VARDAL UNGDOMSSKOLE Utnevnt til demonstrasjonsskole i 2002/2004 Utnevnt på nytt i 2004/2005.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

Vurdering for læring.
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
PROSJEKTARBEID I LÆRERUTDANNING, VIDEREGÅENDE OG I GRUNNSKOLEN
Arbeidstid skole Regionale kurs høsten 2012.
Av Oda, Magnus, Elfrid og Siw-Anita
Fra fem på rad til et mangfold av læringsarenaer……
Velkommen til foreldremøter for Vg1 Lærelyst for livet: Det beste i hver enkelt. MESTRING ENGASJEMENTRESPEKT.
MÅL FOR 2011/2012 Nattland skole skal være en lærende organisasjon
Veileder i vurdering i musikk - introduksjon
Vurdering for læring på Linderud skole
VELKOMMEN TIL VIK SKOLE
Praksislærermøte GLSM-praksis
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
Arbeidstidsavtalen SFS 2213
SKOLEÅRET Vurdering For Læring
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
Lektor 2 på Vardal ungdomsskole 5. mars Lektor 2 - ordning Fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv utenfor skolen deltar aktivt i undervisningen.
Forside/oversikt Fag / tema Sosial kompetanse, Norsk og KRL Trinn
Elevundersøkelsen 5. – 7. trinn Motivasjon og innsats Vår 2011Vår Motivasjon (interesse for å lære) Grønn 1.2 Innsats Grønn 1.3 Lyst.
Prosjektledersamling oktober Holmenkollen Kommunenes erfaringer Våren 2012.
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
JORDE SKOLE -Pilotskole, barneskole og IKT.
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
Time vidaregåande skole
Organisering og arbeidet i kommunene
Vi jakter på mulighetene
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Fellesmøte – mandag Oppdatering – OTH-prosjektet –Begrepsinnlæring (Solveig) –Digitale mapper – arbeidsmappe – sluttmappe (Åshild) –Skriverammer.
OTH prosjektet Inger Langseth Program for Lærerutdannning Inger Dolmset Moan Åfjord videregående skole.
LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
PORTEFOLIO Ekrom skole.
Læring gjennom arbeid, engasjement og trivsel. Dersom skolen skal fungere godt forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene.
Profilfag Tilpassa opplæring på Blindheim ungdomsskole.
Berit Bratholm BREDBÅNDSPROSJEKTET DIGITALE MAPPER OG SAMARBEIDSLÆRING.
1-10 skole med 135 norske elever og ca 40 fremmedspråkselever.
Foreldrenes og elevenes nettverk i Bergen kulturskole
Mandal videregående skole - vi bryr oss ”Hospitering på videregående skole” - utprøving av utdanningsprogram. Et samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående.
FLÅ SKOLE OMORGANISERING AV SKOLEDAGEN Gjeldende fra skoleåret 2014/2015.
Overgangsprosjektet – NY GIV
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Velkommen til Godlia skole Skolestart Skolens visjon: "Et trygt sted å være og et godt sted å lære"
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Lokal arbeidstidsavtale
Tilpasset undervisning PPT – sakkyndig vurdering og veiledning
Hop ungdomsskole/Bergen kommune
Maria Tindberg.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
MER PERSONLIG ØKONOMI I SKOLEN Idar Kreutzer, 20.august 014.
Temamøte 10.trinn Velkommen v/ rektor Bjørg Tørresdal Sang Spesielt for 10. trinn v/ avdelingsleder Bjørg Boneng Eksamen – muntlig og skriftlig.
1 Innovasjonssamling Spesialundervisning – Tilpasset opplæring Innovasjonssamling
Grunnskole for voksne. Opplæringsloven Alle som har behov for opplæring i grunnskolefag, kan få slik opplæring gratis i sin kommune Det er mulig å få.
Om TPO: Utdrag fra artikkel Berit Bratholm:
Per Håvard Frilund Orientering Åndalsnes ungdomsskole Onsdag
Innføringstilbudet for flerkulturelle elever med kort botid i Norge
Hole ungdomsskole Visjon: TRYGG, KREATIV OG UTVIKLENDE FOR ALLE.
«Utviklende læring i matematikk»
Vardal u-skole / Skolebesøk
OBSERVASJON av tolærertimer
Et menneske forstår et begrep, en ferdighet, en teori eller et kunnskapsområde når hun eller han er i stand til å bruke det riktig i en ny situasjon. Blyth.
IKT for læring Mattias Øhra.
Foreldremøte 10.trinn
Fokus på matematikk Skien kommune hadde i årene frem til 2013 svake resultater i matematikk Kommunene satte derfor i gang en felles satsing for å løfte.
«Alle med» Skåredalen skole
RSK MIDT-FINNMARK RGO-gaska Finnmárku AOKY-keski Finnmark
Jeg vet Voldsforebyggende opplæring
Utskrift av presentasjonen:

