De store spørsmål i sluttkapitlet u Grad av diversitet/konvergens u Kausalprosesser bak dette u ”A mix of convergence and old and new convergence –Kan det sies stort mer uforpliktende? u Hvilke modeller har vi? –Kapitalismeform –Partisystem –Velferdsstat –Grad av likhet?

Kapitalismeform u Alle har skillet mellom CMEs og LMEs inne, ikke sant? OK, Rask repetisjon: »Markeder over alt versus koordinasjon og frambringelse av kollektive goder (som læringeordninger, standarder, gjensidig lojalitet, lønnsmoderasjon osv gjennom) u Arbeidsgiver og produsent organisasjoner u Fagforeninger u Typen av eierskap u Her presiseres det to skiller vi har lagt mindre vekt på hittil –Skillet mellom sektor- og nasjonalt koordinerte CMEs –Skillet mellom disse to på den ene siden og gruppekoordinerte CMEs på den andre siden

Historiske røtter bak, og ”elective affinities” mellom systemer u LMEs –Tidlig oppløsning av laugsystemer –Mangel på andre skillelinjer enn den økonomiske –Utviklet klare liberale partier –Politisk strid sentrert rundt fordelingsspørsmål knyttet til eiendom og inntekt –Liten anledning til å politisere andre tema (kulturelle f.eks). –Jeg savner en forklaring av valgsystemet her! –Residual velferdsstat etablert på liberale vilkår – hvorfor det? –Individualistisk kultur

Nasjonalt koordinerte CMEs u Hegemoniske arbeiderpartier med sen(ere) industrialisering som bakteppe u Konkurrerer med en fragmentert høyreside (delt av bonde-spørsmålet) u Åpner for allianse mellom arbeidere og småbønder om universelle ordninger u Egalitære og kollektivistiske prinsipper har stått sterkt u Service intensive og stor offentlig sysselsetting, kvinne sysselsetting u Økonomi grunnleggende politisk konfliktlinje, men velferdsutbyggingen på 70-tallet åpnet for andre konflikter (post-industrielle?) kvinnesak, demokrati, kultur osv? (SV)

Sektorkoordinerte CMEs u Laugsvesen i behold pluss religiøs skillelinje u Gitt en tre-parti struktur med verdslige liberale og sosialister på hver sin side av et kristelig parti u Klassekompromiss med kristlig-demokrater i sentrum u Gir en statuspreserverende, men omfattende velferdsstat som komplementerer den sektorkoordinerte økonomien u Overføringsintensiv velferdsstat

Problematisering av konvergensbegrepet u Alle ligner mer på en etablert modell? u Alle nærmer seg noe felles som er nytt? u Bevegelse i samme retning (retningskonvergens) eller redusert avstand (nivåkonvergens) eller begge deler? u Liberalt, mixed eller CME-aktig? u Periodisering kan hjelpe oss her Golden age – retnings men ikke nivå konvergens i retning CME Fumbeling mer retnings-konvergens så path dependency LME konvergens eller mer path dependency?

Mot en felles best practice, lite sannsynlig fordi: –Ikke perfekt konkurranse –Ulike nasjonale likevekter –Kognitive forskjeller –Ulik vilje til å liberalisere –Ulike maktforhold på nasjonalt nivå

Hvilke konvergenskrefter finnes tross alt? u Teknologi, handel og finansiell liberalisering på en gang, gir: –Fordel for de med høy utdannelse –Fordel for service framfor trad. Industri –Hierarkiske, brede interesseagregeringsmaskiner taper terreng –Saksspesifikke og smale vinner –Skille mellom liberale, kulturkonsumerende eliter og fremmedfiendtlige tapere i den nye økonomien? Forklarer denne verdens høyre og venstreradikale partier –Inntektsdannelse fragmenteres i nasjonalt koordinerte CMEs – går mot sektormodeller