Landbrukskriteriet, og finansiering av landbruksforvaltning

Presentasjon om: "Landbrukskriteriet, og finansiering av landbruksforvaltning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Landbrukskriteriet, og finansiering av landbruksforvaltning
Litt historie Landbrukskriteriet Utgiftsutjamninga Bruk av rammetilskudd Oppsummering

2 Litt historie Landbruksforvaltninga var statlig før 1994. (I hovedsak)
Øremerka tilskudd basert på tidligere omfang. (349 mill 1996 kr) 2004: Eget landbrukskriterium, innført over 5 år 4 kriterier (vekta), tot areal, ant enheter, ant eiendommer og da dyrka mark ISK er landets største jordbrukskommune (da jord og produksjon) 2008: Egen funksjon KOSTRA

3 Forskjell på øremerka og kriterium
Øremerka gir til alle. Kriterium er nullspill, tar fra dem med lav indeks i forhold til folketall og fordeler til dem med høy indeks.

4

5

6 Bruk av rammetilskudd Kommunestyret bestemmer bruk av av midlene. Staten fører tilsyn med at oppgaven blir tilfredsstillende gjort. Levanger og Verdal er begge kommuner med tøffere akkord enn snitt i landet (5-7%). Kommuner med høg skatteinngang og distriktsulemper har bedre akkord.

7 Tall Hvis en oppjusterer 349 mill 1996 kr er det ca 525 mill 2009 kroner. Levanger og Verdals andel av det, målt i andel av landbrukskriteriet, er ca 4,6 og 3,3 mill kroner (2009) Levanger og Verdal ”vinner” 3,9 og 2,6 mill kr i nullsumspillet i utgiftsutjamninga Budsjettet for 2010 for enheten er ca 4,5 mill kr, inkl overhead anslag 5 mill kr.

8

9

10 Oppsummering Kommunestyret bestemmer over frie midler
Vi har tøffere akkord Vi ”får” beregningsmessig 1,5-3 mill kr mer enn vi bruker til landbruk. Større forskjeller kriterium/kostnad i andre sektorer, barnevern (likt 0,96), sosial.(L 0,86,V0,88) ISK sørger for at effekten kan tas ut forsvarlig.