepsvaliditet)
Induktivt og deduktivt design, metodevalg.
Fire gode vaner som gir effektiv klinisk kommunikasjon
Eksperimentell metode - I
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
Hørselvern Always a Safe Step ahead!.
Testing, måling og forskningsdesign.
Tvangslidelse - OCD Hedalen,
Oppsummering PSY 1000 Våren 2005
Repeterte målinger - analyse av oppsummeringsmål
Innføring til forskningsmetode - fra spørsmål til design
Testing, måling og forskningsdesign.  Hvor får vi vår informasjon om personligheten fra?  Hvordan evaluerer vi kvaliteten på disse målene?  Hvordan.
Forskningsopplegg og metoder
Personlighetspsykologi - PSY 2600
Forelesning 5 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
M.Rø RYGGPLAGER Magne Rø. M.Rø Sykehistorie 55 år gammel sjømann som måtte gå i land pga smerter i beinet (isjias?) for 5 år siden.
Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Håvard Hansen Doktorgradsstipendiat Institutt for markedsføring
Lær mer – vis din støtte til alle som er berørt av demens
Utskrift av presentasjonen:

Gunnhild Oftedal, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) El-overfølsomhet – utredning om årsaker og mulige tiltak og behandlingsopplegg HiST/AFT-rapport nr. 1 2006 Oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet

Innhold Hva er el-overfølsomhet? Elektromagnetiske felt og el-overfølsomhet? Andre mulige forklaringer Hvilke tiltak og behandlinger hjelpe?

Men mange følger ikke ”mønsteret” Mulige stadier Relativt milde symptomer i løpet av arbeidsdagen f.eks. i forbindelse med dataskjermarbeid. Symptomer varer lengre, blir mer intense. Noen får flere symptomer. Noen reduserer eksponeringen for elektromagnetiske felt. Noen få utvikler mer alvorlige helseproblem som fremkalles av mange kiler til elektromagnetiske felt. Sykemeldinger og uførhet kan være konsekvenser. Forsøk på å unngå elektromagnetiske felt kan føre til fysisk og sosial isolasjon. Men mange følger ikke ”mønsteret”

Definisjon på el-overfølsomhet Europeisk ekspertgruppe, 1997: Begrepet el-overfølsomhet er brukt for å betegne et fenomen hvor personer erfarer uheldige helseeffekter mens de bruker eller er i nærheten av kilder eller utstyr som avgir elektriske, magnetiske eller elektromagnetiske felt. El-overfølsomhet kan ikke påvises ved biologiske tester. Men: symptomene og helseplagene er reelle.

Men ingen klar forskjell mellom grup- pene Symptom Ofte gruppert i to hovedgrupper: Primært hudsymptom i ansiktet Stort sett subjektive: kløe, stikninger, varmefølelse Noen ganger: rød hud, utslett - God prognose: mange blir helt friske - Dataskjerm og lysstoffrør er typisk utløsende faktorer Men ingen klar forskjell mellom grup- pene “Generelle” symptom - Hodepine, konsentrasjonsproblemer, trøtthet, smerte fra ledd, muskler, søvnproblem Dårligere prognose: færre blir bedre, få blir friske. Mange utløsende faktorer: bl.a. elektrisk utstyr, kraftlinjer, mobiltelefoner og andre RF-felt-sendere.

Symptom Andre karakteristiske trekk? - symptomene varierer sterkt mellom enkeltpersoner - symptomene varierer mellom ulike land - ingen konstellasjoner av symptom er identifisert som er spesifikke for el-overfølsomme Sammenlignet med friske - de sammen symptomene finnes blant friske - el-overfølsomme har oftest flere symptom enn friske

El-overfølsomhet - elektromagnetiske felt Grunnlag for å vurdere om det er en sammenheng: Kunnskap om mekanismer Epidemiologiske undersøkelser Kontrollerte forsøk Hva må vurderes? Om resultatet er statistisk signifikant (liten sjanse for at det skyldes tilfeldigheter) Kvaliteten på studien Konsistens innen og mellom ulike studier

Mekanismer El-overfølsomhet Biologisk effekt på cellulært nivå Mekanisme ikke kjent Feltene må påvirke molekyler/deler av molekyler Biologisk effekt på cellulært nivå Mekanisme ikke kjent Indikasjoner på effekter El-overfølsomhet Mekanisme ikke kjent Men: Ikke kjente mekanismer er ikke bevis imot en sammenheng