VARDAL UNGDOMSSKOLE Utnevnt til demonstrasjonsskole i 2002/2004 Utnevnt på nytt i 2004/2005

Demonstrasjonsskole 2002/2004 Utnevnt som demonstrasjonsskole på bakgrunn av følgende kriterier: Organisert fleksibilitet Matematikk Bygg

Forsøksvirksomhet 2002/2004 I disse to årene har skolen drevet forsøk og søkt dispensasjon fra: Opplæringslovens § 8.2 og §8.3 om klassetilhørighet og årstimetall Forskrift 1-4 om avvik fra strekpunkter i L-97

Demonstrasjonsskole 2004/2005 Utnevnt som demonstrasjonsskole på bakgrunn av at: Skolen bruker nye modeller som gir elevene helhet og sammenheng i opplæringen. Skolen opererer med fleksibel bruk av rammetimer, og elevene har frie arbeidstimer og fleksitid. Det er varierende størrelse på elevgruppene.

Organisert fleksibilitet 1.Tverrfaglig temaårsplan 2.Målstyrte årsplaner 3.Ansvarsfordeling etter spisskompetanse 4.Behovsprøving 5.Organisering av tid 6.Tilpasset undervisning

1.Tverrfaglig temaårsplan Målene i L-97 satt i tverrfaglig sammenheng. Periodisering Elevmedvirkning Elevene lager neste års forslag allerede våren skoleåret før Styrende for årsplanene i de enkelte fag Helhet og sammenheng i lærestoffet

2. Målstyrte årsplaner Ikke uke-/årstimer Målene i L-97 styrer: Elevene skal Lære Arbeide med Få erfaringer med Ha hørt om... osv...

3. Ansvarsfordeling etter spisskompetanse Hovedlærere i alle fag (fagansvarlige) Fordeler tema etter spisskompetanse Innen fag Tverrfaglig Metodekompetanse Annen spisskompetanse IKT, sosial kompetanse, spes.undervisning, verksted m.m.

4. Behovsprøving Målorientert undervisning ØNSKEBOKA Hvor mye tid?? Hvor store grupper? Bemanning? Hensiktsmessig tilstedeværelse Behov for å frigjøre tid til elevsamtaler, retting m.m. Timeplaner legges etter behov, ut fra årsplaner og tema

5. Organisering av tid Ikke faste timeplaner Timer settes inn etter behov Trinnet lager nye timeplaner fra uke til uke Variasjon “Tradisjonelle” timer Tverrfaglige arbeidstimer “Styrte arbeidstimer” med økt lærerbemanning Verksted Kurs Fleksitimer

6. Tilpasset undervisning Tilpasninger i klasserommet Behovsprøving Løyper/veier Arbeidsplaner Oppgaver Gjennomgang Arbeidsmåter Alternative opplegg Kantine Utplassering M.m. Kurs

ARBEIDSPLANER Deles i nivåer/veier: 1.Nivå 1 (blå) Hente informasjon, konkrete spørsmål/svar, strukturert 2.Nivå 2 (gul) Bruke/tolke informasjon, essey-/langsvar 3.Nivå 3 (rød) Bruke/tolke informasjon, egen refleksjon og vurderinger

Tverrfaglige temaoppgaver Utarbeides ift hovedtema Mye tilpasning/differensiering i selve oppgavene Lages også i flere nivåer/veier Ofte case-pregede oppgaver som ligger nært opp til PBL (problembasert læring)

SKOLEBESØK For nye avtaler kontakt: Tidligere prosjektkoordinator Frode Søbye Tlf.: Rektor Vinjar Borge