MARKOM2020 Utviklingsprosjekt for Maritim Profesjonskompetanse sett i et 2020 perspektiv Prosjektpresentasjon

Bakgrunn for prosjektet Utviklet med utgangspunkt i regjeringens ”Stø Kurs” samt MARUT utvalgets rapport Samarbeidspartnere: Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Stord og Haugesund Høgskolen i Vestfold Universitetet i Tromsø Samarbeid etter SAK modellen Mål om å utvikle utdanning og forskning: Høyere og mer spesialisert nivå Levere utdanning i verdensklasse Forme kravene til fremtidens sjøoffiserutdanning Øke interessen for og attraktiviteten av utdanningen

MARUT utvalgets anbefalinger 1. Behov for konsentrasjon av utdanningstilbudene 2. Behov for mer differensierte utdanningsløp 3. Rekrutteringen til profesjonsutdanningene 4. Kvalitetsutvikling i utdanningene 5. Samarbeid og arbeidsdeling mellom lærestedene 6. Kompetanseutvikling av undervisningspersonalet 7. Utvikle Infrastruktur 8. Forskningsbasert utdanning

Satsingsområder - hovedprosesser   MARUTs rapport pkt 6 og 8 Bærekraftig finansiering KDs stykkevis studentfinansiering Samarbeid næring MARUTs rapport pkt 1, 5 (K) og 7 Regionalisering MARUTs rapport pkt 2,3,4 og 5 (SA) Utvikling av master og Phd. profesjonsrettet Utdanning SAK innen Maritim profesjon-utd Maritim profesjons-rettet FoU Ramme-vilkår

Hovedprosess: Utdanning Dette satsningsområdet tar for seg MARUT rapportens anbefalinger om: 2. Differensiert utdanningsløp 3. Rekruttering 4. Kvalitetsutvikling 5. Samarbeid og arbeidsdeling Spesielt fokus legges her på legge premisser til rette og i samarbeid ta frem en Maritim profesjonsrettet master- og PhD utviklet i samarbeid med næringslivet.

Hovedprosess: Utdanning Visjon 2020 Utdanningen overgår næringens og myndighetenes krav til operativ kompetanse innenfor stadig mer komplekse konstruksjoner, systemer og operasjoner i skipsfarten. Mål 2015 2. Differensierte utdanningsløp Klarlagt og nasjonalt godkjent utdanningsløp mellom fagskoler og bachelorutdanningen med hensyn på hvilke sertifikater som den enkelte utdanning kvalifiserer til Tilbud om Y-vei for sjøoffisersutdanningen etablert i alle regioner 3. Rekruttering Økt synlighet for høyere maritim utdanning rettet mot ungdomsskole og videregående nivå Stillings- og yrkesbetegnelser revidert og vurdert ift attraktivitet og status

Hovedprosess: Utdanning Mål 2015 4. Kvalitetsutvikling Felles nasjonal kvalifikasjonsrammeverk/rammeplan for høyere maritim profesjonsutdanning utarbeidet og godkjent i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet, med basis i å overgå minimumskravene i STCW (nasjonal fortolkning av STCW) Styrke forskningsbasert undervisning og i samhandling med næringslivet etablere eksternfinansiert FoU tilsvarende 20-25% av omsetningen ved den maritime aktiviteten ved den enkelte institusjon Indikatorer for god maritim profesjonsutdanning definert av nasjonale myndigheter og maritim næring Oppfylle NOKUTs og SDs krav til kompetanse til fagpersoner Benchmarke og posisjonere norsk utdanning vis-a-vis utenlandske utdanningsinstitusjoner 5. Samarbeid og arbeidsdeling Spesialisering av utdanningen utover STCW er definert og etablert 2 profesjonsrettede mastergrader er etablert Nasjonal forskerskole innen maritim profesjonsrettet PhD i 2016-18 Studiene er nasjonalt koordinert og strukturert Tilrettelagt for studentmobilitet

Hovedprosess: Utdanning Måltall:

Hovedprosess: SAK innen maritim profesjonsutdanning Dette satsningsområdet tar for seg MARUT rapportens anbefalinger om: 1. Konsentrasjon av utdanningstilbudet 5. Samarbeid og arbeidsdeling (konsentrasjonsdelen) 7. Infrastuktur