Lavfrekvente (LF) felt: Epidemiologiske undersøkelser Statistisk sammenheng mellom dataskjermarbeid og hudsymptom? - i noen studier - men ikke alle Kan skyldes - LF elektriske eller magnetiske felt - Andre faktorer knyttet til dataskjermarbeid Statistisk sammenheng mellom LF felt fra dataskjermer og hudsymptom? 2 studier: LF felt målt 2 studier: Skjermer med ulike feltstyrke sammenlignet Ingen sammenheng funnet

LF felt: Mikroskopiske hudtester Indikasjon på sammenheng? 2 el-overf (EO) + 13 friske: Hudprøver før og etter eksponering Resultat: EO: Redusert antall av en type immunforsvarceller Friske: Endringer mhp. mastceller Svakheter: - Åpne provokasjoner, ingen kontrolltester uten felt - Få EO forsøkspersoner (Johansson et al 1994, 2001) Ingen statistisk signifikant (SS) sammenheng: 24 EO + 24 friske: Hudprøver før og etter eksponering Resultat: EO + friske: Ingen forandringer i mastceller. Mulig svakhet: Metode ikke ”egnet” til å avsløre forandringer? (Lonne-Rahm et al. 2000)

LF felt: Kontrollerte forsøk Ikke bekreftet sammenheng: 100 EO + kjemisk overfølsomme testet for en rekke frekvenser (også høyfrekvente felt (HF)): Resultat: 16 av 100 EO reagerte på felt, men ikke ellers. Svakhet: Enkelt blinde forsøk Ikke bekreftet: Dobbelt blindt forsøk (samme forskergruppe): Ikke SS sammenheng (Wang et al. 1985) (Rea et al. 1981)

LF felt: Kontrollerte forsøk Ikke bekreftet sammenheng: 20 EO: LF elektriske felt fra dataskjermer redusert ved skjermfilter Resultat: En gruppe hudsymptom noe redusert Ikke bekreftet: 40 EO: Tilsvarende, men mer langvarig forsøk (samme forskergruppe): Resultat: Ingen SS sammenheng: (Oftedal et al. 1995) (Oftedal et al. 1999)

LF felt: Kontrollerte forsøk Tilfeldig sammenheng? 7 EO: Dobbelt blindt forsøk. LF felt fra dataskjermer. Resultat: “SS” sammenheng mellom eksponering for felt og symptom 1 av 10 ulike tester. Svakhet: Med 10 forsøk er sannsynligheten for ett “statistisk signifikant” resultat relativt stor. (Sjøberg & Hamnerius 1985)

LF felt: Kontrollerte forsøk Et ”omvendt” resultat? 53 EO: Eksponert for LF felt om natten. Resultat: Mest opplagte etter netter med eksponering for LF felt Ikke konsistent: EO erfarer at de sover dårligere når de eksponeres. (Mueller 2004)

LF felt: Kontrollerte forsøk Ingen SS sammenheng (Totalt: 282 EO) Antall forsøk Deteksjon av eksponering 11 Subjektive symptom 12 Pupilreaksjon 1 Hjertefrekvens 3 Blodtrykk 2 Hudmotstand (svette) Hudtemp. & -blodstrøm Stresshormoner Hudforandringer Totalt antall forsøk 15 Subjektive Objektive

LF felt: Kontrollerte forsøk Grunn for ingen sammenheng? To forsøk: Samme eksponeringskilde som de EO vanligvis opplevde som årsak til symptomene. Andre forsøk: Vanligvis samme type eksponering brukt. Alle forsøk hvor symptom ble registrert: De fleste EO fikk symptom. Eksponeringen som ble brukt var “feil”

LF felt: Kontrollerte forsøk Grunn for ingen sammenheng? Symptom også uten LF felt! Bakgrunns- nivået for høyt? Minst fire forsøk: Eksponeringen fra andre kilder var redusert og kontrollert. Ett forsøk: Utvelgelse: Bare EO som ikke fikk symptom i forsøksrommet ved åpen test fikk delta videre. Ved tilsvarende blindforsøk uten felt reagerte de ved symptom.

LF felt: Kontrollerte forsøk Grunn for ingen sammenheng? For kort eksponering og/eller pauser mellom De fleste andre forsøkene: Minst 30 min. eksponeringer med minst et døgn mellom hver. Især 4 forsøk

LF felt: Kontrollerte forsøk Grunn for ingen sammenheng? For få forsøks- personer til å påvise en mulig effekt Ikke-SS “beskyttende” effekt oftere enn ikke-SS uheldige effekter.

