Legemiddelassistert rehabilitering - LAR

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status –veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen.
Hva er forsvarlighet i LAR?
BRUKERMEDVIRKNING, INDIVIDUELL PLAN OG ANDRE ENKLE TING Lakselv 15 september 2009  Brukerorganisasjon for LARiNord 1 Vidar Hårvik MARBORG.
Samhandling vedr tilbakehold i institusjon uten eget samtykke
Bakteppe. Definisjon av rehabilitering
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n - på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k.
MARBORG 1 Brukerorganisasjon for LARiNord Stiftet 1. juni 2004 Vidar Hårvik MARBORG Tlf:
Tillit og legitimitet i vanskelige prioriteringsbeslutninger torsdag 7. april 2005.
Samhandling i kommunene mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.
| Veien til egen bolig NFU's konferanse 13. november 2007 | 1 Statusrapport om utviklingshemmedes levekår, tjenestetilbud og rettssikkerhet.
RESSURSTJENESTEN.
Avdelingsleder Kari Bussesund og overlege Peter Krajci
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
HABILITERINGSLØPET Utskriving Oppfølging Rapporter
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
INDIVIDUELL PLAN Presentasjon ved Kristin Langtjernet
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
LAR samhandling kommune og spesialisthelsetjeneste
Rusavhengige en vanlig pasientgruppe?
Koordinerende enhet Brukerutvalget NLSH 13. Juni 2006.
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Fremtidig høreapparatformidling SH-dir Problemstilling •Uklare ansvarsforhold •Mange aktører •Lange ventetider •Forskjeller avhengig av bosted.
Høreapparatformidlingen – hvor står vi Fagnettverksmøte 17. september 2009.
LEVEKÅRSDIMENSJONEN I PASIENTFORLØPET
AD/HD hos innsatte – fengselshelsetjenestens rolle AD/HD-konferansen mai Avd.sykepleier Turid Espegren.
Videokonferanser: Er de nyttige i arbeidet med døvblindhet?
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Joachim Bjerkvik
Veksthuset Molde. Veksthuset Molde Veksthuset Molde.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Innføring av Hverdagsrehabilitering i Bodø kommune
Som bakteppe i arbeidet ved Voksenhabiliteringstjenesten
”Den Midt-Norske Modellen” Følger av rusreformene
Fellesmøte Helsetilsynet, Pasientombudene og Rusforetaket
Fagnettverksmøte 17. september 2009
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Erfaringer og veien videre Studiesentre i Nordland
Evalueringsrapporten Evalueringsrapporten vurderes som god og samsvarer i hovedsak med RHF-ene sine egne oppsummeringer av hva som er oppnådd etter rusreformen.
Nasjonal rusmestringskonferanse
Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.
Prosjekt FUNNKe Nord-Troms Regionråd 10 januar 2011 Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder, NST Gerd Ersdal, Medisinsk rådgiver, NST.
Innledning Av Rusbehandling Midt-Norge HF Seminar vurderingsinstansene
Fysisk og psykisk helse hos beboere i mottak - vår utfordring Avdelingsdirektør Finn Aasheim, Avdeling for psykisk helse.
Prostitusjon i Norge Endret gateprostitusjonsmarked fra 2001
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Hva er pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)?
Rettigheter og retningslinjer for rehabilitering
Tvang eller frivillighet
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Evaluering av legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
1 Grensesprengende omsorg Konferanse i Østersund 27.september 2005
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, medisinsk rådgiver,
Rehabilitering på CatoSenteret for brukere med kreft.
Legens rolle i tverrfaglig samarbeid om pasienter med rusmiddellidelse
LAR- legemiddelassistert rehabilitering
” Sola for alle ?” Sluttrapport pr Kommunesamarbeidet i Vestfold ” Sola for alle ?” Sluttrapport pr Kommunesamarbeidet i Vestfold (Tjøme,
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, medisinsk rådgiver,
Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 – vår 2017 Verdighet og deltakelse.
Anna M. Kittelsaa NAKU Utviklingshemning og psykiske helsetjenester.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Prosjekt Hverdagsrehabilitering. Dagens sitat Hvis vi vil forbedre framtiden, må vi forstyrre nåtiden. Cathrine Booth.
Hva kan Helse Nord gjøre bedre? Onsdagsmøte UNN Anne Helen Hansen Kommuneoverlege Tromsø kommune Anne Helen Hansen, kommuneoverlege i.
Lindrende behandling ved livets slutt
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Helse- og sosialkomiteen 28. februar 2008
Nasjonal rusmestringskonferanse
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Legemiddelassistert rehabilitering - LAR Organiseringen av LAR i Norge LAR-sentrenes rolle vs 1. linjens rolle LARiNord – presentasjon av senteret Erfaringer med LAR Hva med LAR fremover

LAR i Norge - siste 20 år Fra omdiskutert behandlingsmetode… …til sentralt element i den hjelp vi kan tilby opiatavhengig rusmisbrukere Landsomfattende tilbud fra 1998 Per dags dato ca. 3400 personer i tiltaket

Legemiddelassistert rehabilitering Legemiddel: Heroin substitueres med legalt foreskrevet legemiddel – metadon eller buprenorfin (Subutex/Subuxone) Rehabilitering: overordnet målsetting at brukerne rehabiliteres til et verdig liv