Hovedprosess: SAK innen maritim profesjonsutdanning Visjon 2020 Samordnet og koordinerte regioner sikrer attraktiv og konkurransedyktig maritim profesjonsutdanning med optimal utnyttelse av infrastruktur regionalt så vel som nasjonalt. Mål 2015 1. Konsentrasjon av utdanningsløpet Nasjonalt: Utdanningene er koordinert Regionalt: Hver region har valgt og utviklet ferdig sin spesialisering Regionalt: Utdanningstilbudet regionalt er koordinert og i størst mulig grad bygd rundt de 4 regionale utdanningssentre 5. Samarbeid og arbeidsdeling Nasjonalt samordning av utdanningsstruktur er gjennomført For å få robuste fagmiljø og deling av infrastruktur; samtlige læresteder som tilbyr maritim profesjonsutdanning skal ha etablert samarbeid med andre maritime institusjoner om undervisning og infrastruktur Videreutdanningstilbud innen de spesialiserte områdene er etablert i alle regioner

Hovedprosess: SAK innen maritim profesjonsutdanning Mål 2015 7. Infrastruktur Nasjonalt maritimt infrastrukturprogram er etablert hvor de ulike institusjonene kan søke om midler til nødvendige infrastrukturinvesteringer for profesjonsrettet utdanning og FoU Infrastruktur utnyttes mest mulig i fellesskap Regionalisering Hver enkelt region skal i samarbeid med de andre maritime aktørene løse regionale utfordringer med mål om optimal utnyttelse av alle ressurser samt tilrettelegge et best mulig koordinert løp for maritim utdannelse fra videregående skole nivå og oppover Nasjonal koordinering for å styrke del nasjonale posisjonen gjennom Arbeidsdeling og Konsentasjon.

Hovedprosess: SAK innen maritim profesjonsutdanning Dette satsningsområdet tar for seg MARUT rapportens anbefalinger om: 6. Kompetanseutvikling 8. Forskningsbasert utdanning Spesielt fokus legges her på å øke kompetansen til de ansatte med hensyn på dobbelkompetanse samt FoU kompetanse, dels gjennom økt rekruttering av personell med høyere kompetanse, økt bruk av II-er stillinger samt egenutvikling og kompetanseprogrammer for de ansatte.

Hovedprosess: SAK innen maritim profesjonsutdanning Visjon 2020 Være landets fremste på forskningsbasert nyskapning innenfor spesialiseringene i maritime operasjoner. Mål 2015 6. Kompetanseutvikling Kompetanseløft for å løfte alle dagens høgskolelærere til høgskole-/universitetslektor er gjennomført Etablert etter- og videreutdanningstilbud mot bachelor og mastergrad for maritime offiserer i arbeid, fagskoleansatte samt de maritime institusjonenes egne ansatte Tilrettelegging for felles PhD program igangsatt 8. Forskningsbasert utdanning Alle fagmiljøer skal være involvert i internasjonalt undervisnings- og forskningssamarbeid Alle fagmiljøer skal levere undervisning til høgskoles/universitets studieprogrammer og være forskningsaktive

Hovedprosess: Rammevilkår Bærekraftig finansiering av studieprogrammene KDs stykkevis studentfinansiering må videreutvikles slik at studiene er full finansiert ift. Norges ambisjon i Støkurs-meldingen. Utredning igangsatt av EU kommisjonen viser en kostnad på mer enn 250.000 per år per offiser, dvs mer enn B kategori Kompetanseutvikling av kunnskapstilbydere på alle utdanningsnivåer Samarbeid med næringen må videreutvikles for å sikre gode næringsrettede FoU prosjekter

Arbeidsfordeling og ansvar i prosjektet HiVe er prosjekteier og ansvarlig for rapportering En hovedprosjektleder (100%) Fire delprosjektledere (50%) En ved hver institusjon Nasjonalt koordineringsansvar for en hovedprosess Regionalt ansvar for alle fire hovedprosesser Alle stillinger kan være delt av flere personer ved behov

Organisering av prosjektet Styringsgruppe Petter Aasen, Rektor HiVe/MARUT Strategisk Råd, Styringsgruppeleder Tore Forsmo, Direktør, Norges Rederiforbund Erik Dyrkoren, sekretariatsleder MARUT og Maritim21 Helge Halvorsen, Seniorrådgiver NHO /Leder Nasjonalt Fagskoleråd Rune Jørgensen, tidl direktør, Høgskolen i Stord Haugesund Hans Petter Hildre, Dekan, Høgskolen i Ålesund Lars Christian Iversen, Instituttleder, Høgskolen i Vestfold Terje F. Olsen, Instituttleder, Universitetet i Tromsø Duy Tho-Do, Prosjekteier MARKOM2020, Dekan, Høgskolen i Vestfold (deltar ved behov) HPL, Paal Aamaas DP Utdanning DP SAK DP FoU DP Rammevilkår HiAls DPL HSH DPL Premissgivere (NHD, KD, Redere, Maritime klynger) UiT DPL HiVe DPL