Støyveileder – innspill fra Statens vegvesen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Advertisements

Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF
Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
Krav til sikkerhet ved brann i kap
Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver Årsmøte Støyforeningen 15.mars 2012 Støyhåndtering etter plan- og bygningsloven.
Rusmiddelbruk hos pasienter med tidlig bipolar lidelse
Å opprettholde et godt immunforsvar
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP, NTNU
Fysisk aktivitet og helse
Luftegårder til okser i økologisk kjøttproduksjon
E16 Sandvika – Hønefoss Strategier og planer
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Test av skjermer på fergene Horten - Moss
Marianne Dahlum Helsesøster
Klikk for å redigere undertittelstil i malen STØY Temamøte: Hvordan skal Oslo kommune revidere sin handlingsplan mot støy Ratab-Ul-Lissan Malik Statens.
Praksis, metode og effektevaluering av Samhandlingsteamet i Bærum
Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Husbanken 22. Juni 2011 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning.
TEMA I HELSEFREMMENDE LIVSSTIL
TEK kap. 11 Sikkerhet ved brann
Støyberegninger fra planlagt regionalt motorsportsenter i Haltdalen
Seminar 3.februar 2009 Strategisk Støykartlegging og Handlingsplaner Atle Stensland, 3.februar 2009 Datterselskap av Ingemansson Technology AB Strategiske.
en viktig årsak til sykelighet og død hos en rekke pasienter med
Støysonekartleggingen i Trondheim
Sotrasambandet, og Tjønnveien Borettslag.
God oppvekst – styrket satsing på barn og unge i Sande og Vestfold
Hva bør en støyfaglig veileder ta opp
Folkehelsestatistikk – muligheter, hensyn, begrensninger
Energi og miljø høgskolen i oslo Prosjektoppgaver og vurdering av Høgskolelektor Bente Hellum.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Kristiansand ,8 og senere I gymsal I klassen I grupper.
1 1 Møte med Statens vegvesen Vegdirektoratet 2. mai 2007 Tilbakemeldinger fra drift- og vedlikeholdsutvalget i EBA Kjell Inge Davik.
Bilkø til evig tid. Stavanger, 5
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Forekomst av Diabetes.
Innsigelsesinstituttet
Hva er problemet og hva gjør vi med den?
Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning.
Hjerneslag i Norge i dag
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på:  Foreldremøter  Skolens hjemmeside  Epost til foreldre  På ”classfronter” eller.
EU-støykartlegging og kommunal handlingsplan mot støy Oslo torsdag 6
Handlingsplan mot støy i Oslo kommune
Skjemaendringer i systemer bestående av XML-data i relasjonsdatabaser Høgskolen i Gjøvik Master i Medieteknikk, Marianne Brattrud.
Pilotprosjekter – hva er lov og hvordan går man fram?
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
Problemstillinger og metodebruk i utvalgt masteroppgave
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
KVU for kryssing av Oslofjorden
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Aktivisering av Vestby sentrum
Definisjon av ulike HMS-begreper
Sykdommer knyttet til livsstil
Hva er viktig for elevers læring?
Etapper på veien Inspiria Science Center, Sarpsborg Støy i planleggingen - Ulf Winther, Norsk forening mot støy Byfortetting og gode boligmiljøer:
Kurs høsten 2015 Praktiske opplysninger om kurset: Kurset blir ledet av godkjente kursledere. Kurset går over ganger og varer i 2 ½ time. Det er.
Forsøk med salting Faktabok om salting og Ph.D-studium Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet.
Forvaltningsplanen er sektorovergripende og skal bidra til å styre og samordne både vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser.
Statusoppdatering for planleggingsarbeid
Fremtidig budsjettutvikling ved UiS
Kapittel 1 Helse og sykdom
Kilde: Ragnar Grøsfjeld
Eiendomsforvaltning Kort introduksjon til modulen.
Tiltak for utvikling av ferjemarkedet på lang sikt
Utskrift av presentasjonen:

Støyveileder – innspill fra Statens vegvesen Ingunn Milford Miljøseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hva kan SVV bidra med? Nye og aktuelle rapporter: Helseeffekter av vegtrafikkstøy Begrunner hvorfor det er viktig å ta hensyn til støy i planlegging, og hvordan støy påvirker helsen vår. Ambisjonsnivåmetoden Metode for å tidlig i planlegging få frem kostander til støytiltak, samt veie tiltaksomfang i forhold til kostnader.

Helseeffekter av vegtrafikkstøy Revisjon av rapport fra 1991 Faglig forankring Bo Engdahl, Folkehelseinstituttet og bs akustikk as Transportøkonomisk Institutt, Folkehelseinstituttet Bred høringsrunde

Helseeffekter av vegtrafikkstøy Lyd og støy – sansing og målemetoder Støy og generelle virkningsmekanismer Støy som stressfaktor Virkninger av stress Støy og helse Hormonelle virkninger Hjerte-/karsystemet Oppfattelse og læring Søvnforstyrrelser

