Felles formannskapsmøte 16. nov 2011 Nettverk helse - sosial og omsorg Helsesamarbeid med hovedfokus samhandlingsreformen ”Om mulighetsrom på kort og lang sikt for Knutepunkt Sørlandet samarbeidet. Hvilke beslutninger bør det tilrettelegges for i dag, for å kunne oppnå største felles mulighet for regionens innbyggere om 2-5-10-15 år?” Felles formannskapsmøte 16. nov 2011

Agenda Del 1 Informasjon om nettverket Del 2 Utfordringsbildet Del 3 Samhandlingsreformen Del 4 Muligheter og utfordringer i samarbeidet

Deltakere i nettverket; Kristiansand Lars Dahlen Helse- og sosialdirektør /leder for nettverket Vennesla Ragnhild Bendiksen Tjenestesjef Søgne Gustav Skretting Kommunalsjef/helse og omsorg Lillesand Geir Jenssen Assisterende rådmann/Sektorsjef helse- og kultur Iveland Lars - Ivar Gjørv Kommunalsjef Songdalen Brede Skaalerud Kommunalsjef Birkenes Anne Stapnes Tjenestesjef Omsorg Tillitsvalgt Unio Ragne Quinteros   Tillitsvalgt LO Nancy Gautestad Kristiansand Janne B. Brunborg Rådgiver/sekretær for nettverket

Kommunene i Knutepunkt Sørlandet Innbyggere pr. 01.02.2010 Iveland 1 305 Lillesand 9 713 Birkenes 4 776 Vennesla 13 334 Søgne 10 709 Songdalen 5 999 Kristiansand 82 394 Totalt 128 230

Mål for samarbeidet: Økt kvalitet Sterkere region Forenkling av forvaltningen Økonomisk handlefrihet Bedre arbeidsplasser og større muligheter for ansatte Skal ta hånd om spesielle tjenester med store krav til faglig dyktighet Skal bidra til å ta ut stordriftsfordeler

Nettverk for helse, sosial og omsorg Nettverket er arena for informasjonsutveksling, kunnskapsdeling, tjenesteutvikling, kompetanseheving og felles problemløsning. Målsetting med nettverket: Bedre tjenester til befolkningen i regionen Vi må være opptatt av effekten av samarbeidet, ikke samarbeide for samarbeidets skyld Prosjektene må kunne beskrive effekt i form av Samarbeidet gir bedre kvalitet på tjenestene Driften blir mer kostnadseffektiv Utfordringer for nettverket: Strategier Forankring i egen organisasjon Sikre informasjonsflyt Involvering Nytenkning

Faste nettverk - utvikling; Folkehelse Sosial tjenester/ rusområdet Gjeldsrådgivning Rehabilitering IKT Barnevern Arbeidsutvalg for innsats ifb. med samhandlingsreformen

Nettverk for helse, sosial og omsorg Lokalt samarbeid pr i dag i drift: Felles barnevernsvakt for Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Lillesand og Birkenes Kriminalitetsforebyggende tiltak / ungdomskontrakter Legevaktsamarbeid (13 kommuner) Nasjonalt meldingsløft – Meldingsutveksling - tilkobling til helsenett FoU (Forskning og utvikling): Praxis Sør /utviklingssentre Gjeldsrådgivning – felles stilling + Utvikling av kompetansesenter innen gjeldsrådgivning i Agder regionen Sterkt multifunksjonshemmed barn – Lillebølgen (avlastningsplasser) Regionalt asylmottak – 195 plasser/ 5 kommuner + Bosetting av flyktninger etter asylperiode

Hvorfor reform?

Utfordringsbildet Økt etterspørsel/ forventning Store arbeidskraftutfordringer knyttet til demografiske endringer Udekket finansieringsbehov, selv med dagens dekningsgrader og standard Sykdomsbildet endrer seg- krever annen innsats og koordinering Vi bruker mest penger i verden på helse- og sosialtjenester, men vi har ikke verdens beste helsevesen. Rus, kreft, diabetes, overvekt, KOLS, psykiske lidelser demens Ressursfordeling Tidligere innsats/begrense

Fremtidens utfordringer – bærekraft Nasjonale strategier - tre viktige reformer Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon NAV-reformen De som kan jobbe, skal få muligheten til å jobbe Samhandlingsreformen Ny oppgavefordeling -fra sykehus til kommune Fra reparasjon til forebygging

Demografi – Den store veksten ift. eldre kommer ikke før ca. 2020

Utvikling noen diagnoseområder!

