Ny etterutdanning i elevvurdering Nils Ole Nilsen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Orientering om felles rammer og innhold i fagskoleutdanningen i helse- og sosialfag Aud Larsen Leder NUFHS.
Advertisements

Barnevernkonferansen 2013 Union Hotell Geiranger 18
ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
Lederperspektiv på prosjektet, Framtida nå, les og forstå
1 Etterutdanningstilbud ved PLU Organisering av arbeidet •Prosjektgruppen for elev- og lærlingevurdering ved PLU •Planen ble utarbeidet av fagansvarlig/i.
Pedagogikk 102 Våren 2008 Arbeidskrav og vurdering.
Nokre prinsipp •Modulbasert og studiepoenggivande som hovudprinsipp •Fleksibilitet •Praksisnært Studiepoeng ved obligatorisk frammøte og gjennomføring.
ENTREPRENØRSKAP FOR LÆRERE OG SKOLELEDERE Videreutdanning 30 studiepoeng Entreprenørskap i skolen Entreprenørskap er et utdanningsmål og en opplæringsstrategi.
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte NFK / Høgskolen i Bodø Merete Hassel, Bodin vgs.
Målsetting Gjennomføre et handlingsrettet program for å styrke konkurransekraften til handels- og servicenæringen i kommunane Askvoll og Hyllestad.
Barns språkutvikling og språkarbeid i barnehagene
Barns språkutvikling og språkarbeid i barnehagene
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Rapport - bedrift Sammendrag Innholdsfortegnelse
Seminar fagartikkel Pedagogikk uke 1 AU1.
«Samhandlende lederskap for tjenester til utsatte barn og familier»: Hvem, hvordan og hvorfor? Hans A. Hauge Høgskolen i Telemark.
Ungdomstrinn i utvikling
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
Prosjektarbeid Prosjektarbeid er et deltakerstyrt teamarbeid som skal gjennomføres innenfor en avgrenset tidsperiode - en pedagogisk arbeidsform hvor studenter.
Student ved UiAs lærerutdanninger 14. november 2013 Rådgiver Connie Goul.
24. mars 2009Stokmarkneswww.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Lærende nettverk og nasjonale.
Kompetanseutvikling i regi av Høgskolen i Hedmark Prosjekt: Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk – likeverdig opplæring i praksis.
HiAk - RFF Intensjonsavtalen mellom RFF og HiAk har materialisert flere handlinger. Det skal arbeides med flere prosjekter innenfor: PPU – planlegge oppstart.
Didaktiske analysekategorier
Organisering og arbeidet i kommunene
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
Erfaringer fra HiL ulike samarbeidsprosjekter innen vurdering 3 hovedmodeller Etterutdanning Veiledning av team Undervisningsrekke.
«Lese og løse oppgaver»
Kari Jølle TIDLIG INN I PROSJEKTET VÆRT MED I PROSJEKTGRUPPEN VÆRT MED I ARBEIDSGRUPPEN I NAMDAL «FAGBREV PÅ JOBB»
FAGERLIA VIDEREGÅENDE SKOLE: PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID
Praksiseksempel fra Lørenskog
ELEVVURDERING Skedsmo kommune Dag 1: Kursleder: Mona E. Flognfeldt, Høgskolen i Oslo.
Læringsmål for PECOS Prosessen og innholdet Anne Julie Semb Programleder PECOS.
Fagartikkelen Arbeidskrav for å få gå opp til muntlig eksamen våren 2009.
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Veiledning av nyutdannede i videregående skole Noen tanker med utgangspunkt i gruppeveiledning.
Vurdering for læring Camilla Wiig, uke 43 og
Om å skrive fordypningsoppgave i pedagogikk
Eksamen i Pel. GLU Mattias Øhra og Camilla Wiig.
Vurdering for læring Camilla Wiig, 3.nov.2011.HIVE.
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
Ungdomstrinn i utvikling 1. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett:
Velkommen til samling for regionsledere Nyheter fra Utdanningsdirektoratet (skoleutvikling, etter- og videreutdanning): Ungdomstrinnsatsning Mulig videreføring.
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
Kunnskap for en bedre verden Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Bjørn Sortland EiT-leder.
Udir Lokalt gitt muntlig eksamen Sist endret: Endret 20. mars 2014 Vi har presisert en formulering to steder i rundskrivet. Tidligere sto det at.
Velkommen til basiskurs i universitetspedagogikk Undervisning og forskning er primæroppgavene til vitenskapelig ansatte i høgere utdanning.
Elektroniske mapper som arbeids- og evalueringsform Anders Tveit, Institutt for samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI
Pilotering av tilsyn Introduksjonsprogrammet Gro Sevheim, rådgiver
Arbeidet med prosjektskissen
Rammer for presentasjon av FoU -arbeid
Fordypningsoppgave Håkon Swensen 5. mars 2014
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Miljø for kommunikasjon i klasserommet B – Samarbeid
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Skoleutvikling B – Samarbeid
Miljø for kommunikasjon i klasserommet B – Samarbeid
Rammer for Marte Meo instruktørutdanning
Skrive 30 poengs masteroppgave i forvaltningsinformatikk
Sykepleiefaglig veiledning når tiden er knapp og behovene store
Matematikklæreres profesjonelle utvikling B – Samarbeid
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Prinsipper for ambisiøs matematikkundervisning B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Ny etterutdanning i elevvurdering Nils Ole Nilsen