Støy og generelle virkningsmekanismer Støy som stressfaktor Støy fører til reaksjoner i en rekke fysiologiske systemer. Vedvarende aktivering kan føre til stress og redusert helse Støy er stressfaktor på lik linje med mange andre stressfaktorer (psykiske og miljømessige) Virkninger av stress Frigir en rekke hormoner (adrenalin, noradrenalin, kortisol, endorfiner) Øker risiko for høyt blodtrykk og psykosomatiske sykdommer (magesår, hjerteinfarkt..) Øker risiko for økt tobakk- og alkoholforbruk, mindre søvn og dårligere kosthold Stress: når fysiologisk aktivering vedvarer lenge, eller er så kraftige at normale forsvarsmekanismer overbelastes Høy aktivering for kort tid er helt normalt, og ikke vist skadelig. Psykosomatiske sykdommer = sykdommer som kan påvises

Søvnforstyrrelser Vanskeligheter med innsovning Mer våkenhet Mindre dyp søvn Mindre REM-søvn (drømmesøvn) Maksimale lydnivåer (enkelthendelser) har tydelig sammenheng med søvnpåvirkning Det skjer ikke en fullstendig tilvenning til støy under søvn, selv etter flere års eksponering Barn er mindre følsomme for støy under søvn enn voksne

Virkninger av redusert søvnkvalitet Trøtthet og mer passiv Endret sinnstemning, redusert velvære Dårligere konsentrasjon, større risiko for ulykker Støyeksponering nattetid antas å øke risiko for sykdom Studier tyder på at det spesielt er støy-eksponering om natten som gir økt risiko for hjerte/karsykdommer Negative helsevirkninger antas forekomme spesielt hos dem som ikke kan hente inn ”det tapte” gjennom hvile ellers på døgnet

Ambisjonsnivåmetoden Rapport for Statens vegvesen til bruk ved planlegging av støytiltak langs riksveg. Omhandler metode for å gjøre kostnadsoverslag for støytiltak i en tidlig prosjektfase Skal avgjøre hvorvidt kostnadene er uforholdsmessig høye, og velge omfang av tiltakene.

Bakgrunn "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging", T-1442 er ikke juridisk bindende, og det åpnes for å fravike den dersom kostnadene ved støytiltak er uforholdsmessig høye. Ambisjonsnivåmetoden hjelper planleggerne med å vurdere hva som skal defineres som uforholdsmessig høye kostnader i det enkelte prosjekt. Metoden er en revisjon av en tilsvarende metode som ble utarbeidet av Kilde Akustikk AS for Statens forurensningstilsyn i 1991. Gir erfaringstall for kostnader på støytiltak i boliger og andre støyømfintlige bygg, samt for uteareal.

Trinn 2. Normkostnad Normkostnaden er gj.snitt av erfaringstall hentet fra reelle prosjekt. Kostnadene gjelder for prosjekt med kombinasjon av skjerm ved veg, skjerm ved bygning og fasadetiltak. Normkostnaden er ca 30.000 kr per dB per bolig

Ambisjonsnivåer Ambisjonsnivå I. Tiltak ned til 55 dB på uteplass og ved fasade, og 30 dB inne for heile det aktuelle området. Kan aksepterast: - inntil +5 dB på fasaden Tiltaka gjennomførast Ambisjonsnivå II. Innandørs 30 dB. Stille side < 55 dB. Utandørs kan det aksepterast: inntil + 3 dB på uteplass/balkong inntil + 10 dB på støyutsett fasade Tilgjengeleg uteareal i nærleiken skal følgje grensene i tabell 4 Gj.snitt kostnad per dB per bustad < 30 000 kr Gj.snitt kostnad per dB per bustad > 30 000 kr Gj.snitt kostnad per dB per bustad < 39 000 kr (=1,3*normkostnad) Gj.snitt kostnad per dB per bustad > 39 000 kr Tiltaka kan gjennomførast (innløysing kan vere alternativ) Gj.snitt kostnad per dB per bustad < 60 000 kr (=2*normkostnad) Gj.snitt kostnad per dB per bustad > 60 000 kr (=2*normkostnad) Heile prosjektet bør revurderast. Innløysing kan vere eit alternativ

Ambisjonsnivå I. Tiltak ned til 55 dB på uteplass og ved fasade, og 30 dB inne for heile det aktuelle området. Kan aksepterast: - inntil +5 dB på fasaden Tiltaka gjennomførast Gj.snitt kostnad per dB per bustad < 30 000 kr Gj.snitt kostnad per dB per bustad > 30 000 kr Gj.snitt kostnad per dB per bustad < 39 000 kr (=1,3*normkostnad) Ambisjonsnivå III. Innandørs: inntil + 5 dB for eksisterande bustader (=klasse D), men dette skal vere tilfelle der det er teknisk svært vanskeleg å oppnå 30 dB Utandørs: ingen grense på den mest støyutsette fasaden stille side og avgrensa uteplass/balkong skal ha < 55 dB Tilgjengelege uteområde i nærleiken kan ha inntil +3 dB Gj.snitt kostnad per dB per bustad > 39 000 kr Tiltaka kan gjennomførast (innløysing kan vere alternativ) Gj.snitt kostnad per dB per bustad < 60 000 kr (=2*normkostnad) Gj.snitt kostnad per dB per bustad > 60 000 kr (=2*normkostnad) Heile prosjektet bør revurderast. Innløysing kan vere eit alternativ

Takk for oppmerksomheten!