Utvikling av noen diagnosegrupper Knutepunkt Sørl. Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag 2010 126 268 8 335 4 959 5 204 1 818 1 428 2020 139 896 11 599 6 731 7 879 2 015 2 308 2030 150 255 14 878 7 492 10 419 2 826 3 079 Økning i prosent 19 % 79 % 51 % 100 % 55 % 116 %

Samhandlingsreformen En omfattende reform av helsetjenestene En reform for fagutvikling og kvalitetsforbedring En betydelig økonomisk reform En styrking av innbyggernes rettigheter - og en kommunereform med vesentlige nye oppgaver – og ansvarsområder

Målene med samhandlingsreformen Økt livskvalitet for den enkelte Like god eller bedre kvalitet i kommunene Mer helhetlige og koordinerte tjenester Forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Dempet vekst i bruk av sykehustjenester Redusert press på helsetjenestene gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid

Når skal reformen gjennomføres? Gradvis innføring med startskudd 1. januar 2012. Oppbyggingen av helsetilbud i kommunene kommer til å skje over tid. ”Retningsreformen”

Utfordringer for partene? Nye oppgaver og endringer i sykdomsbildet medfører behov for ny og forskningsbasert kunnskap om hva som er virkningsfulle tiltak. Fokus på bedre oppfølging av kronikergruppene og på tiltak som kan dempe henvisnings- og innleggelsesrater – gir nye oppgaver/roller. Kommunene må prioritere helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunen utfordres i forhold til hvordan tjenestene er organisert, finansiert og dimensjonert, herunder avtaler med sykehus, medfinansiering og interkommunalt samarbeid. Spesialisthelsetjenesten må tilpasse virksomheten til nytt ”pasientgrunnlag” og understøtte den fremtidige kommunerollen; Sentralisere - det en må, desentralisere det en kan. Utdanningsinstitusjonene må bidra til nok personell med nødvendig kompetanse 18 04.04.2017

Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Virkemidler 19 4. april 2017

Nye lover – gjelder fra 2012 Lov om sosiale tjenester Lov om kommune- helsetjenester Lov om folkehelse i fylkeskommunen Lov om sosiale tjenester i NAV Helse- og omsorgslov Folkehelselov Harmoniseringen mellom resten av sosialtjenesteloven og kommunehesetjenesteloven innebærer: Felles rettighetsregulering for pasienter og brukere Felles saksbehandlingsregler Felles klageordning Felles klage- og tilsynsinstans (Fylkesmannen) Felles regelverk for personell 20 4. april 2017

Økonomiske virkemidler Skal stimulere til samarbeid; Kommunal medfinansiering Spleiselag Skal sikre finansiering; Utskrivingsklare Ø.hjelp døgn Investeringer Årlige bevilgninger i budsjett 21 04.04.2017

Kristiansand 89,670 Vennesla 14,359 Iveland 1,383 Birkenes 5,014 Søgne Hva er foreslått i statsbudsjettet 2012 av overføring av midler til kommunalt nivå når det gjelder medfinansiering/utskrivningsklare pasienter? Beregningsgrunnlaget; Kommunal medfinansiering; Estimerte aktivitetstall for 2011 /prisjustert og fordelt etter egne kriterier til kommunalt nivå Utskrivningsklare pasienter; 140 000 liggedøgn nasjonalt x kr. 4 000 /fordelt etter egne kriterier til kommunalt nivå Totalsum mill/kr Kristiansand 89,670 Vennesla 14,359 Iveland 1,383 Birkenes 5,014 Søgne 11,183 Songdalen 6,100 Lillesand 10,927 Totalt 138,636