Hva tror vi på når det gjelder organisering? Skoleeiers deltakelse Skoleleders deltakelse Prosjektgrupper – (skoleeier, skoleledere, høgskole) – avtale strategi for etterutdanninga og gi tips til hvordan arbeidet med elevvurdering ved den enkelte skole kan gjøres – aksjonslæring og erfaringslæring – utvikling av skolens vurderingskultur Deltakelse på samlinger: – Minst to fra hvert team samt leder Oppgaver mellom samlinger – Oppgaver knyttet til egen praksis – Tid til å starte på arbeidet med oppgaven på samlingen – Teoristudier Erfaringsdeling – tid til innspill på presentasjonene Veiledning ute på skolene

Organisering: En startdag som avsluttes med en oppgave. – Alle deltakere har med en problemstilling de vil jobbe videre med Deretter tre halve dager med erfaringsdeling (noen skoler plukkes ut til å presentere egne erfaringer), nytt faglig påfyll og pålagte oppgaver i mellomperioden. Skolevis jobbing med pålagte oppgaver – veiledning Etterutdanningen avsluttes med en femte og siste dag med erfaringsdeling som varer en hel dag. Denne dagen er åpen for flere deltakere – andre skoler? Møte med prosjekt -gruppe

Innpass i studieprogram Innpass i det nye pedagogikkfaget i grunn- utdanningen Innpass i PPU Modul i master i tilpasset opplæring (10 stp)

Moduloppgave - eksamen Hver deltaker bør velge minst ett område de vil utvikle seg på og som er utgangspunktet for oppgaven til den enkelte mellom samlingene/veiledningssamtalene. Deltakerne bør forplikte seg til å gjøre noe skriftlig arbeid/oppgaver mellom samlinger/møter med veileder med utgangspunkt i egen vurderingspraksis.

Avsluttende moduloppgave - mastermodul Kriterier for å få godkjent modulproduktet – Studentene skal gjennom arbeidet med modulproduktet dokumentere at de kan formulere en klar problemstilling innenfor et avgrenset tema som har tilknytning til innholdet i teori om elevvurdering og egen praksis, og begrunne valget viser selvstendighet i forhold til både erfaringsmateriale og innhentet materiale (teoristudier og/eller egen datainnsamling/undersøkelse) kan drøfte sammenhenger mellom faglige/teoretiske perspektiver og praktiske konsekvenser som gjelder skolens forhold til ulike typer omgivelser viser kunnskaper om og innsikt i elevvurderingens faglige temaer og bearbeide disse på en selvstendig måte