Et aksjonsforskningsprosjekt på vei…… ”Lære og lede i praksisfellesskaper” 2007-2009 Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Advertisements

Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Forventninger og videre arbeid…...
ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø.
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Vurdering for læring V/ Trude Slemmen Wille
IKT i Vurdering for læring 3. oktober 2012
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
NES VIDEREGÅENDE SKOLE
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
 Hvordan kan skolens ledelse bidra til lärernes og sin egen profesjonelle utvikling gjennom aksjonsforskning? Av Else Stjernström, Universitetet i Tromsö,
Lederperspektiv på prosjektet, Framtida nå, les og forstå
Partnerskap i praksis Samarbeide om praksisopplæringa i lærerutdanninga – en utviklingsmulighet for høgskole og praksisskole Høgskolen i Volda Roy-Asle.
Skoleledelsens rolle og betydning
Skrivestien.
Den lærende skolen- en forutsetning for skoleutvikling
Dialogen som pedagogisk verktøy
Kompetente barn og unge
Den autentiske læringsdialogen
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Læreryrket – en viktig og krevende profesjon
GNIST og Ungdomstrinns-satsingen VFL-samling Susanne Lavik
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Velkommen til Fylkesmannens fagsamling 29. og 30. oktober 2013.
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
Kunnskapsstatus Hva sier forskningen? 1.amanuensis Kjell-Arne Solli.
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
24. mars 2009Stokmarkneswww.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Lærende nettverk og nasjonale.
Kompetanseutvikling i regi av Høgskolen i Hedmark Prosjekt: Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk – likeverdig opplæring i praksis.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
Gjennomføring av prosjektet Unge & Rus ved Skjervøy ungdomsskole
Elever som forskere i naturfag – ElevForsk
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Bruk av IKT i undervisningen Innlegg på fakultetets undervisningsdag Stein Dankert Kolstø, IPP.
Skolen som lærende organisasjon – utopi eller mulighet?
Erling L. Barlindhaug Avd.direktør, KS-Utdanning
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Bjørn Overland Dialogen betydning i kvalitetsvurdering Nasjonal konferanse for kvalitetsvurdering Hafjell: 15 – 16 januar 2009.
Praksiseksempel fra Lørenskog
Inger Langseth Rita Riksaasen Martin Meland Program for Lærerutdanning PP-tjenesten Fosen.
Med kikkerten for det blinde øyet? Innlegg på nHS’ prosjektledersamling Hallgeir Gammelsæter.
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Språk og leseveilederutdaning Turid Weiby 2009
”The Innovation Process” by Keith Pavitt -Innovasjon i store moderne bedrifter.
Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Om TPO: Utdrag fra artikkel Berit Bratholm:
Hvordan bygge bruer der det er skjær i sjøen? Alta 27. februar 2014
Kåre J. Straume Skuleleiarmøte KUNNSKAPSLØFTET REFORMARBEID I RAUMA 2006.
Kartlegging av skolens praksis. I hvor stor grad mener du at lese- og skriveopplæringen ved din skole kjennetegnes av at lærerne: 1. … motiverer og engasjerer.
Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole.
Kontekst: Kompetanseprogram i Familiestøtte Utviklet ved KoRus-Øst. Igangsatt Målgruppe: Tjenesteutøvere og ledere innen rus og psykisk helse i kommuner.
Dmmh.no Ledelse av personalets læring og barns læring – TO SIDER AV SAMME SAK? Kari Hoås Moen
Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Torbjørn Lund, Universitetet.
Kompetanse for mangfold
Teoriens rolle - analyse
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Skolebasert kompetanseutvikling
Kommunens videre planer for satsingen Skoleeiere og skoleledere jobber sammen Workshop Ungdomstrinn i utvikling Pulje 4, 1. samling Våren 2016.
Utdanning som sprenger grenser
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Livet er praktisk, det gjelder også vår kristne tro.
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse
Skolebasert kompetanseutvikling
12. Organisasjonsutvikling
12. Organisasjonsutvikling
Utskrift av presentasjonen:

Et aksjonsforskningsprosjekt på vei…… ”Lære og lede i praksisfellesskaper” Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø

Skolereformer og oversettelser; hva trengs av kunnskap?  Kunnskap om reformer og skoleutvikling  Kunnskap om arbeidsplassen som læringssted for lærere, ledere og elever (en lærende organisasjon)  Kunnskap om å lede reformarbeid  Kunnskap om å strukturere læringsarbeid

 4 forskere  4 kommuner  120 ledere fra skole, fritids og barnehager

Forskningens nedslagsfelt  Dialogkonferansene Hvordan organisere kommunikasjonsmønstre som ivaretar teori og praksis?  Nettverkene ; Hvordan skjer kunnskapsutvikling i nettverk?  3 skoler Hvilke spor kan vi finne i skolene ?

Premisser for dialogkonferansene  Erfaringens gyldighet  Dialogens betydning  Skrivingens nødvendighet  Strukturens absolutthet

 En form for konstruktivistisk læringssituasjon; å utvikle en praksis som engasjerer deltakere i en kontinuerlig dialog med andre, der nye ideer dukker opp, uavhengig av teori eller ideologi utviklet i forkant

KOMMUNIKASJONSFØNSTER Teori Begreper og modeller Diskusjoner som kobler begreper og modeller til handlinger i praksis Berettelser om egne handlinger, Refleksjon og nye planer Konkretisering av god praksis Konkretisering av kritisk praksis PLENUMPLENUM GRUPP ER PÅ TVERS GRUPPE R FRA ARBEIS PLASS

Når teorien skaper et kritisk blikk  -Vi må gå tilbake og se på oss selv, arbeidet vårt og hva vi har gjort. Vi har vært for instrumentalistiske når vi har arbeidet med reformen. Vi må tenke annerledes/på nytt.

Dialogkonf. som refleksjonsarena SnakkeLese Skrive Perspektivere Struktur, fokus Kritisk blikk