Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen Guri Rørtveit Professor dr. med. Institutt for samfunnsmedisinske fag

Johanne, 83 år KOLS Diabetes Osteoporose Hjerteinfarkt Hjertesvikt Deprimert i perioder Blodpropper; marevanbehandling En typisk pasient i allmennpraksis

Allmennmedisin er karakterisert av Bredt sykdomspanorama Høy kompleksitet Stor usikkerhet Begrenset støtteapparat Del av kommunehelsetjenesten – organisatorisk og medisinsk-faglig frittstående i forhold til foretakene

Samhandlingsreformen sett fra: Helse- og omsorgsdepartementets ståsted – Gode og helhetlige tjenester – Økonomisk bærekraft Primærhelsetjenestens ståsted – Ivareta folks behov på en god måte – Anerkjennelse som helsetjenestens grunnmur – Få den nødvendige støtte: faglig, organisatorisk og økonomisk Universitetenes ståsted – Endring av utdanning – Strategi for forskning

Hvilke krav stilles til universitetene? 1. Utdanning

«Spesialisthelsetjenesten og utdanningsinstitusjonene må i større grad tilpasse seg kommunenes behov» Utdanne leger som har – Samhandlingskompetanse – Vurderingskompetanse – Evne til å arbeide tverrfaglig – Bedre kompetanse i samfunnsmedisin og folkehelsearbeid En større andel av legene skal jobbe i kommunene og må utdannes med dette formål

Hvordan? Vurder studieplanenes innhold – Styrke vekten på folkehelse, forebygging, samfunnsmedisin og allmennmedisin – Endre den sykehusbaserte utdanningen Utvikle det pedagogiske formatet – Langt mer fellesundervisning Utvid studiearenaene – Bruk sykehjemmene! – Flere og lengre praksisperioder i allmennmedisin – Andre kommunale arenaer -> tverrfaglighet Ny stortingsmelding om utdanning

«Blant annet skal medisinstudentene i større grad ut av sykehuset og utplasseres i primærhelsetjenesten tidlig i løpet av studiet. Det er behov for mer helsepersonell i primærhelsetjenesten.»

Hvilke krav stilles til universitetene? 2. Forskning

Departementet foreslår imidlertid en ny lovbestemmelse som gir kommunen et medvirkningsansvar for forskning.

«Dekanmøtet i medisin foreslår en regulering av samarbeidet mellom kommuner og forskningsinstitusjonene.» «Departementet mener imidlertid at kommunene bør står fritt til selv å vurdere hvordan medvirkningsansvaret til forskning skal organiseres og videreutvikles. Det foreslås derfor ikke en lovfesting av samarbeid om forskning (…) mellom kommuner og universitets- og høyskolesektoren eller øvrige forskningsinstitusjoner.» Lovfester plikt til å omtale forskning i de lokale samarbeidsavtalene mellom helseforetakene og kommunene!

Universitetene kan likevel velge en offensiv strategi Kommunene får en lovfestet plikt til å medvirke til og tilrettelegge for forskning Forskning i primærmedisin må utvikles: – Øke fleksibilitet for forskere som også er klinikere – Kombistillinger kommunehelsetjeneste/universitet – Bidra til å utvikle strukturer for allmennmedisinsk forskning – Tilrettelegge for dobbeltløp for ph.d.kandidater

Andel leger med doktorgrad

Utvikling av allmennmedisinsk forskning senere tid 2006: Fire allmennmedisinske forskningsenheter Basisfinansiering 2011: 12,8 mill. til fordeling 2005: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Bergen) 2005: Nasjonalt senter for distriktsmedisin (Tromsø) 2006: Antibiotikasenteret for primærmedisin (Oslo) Alle opprettet via tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet 2007: Allmennmedisinsk forskningsfond opprettet av Dnlf

Samarbeid med kommunene om undervisning og forskning: Hvilke utfordringer står vi overfor?

Strukturelle utfordringer – 430 kommuner, 4000 fastleger – Mangler infrastruktur for klinisk forskning – Mangler tilgang til data – Mangler primærmedisinsk register – Trenger utvikling av forskningsnettverk Økonomiske utfordringer – Fastlegene kan få undervisningsplikt, men dette må finansieres Kulturelle utfordringer – Forskning må ledes fra de allmennmedisinske forskningsinstitusjonene – Kommunehelsetjenesten er en selvstendig tjeneste

Råd Etabler strukturer og avtaler – selv om det ikke er lovpålagt Vær innstilt på høy fleksibilitet Ha konkrete tilbud å gi og krev konkrete leveranser tilbake Ha respekt for kommunehelsetjenestens vilkår og arbeidsformer Bruk de allmennmedisinske forskningsmiljøene som kjenner forholdene!

God primærhelsetjeneste er viktig ”Today, the disproportionate focus on hospitals and sub- specialization has become a major source of inefficiency and inequality” Universitetene kan bidra til en styrket primærhelsetjeneste – hvis de vil!