Høyfrekvente (HF) felt: Epidemiologiske studier Statistisk sammenheng: mobiltelefon og symptom? 3 studies: sammenheng for noen symptom. Kan skyldes - HF elektromagnetiske felt - LF magnetiske felt - Stress eller andre forhold knyttet til mobiltelefonbruk Statistisk sammenheng: HF-sendere og symptom? Enkelte undersøkelser: - registrerte sammenhenger mangler bekreftelse - metodiske svakheter Ingen endelig konklusjon

HF felt: Kontrollerte forsøk Ikke etterprøvd sammenheng 40 EO + 40 friske eksponert for basestasjonssignaler Resultat: - EO + friske: mest ubehag når eksponert for en av tre typer signal. - EO + friske: noen effekter på oppmerksomhet, hukommelse, reaksjonstid etc. Mulig ikke konsistens: - kognitive effekter varierte med signaltype og med var forskjellig for EO og friske. (Zwamborn et al. 2003 ) Må reproduseres

HF felt: Kontrollerte forsøk Deteksjon av mobiltelefoneksponering: 1 forsøk: - 1 EO 100 % rett. - 6 EO flere rette enn gale. 5 forsøk (inkludert et tilsvarende forsøk av Johansson): - Ingen EO i stand til detektere 100% rett. - Flere feil enn riktige svar (Johansson 1995) Minst to forsøk: korte eksponeringer og pauser.

HF felt: Kontrollerte forsøk Symptom og fysiologiske responser - mobiltelefoneksponering 3 forsøk Ingen sammenheng som kan tillegges eksponeringen for: - subjektive symptom - fysiologiske responser (hjerterate, blodtrykk, hudmotstand) (Hietanen et al. 2002, Wilén et al. 2005, Rubin et al. 2006) Svakhet: Tester uten felt alltid som nr. 1 el. 2 i en serie på fire tester. (Hietanen et al. 2002)

Alternative forklaringer? Blinkende lys Statiske elektriske felt and støv Uballanse i det autonome nervesystemet Stress, psykososiale forhold Sykdommer Andre årsaker? Sannsynligvis: Ulike primære årsaker til symptomene

Hvorfor oppleves sammenheng med elektromagnetiske felt? Seleksjonsmekanisme Vi legger merke til og husker best symptom når de opptrer i nærheten til elektrisk utstyr. Forventingsmekanisme (placebo) Når vi forventer et symptom, kan vi få det. - EO får symptom når de ikke utsettes for felt i dobbelt blindforsøk, men ikke i åpne tester. Normal psykologiske mekanismer kan forklare de opplevde sammenhengene med elektromagnetiske felt uavhengig av primær årsak til symptomene.

Opprettholdelse av antakelser Sitat: Psykolog Roger Hagen: http://www.svt.ntnu.no/psy/studiet/forelesninger/vaar-2003/psypro600/roger.hagen-600-1.pdf

Oppsummering - årsaker Mekaniske Statistisk sammenheng Kontrollerte forsøk Samlet vurdering LF felt Ukjent Nei HF felt Ikke tilstrekkelig data Mest nei, men ikke tilstrekkelig Det kan være ulike primære årsaker Normale psykiske mekanismer kan forklare en opplevd sammenheng med elektromagnetiske felt

Åpne kontrollerte intervensjoner Tiltak og behandling Erfaringer Åpne kontrollerte intervensjoner Blindforsøk LF felt + - HF felt Psykososiale forhold Akupunktur Kjemisk løsn. pot. med felt Medikamenter mot psykiske lidelser

Åpne kontrollerte intervensjoner Tiltak og behandling Erfaringer Åpne kontrollerte intervensjoner Blindforsøk Kosttilskudd antioksidanter + - Gruppeterapi samtaler og fysioterapi Kognitiv terapi inklusive stressmestring* 3 forsøk * Behandlingsgruppe og ventelistegruppe av EO sammenlignet

Kognitiv terapi Psykologisk metode som har som mål å - redusere symptomene eller - teste ut pasientens forklaringsmodel Forutsetter ikke at årsaken til symptomene er psykisk Pasienter med andre lidelser som ikke kan helbredes, får redusert symptomene ved kognitiv terapi.

Tiltak og behandlinger Ekspertgruppers anbefalinger EO pasienter må tas på alvor. Tidlig behandling ser ut til å gi best prognose. Medisinske undersøkelser for å påvise/utelukke kjente lidelser. Mulige uheldige fysiske eller psykososiale forhold undersøkes. Generelt ikke redusere eksponering for felt, men være åpen for pasientens initiativ når spesifikke kilder erfares som utløsende for symptom. Når årsak er ukjent: Redusere symptom på grunnlag av erfaringer fra tilsvarende symptom ved andre lidelser. - Stressmestring og kognitiv terapi fremheves. - Pasientens motivasjon er viktig for valg av metode.

Takk for oppmerksomheten!