Samhandlingsreformen vil kreve annen form for ledelse gjennom nettverk og partnerskap Ingen kommuner vil kunne løse sine helseoppgaver uten tett og forpliktende samarbeid med andre. Det stiller andre krav til ledelse enn tradisjonell ”hierarkisk” styring. utstrakt samarbeid mellom kommuner samarbeid og samhandling med helseforetak samarbeid og samhandling med frivillige/brukerorganisasjoner tettere styringsdialog med fastleger og andre avtalespesialister

Pasientsikkerhet Oppgaver må ikke overføres til kommunene før en har fått tilstrekkelig med tid, ressurser og kompetanse til å bygge opp tilbudet, samt sikret organisering og drift. Påvirkes av økonomiske drivere som ”trigger” partene til økonomiske tilpassninger

Avtalene må vedtas i kommunestyret/bystyret Avtaleinngåelser Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester §§ 6-1 og 6-2 ”Samarbeid mellom kommuner og helseforetak” Det nye lovverket stiller store krav til avtaleinngåelser mellom kommuner og helseforetak på en rekke områder – vi står midt oppi det nå! Avtalene må vedtas i kommunestyret/bystyret

Stort press på administrativt nivå ”Tidsklemma” Ikrafttredelse og forarbeid både når det gjelder lovverk og forskrifter Forskrifter er ikke klare i god tid i forhold til krav om avtaleinngåelser med sykehuset. Omfattende avtalestruktur innenfor en rekke områder. Dette vanskeliggjør mulighetene for å få til gode prosesser Stort press på administrativt nivå

Departementet har besluttet at det innen 31 Departementet har besluttet at det innen 31. januar skal foreligge samarbeidsavtaler som omfatter følgende lovpålagte elementer Overordnet samarbeid – blant annet organisering av samarbeidet Delavtaler Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre Retningslinjer for innleggelse i sykehus Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklarer pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon. Omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede

Departementet har videre besluttet at de lovpålagte avtalene i sin helhet senest skal være inngått innen 01.07.2012. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, samarbeid om jordmortjenester, samarbeid om IKT- løsninger lokalt Samarbeid om forebygging Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter § 3-5

Organisering av prosessen vedrørende avtaler i regionen

Fremdriftsplan For å rekke HOD frist for politisk behandling av avtalene på kommunalt nivå 31.01.2012 foreslås følgende for politisk behandling; Ny lovpålagt samarbeidsavtale mellom kommuner/sshf Prioriterte delavtaler (1,3,5, 11) 1. generasjon – i hovedsak avtaleinngåelse basert på dagens praksis. Disse må videreutvikles Øvrige delavtaler innen frist 01.07.2011

Foreslått milepælsplan Hva Status For-handlinger Frist HOD Politisk behandling Statlige krav Samarbeidsavtale kommune/spesialist Forslag ferdig utformet innen 28. nov Des 2011 31.01.2012 Januar 2012 OK Delavtaler Inn/ut Oppgavefordeling Beredskap/ akutt Mandat utformet Arbeidsgruppe nedsatt Forslag ferdig januar 2012 Januar/februar 2012 Februar 2012? Avvik? Øvrige avtaler (7) Ikke påbegynt Mai 01.07.2012 Juni 2012

Forslag – politisk tilslutning Det gies tilsutning til foreslått fremdrift og nivå for avtaleinngåelser med sykehuset

Samarbeidsområder - samhandlingsreformen Lokalmedisinsk senter: Samarbeid om korttidsplasser /avlastningsplasser Pasientforløp /diagnosegrupper Hjerneslag. Kols Demens Forebygging; Felles modellutvikling for livsstilsendring/aktivitet på grønn resept Etablering av rehabiliterings- og kompetansesenter for rusmiddelavhengige i regionen IKT Tilkobling til Helsenett / samarbeid om implementering Velferdsteknologi ”Bo trygt og godt hjemme”

Samarbeidsområder - samhandlingsreformen Forskning og utvikling (FoU). Systematisk FoU arbeid; samarbeid med målsetting om å øke kunnskap om praksis og effekt av anvendte metoder, tiltak og tjenester som ytes til brukerne. Analyse av helsedata som basis for utvikling av strategiske helseplaner rettet inn mot folkehelse, forebygging og tidligere intervenering. Finansiering / Økonomiske konsekvenser