Rammer for tiltaket Et tiltak med klare rammer og ansvarsfordeling mellom involverte aktører med sikte på… * substituering * rehabilitering * kontroll med medikamentflyten

Ansvarsfordeling Ansvaret for iverksetting og gjennomføring av tiltaket er delt mellom… * Regionale senter * Kommunal sosialtjeneste * Kommunal helsetjeneste

Organisering av sentrene Regionale sentra har overordnet faglig ansvar for utøvelsen av tiltaket i eget distrikt Med rusreformen fikk RHFene overordnet ansvar for at senterfunksjonene ivaretas i egen region, men organisering varierer i ulike deler av landet MAR-Øst nasjonalt kompetansesenter

Region Nord Nord-Norge knyttet til senter i Trondheim til 31.12.04 01.01.05 LARiNord etablert i Tromsø

LAR-SENTRENES ROLLE VS. 1. LINJENS ROLLE

Inntakskriterier 25 år Langvarig narkotikamisbrukskarriere, som på søkertidspunktet og over flere år har vært klart opiatdominert Medikamentfri behandling og rehabilitering skal i rimelig omfang ha vært prøvd uten tilstrekkelig effekt

Siktemål for tiltaket Økt livskvalitet Rusfrihet Sosial rehabilitering Yrkesmessig rehabilitering

LAR-senterets oppgaver Godkjenne inntak og eksklusjon for alle brukere i sitt distrikt; dvs. sikre at søker og opplegget rundt ham fyller kravene Kvalitetssikring og kontroll i sitt distrikt * faglig sikring av enkeltbrukere * faglig sikring av lokale LAR-tilbud * medikamentering, urinprøver – overvåke og korrigere avvik

Sentrenes oppgaver, forts. Samordning, veiledning og kompetansebygging i sitt distrikt/lokale aktører Klinisk behandling av enkeltbrukere Bygge ut og sikre LAR-tilbudene i eget distrikt * følge opp og evaluere resultater * vurdere behov og planlegge for fremtiden

Sosialtjenestens rolle Henvisende instans - utarbeide søknad og tiltaksplan Ansvar for psykososiale og sosialpedagogiske tiltak/oppfølging etter LOST Koordinerende ansvar i ansvarsgruppa Praktisk tilrettelegging i forbindelse med oppstart

Primærlegens rolle Henvisningsansvar LAR-brukerens fastlege Forskrivende lege/medisinsk ansvarlig for LAR-behandlingen * medikamentforskrivning, herunder henteordning mv. * delta i AG og oppfølging av bruker

LARiNord Senter for legemiddelassistert rehabilitering i Nord-Norge Norges lengste LAR - fra Bindal i sør til Nordkapp/Kirkenes i nord

Avdeling for behandling av rusmiddelmisbruk, UNN TROMSKLINIKKEN

Bemanning Lege (r) Psykolog Teamleder Kontormedarbeider 7 fagkonsulenter; 4 i Nordland 3 i Troms

LARiNORDs geografi Senterfunksjonene i lokaler ved UNN-Breivika LARiNord, Bodø, Storgt. 1 LARiNord, kontor på Nordlandsklinikken

Brukeraktivitet 117 personer i aktiv rehabilitering 20 personer overført til lokal oppfølging 55 personer på venteliste for oppstart 16 nye søknader til inntaksvurdering

Målsettinger for LARiNord Redusert ventetid fra inntak til oppstart i tiltaket Kvalitetssikre søknadsvurderinger og redusere tiden fra mottatt søknad til vedtak Kvalitetsikre forskrivnings- og rehabiliteringspraksis gjennom utstrakt veilednings- og rådgivningstilbud til lokale aktører

Dagsaktuell utfordringer Økt tempo på inntak av nye har medført behov for fleksible og individuelle avrusnings og oppstartsprosedyrer. Kontrollproblemer og for mange uklarheter i forholdet mellom LAR-senter, fastlege, apotek, innsøkende sosialtjeneste og avrusningsavdeling

Erfaringer med LAR Mange LAR-brukere har kommet ut av de belastede rusmiljøene Medikamentering har gjort LAR-brukere bedre i stand til å dra nytte av andre tiltak og behandlingsformer Antall overdoser er betydelig redusert

Erfaringer med LAR, forts. Mange LAR-brukere har fått vesentlig bedre fysisk og sosial funksjonsevne De fleste LAR-brukere har fått vesentlig bedre livskvalitet … men bare et fåtall av brukerne er fullt ut rusfrie og ”sosialt og yrkesmessig rehabilitert”

LAR fremover Forslag til nye retningslinjer utarbeidet av S-Hdir. Inntaks- og utskrivingskriteriene foreslås endret Fastholder rehabiliterende målsetting for tiltaket

Utfordringer fremover Tydeligere avklaring av sentrenes oppgaver vs. 1 linjens oppgaver Ambisjonsnivået for LAR og supplerende tiltak må defineres nærmere politisk og faglig Utvikle og kvalitetssikre rehabiliteringsdelen i LAR like godt medisineringsdelen Nye retningslinjer utgjør en betydelig økonomisk utfordring