Senter for helseadministrasjon HLED1101 Innføring i helseledelse og organisering Forelesning 7: Finansiering, ressursbruk og effektivitet Terje P. Hagen Senter for helseadministrasjon Universitetet i Oslo

Finansieringsformer Finansieringssystemet er rammebasert når tjenesteyterens aktivitet ikke reflekteres i inntektsnivået Finansieringssystemet er aktivitetsbasert når inntekten reflekterer variasjoner i aktiviteten

Finansieringssystemet er retrospektivt når tilbyderens kostnader (helt eller delvis) legges til grunn for finansieringen Finansieringssystemet er prospektivt når pris/budsjett er bestemt ex ante

Finansieringstyper Retrospektivt betalingssystem Prospektivt betalingssystem Aktivitetsbasert finansierings-system Rammebasert finansierings-system

Effektene av ramme/aktivitetbasert system også avhengig av enheten som refunderes Enkelttjenester (FFS) Case (diagnosegruppe) DRG Pasient (per capita finansiering/capitation) Aldersjusterte per capitasatser Periode (liggedager)

Viktig å skille mellom mikro- og makro-nivået Mikro: Institusjonsnivå Makro: Helseplannivå (RHF/fylkeskommune) Ulike kombinasjonsmuligheter Aktivitetsbasert (mikro) – a-basert (makro) Aktivitetsbasert (mikro) – ramme (makro) Kombinasjonsløsninger på begge nivåer

B) Erfaringer med alternative finansieringsformer, somatikk Kurdøgnfinansiering 1945 – 1979 Refusjon av en andel av fylkeskommunenes faktiske utgifter til sykehus per liggedag Andelen varierte (70-75% i 1970-årene) Effekter ikke klart dokumentert, men antakelig: økning i produksjon/aktivitet økning kostnader per pasient og betydelig økning i totale kostnader

Rammefinansieringsepoken 1980-1997 Statlig rammefinansiering av f-kommuner Fylkeskommunal rammefinansiering av sykehus Effekter Reduksjon i liggetider Reduksjon i kostnader per pasient(?) Lav vekst i totale kostnader Vekst i primærhelsetjenesten Oljeprissjokk Reformer i videregående skole Køer og lengre ventetider

1987: DRG som kostnadsinformasjon Innfører DRG-kostnadsindekser fra 1987/88 Skal bedre fylkeskommunenes beslutningsunderlag målestokkkonkurranse dvs fylkeskommunene tar hensyn til sykehusenes kostnader ved fastsettelsen av neste års budsjett

Målestokk-konkurranse eller kostnadskompensasjon? Fylkeskommunen fastsetter budsjett (B) Sykehuset setter effektivitet (E) Sykehuset setter effektivitet (E) Tid

Innsatsstyrt finansiering av sykehus 1997- Staten innfører et prisvridende tilskudd til fylkeskommunene Finansieres av rammen + ”friske penger” til meraktivitet Fylkeskommunene viderefører dette til sykehusene Aktivitetsbasert avtaler (”kontrakter”)

Nærmere om utformingen av driftsavtalene/kontraktene avtale med nivå for sykehusenes behandling av pasienter (DRG-poeng), samt sykehusenes inntekter ved inngangen av året fylkeskommunene tilfører sykehusenes de aktivitetsbaserte inntektene løpende basert på produksjonstall ved årsavslutning fastsettes sykehusenes inntekter endelig

Hva ble effektene av ISF? Økt aktivitet i somatiske sykehus 1992-1996: Årlig vekstrate (DRG-p): 2% 1997-2000: Årlig vekstrate (DRG-p): 3,2% Vridningseffekter Noe mellom sektorer (samferdsel) Ikke dokumentert mellom som og psyk Ikke dokumentert mellom ulike DRG-grupper (2002) Senere studier viser effekter av varierende pris-kostnads-marginer Mellom innleggelse og dag-kirurgi Kostnader veltes antagelig over på helse- og sosialtjenesten Kvalitetsreduksjoner Ikke påvist

Variasjon i effektivitet, somatiske sykehus, 1992-2000

Finansiering av annen type behandling i spesh. Poliklinisk behandling Lab og røntgen Psykiatrien Poliklinikk og dagbehandling Innleggelser

Endringer fra 2004? RHFene blir mer sentrale (større fullmakter) Høyere rammeandel – lavere refusjon mellom stat og RHF DRG basert aktivitet Private Poliklinikk Lab og røntgen Separat finansiering for forskning og undervisning