Utfordringer/muligheter Samhandlingsgrupper, prosjekter, tanker Alt som skjer innenfor samhandling i alle kommunene. Ønsker å være orientert, med på noe, må informeres. Viktig for prosjektet at jeg er orientert, med på noe for å få synergieffekter. Men kan ikke være med på alt. Prosjektleder Betydning for hver enkelt kommune Hvilke praktiske konsekvenser vil det ha for hver enkelt kommune, hvordan går vi i gang med det? Deltakere inn i prosjektet fra Sørlandet sykehus Medisinsk faglig samarbeid Leger er vanskelige å få tak i. Kompetanseoverføring fra sykehuset. Igangsatt gruppe om kompetanse a) Beskjed fra lungeavdelingen om at de kan undervise mot 1000, - timen b) Tilbud om kompetanse, informasjon og hospitering fra enhet for fysikalsk medisin og forebygging. Legger opp til overføring av tilbud Oppdragsdokumentet 2011: I 2011 skal Sørlandet sykehus HF i dialog med kommunene på ulike områder forberede seg på reformens gjennomføring. Aktuelle områder for forberedelser kan være gjennomgang av pasientforløp for store pasientgrupper, inngåelse av avtaler med kommunene, videre utvikling av samhandlingstiltak, samarbeidsprosjekter med kommunene om lokale tilbud og samarbeid om utdanning, kompetanseutvikling og forskning. Sørlandet sykehus HF skal i samarbeid med kommuner kartlegge muligheter for kostnadseffektive samarbeidsprosjekter som erstatter dagens behandling i sykehus, og vurdere etablering av lokalmedisinske sentra.

Utfordringer i samarbeidet Ikke tape av synet – overordnet målsetting Presset økonomi – hvordan skape felles handlingsrom for fremtidsrettede ”lure grep” - Nytenkning og implementering av beste praksis Forventninger Ulik styringsstruktur/Ulik grad av delegasjon fra politisk til administrativt nivå Ulik størrelse på kommunene (kan også være bra!) Kristiansand som trussel – (eller mulighet?) Sovepute/engasjement Felles strategi i samarbeidet med spesialisthelsetjenesten Politisk forankring Informasjon Organisering

Mulighetene er uendelige!

Vi må gjøre ting sammen, men vi trenger ikke gjør alt sammen eller samtidig - alle sammen! Ulike nivåer! Den enkelte kommune Knutepunkt kommuner Region/Alle kommuner Vilje og Evne Raushet

Ta grep på felles utfordringer /Regionplan Agder 2020 Knutepunktet som pådriver i regionen? Eksempel; ”Det gode livet” Forebygging gir bedre levekår Tidlig innsats barn /unge

”Den store veksten i eldrebefolkningen kommer ikke før ca ”Den store veksten i eldrebefolkningen kommer ikke før ca. 2020 – vi må sammen bruke den tiden på fremtidsrettet utforming av tilbudet - som etter all sannsynlighet vil se annerledes ut enn det vi tilbyr i dag!” Ny kunnskap og innovative løsninger i samarbeid med mange samfunnsaktører vil bli helt nødvendig Knutepunktet som pådriver for praksisnær forskning og innovasjon i helse- og omsorgssektoren? Pådriver for utvikling og implementering av ny velferdsteknologi: Bo godt og trygt hjemme Utsette hjelpebehov Samarbeid med frivillige Samarbeid om kompetanse/rekruttering

Utvikle modeller for felles driftskonsept der det er krav til særskilte tiltak som krever større investering, stor ressursinnsats og spesialisert kompetanse Driftsmodell ift. brukere med utfordrende atferd som krever særskilte tryggingstiltak Rehabilitering Øyeblikkelig – hjelp Serviceområder

Slutt!

Jegersberg Gård: Regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter til rusmiddelavhengige: Innovasjonsarbeid på rusfeltet forankret i samarbeidet mellom: KnpS –kommunene, Sørlandet Sykehus HF, Kirkens Bymisjon, brukerorganisasjonen A-LARM, privat næringsliv og andre aktører i lokalsamfunnet Senteret er et medikamentfritt rehabiliteringstilbud til narkotikaavhengige fra 18 år og oppover. Senteret tar i bruk kostnadseffektive og virkningsfulle metoder som benytter brukerkompetanse og fagkompetanse samtidig Senteret er for personer som trenger langsiktig rehabilitering, tre år eller lengre tid ved behov. Senteret skal tilby kvalifiserende løp som setter den enkelte i stand til å forsørge seg selv og sin familie. BAKGRUNN: Manglende tilbud til målgruppen, behov for bedre resultater, større sammenheng og økt kvalitet på samhandlingen

Eks: Lokalmedisinsk senter Skal tilby helhetlige og integrerte tjenester før, istedenfor og etter spesialisthelsetjenester basert på sammenhengende pasientforløp. Etablering av "lokalmedisinske sentra" må sees uavhengig av fysisk lokalisering i kommunen/regionen for de funksjoner som inngår i tiltaket Skal ha en tverrfaglig tilnærming Legger vekt på Egenmestring og tidlig intervenering Rehabiliteringstjenester Lærings- og mestringstilbud 44

Eks: Lokalmedisinske senter, Knutepunkt Sørlandet Sammenhengende tjeneste fra ”hjem til hjem”. Interkommunalt samarbeid om nødvendig kompetanse Utvikle felles overordnet systemarbeid (*har mye) Økt samarbeid interkommunalt og med spesialisthelsetjenesten Økt pasientsikkerhet og unngå unødig forflytning av pasienter. Bedre utnyttelse av den totale ressursen helse og omsorgstjenester Forbedre kvaliteten til behandling/ rehabilitering av pasienter på korttidsplasser Samarbeide skal gi en effektivisering med bedre utnyttelsesgrad av korttidsplasser I 2012 : fokus på pasient- og pårørendeopplæring i samarbeid med Frivillighetens hus og andre aktuelle brukerorganisasjoner.

Utvikling av noen diagnosegrupper Lillesand Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag 2010 9 465 625 369 393 136 107 2020 10 173 844 452 573 147 168 2030 10 544 1 048 508 740 199 216 Økning i prosent 11 % 68 % 38 % 88 % 46 % 102 %

Utvikling av noen diagnosegrupper Birkenes Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag 2010 4 689 309 182 193 68 53 2020 5 462 453 243 308 78 90 2030 6 107 605 294 427 115 126 Økning i prosent 30 % 96 % 62 % 121 % 69 % 138 %

Utvikling av noen diagnosegrupper Iveland Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag 2010 1 254 83 49 51 18 14 2020 1 458 121 65 82 21 24 2030 1 620 160 99 113 30 33 Økning i prosent 29 % 93 % 102 % 122 % 67 % 136 %

Utvikling av noen diagnosegrupper Songdalen Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag 2010 5 940 392 232 245 86 67 2020 6 587 547 319 371 95 109 2030 7 105 703 355 489 133 146 Økning i prosent 20 % 79 % 53 % 100 % 55 % 118 %

Utvikling av noen diagnosegrupper Søgne Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag 2010 10 509 694 410 432 151 119 2020 11 971 982 580 674 172 197 2030 13 121 1 298 654 906 247 269 Økning i prosent 25 % 87 % 60 % 110 % 64 % 126 %

Utvikling av noen diagnosegrupper Vennesla Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag 2010 13 116 867 517 540 189 148 2020 14 119 1 172 689 796 204 233 2030 14 921 1 477 746 1 039 281 305 Økning i prosent 14 % 70 % 44 % 92 % 49 % 106 %

Utvikling av noen diagnosegrupper Kristiansand Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag 2010 81 295 5 365 3 200 3 350 1 170 920 2020 90 126 7 480 4 383 5 075 1 298 1 487 2030 96 807 9 587 4 836 6 705 1 821 1 984 Økning i prosent 19 % 79 % 51 % 100 % 56 % 116 %