Forelesning 8: Middelalderen Narve Strand

Var Middelalderen mørk egentlig?

Når begynte middelalderen? Hvor fant den sted?

Kriterier Middelalder Der enten under Romerriket, eller direkte påvirkning Etter Kristendommens inntog

Vitenskap og Filosofi Sto aldri sterkt i Romerriket: (1) Mer fokus praktiske, imperiebygging (2) Filosofi allerede svekket hellenistisk tid (3) Teoretisk vitenskap heller ikke sterkt

Mer fokus bevaring, assimilering, videreføring Gresk visdom → ”Vitenskap v/ overlevering”

Kristendommen igjen: (1) Frelsesreligion (2) Mest opptatt hinsidige (3) Ikke nødvendigvis mot naturfilosofi og vitenskap → Men best-case-scenario: Teologiens tjenestepike

Middelalderen Ingen sterk politisk kultur Andre verdier, fokus Annen agenda Likevel: Veldig viktig framveksten moderne vitenskap, filosofi, samfunn!

Augustin Katolsk biskop Filosofisk hovedbakgrunn: Nyplatonismen Original tenker

Hovedfokus: Gud og sjelen Hovedfokus: Gud og sjelen. Natur og samfunn bare verdi i forhold til disse

Gudsoppfatning Fra filosofene: Guds natur Fra bibelen: Allmektig skaper, frelser, styrer historien En fundamentalistisk rasjonalist!

Kosmologi Verden skapt ut av intet v/ Guds allmakt og allviten alene Kristus kun korsfestet en gang Mot Grekerne: Verden ikke evig Tiden/historien linjær

Sjelslæra Dualisme Oppmerksomhetsretning: fra yttre, inn i seg selv, mot Gud

Epistemologi (1) Mye usikkert yttre (2) Men indre visshet (3) Kun sann viten, sikkerhet i Gud

→ Mot skeptikerne: (2) → (1)-(3): Stor påvirkning pionérer vitenskapelig revolusjon (Bacon, Descartes)

Viljeslæra Før Augustin: Egentlig ikke rom for vilje Sokrates/Platon: Intellektualisme Aristoteles: Ikke rom for å fritt velge det onde

Augustin: Kan ha rett innsikt og aktivt ville det motsatte!

→ Viljen eget, aktivt prinsipp. Forårsaker all handling, involvert alle bevissthetsakter

Konklusjon I: Viljesbegrepet mot fornuftens og bevissthetens selvtilstrekkelighet Konklusjon II: Viljen ikke selvtilstrekkelig for sann moralsk handling heller

Augustins Tenkning Langs to akser: (1) Vertikale (2) Horisontale

Politikk og Samfunn Menneskets mål hinsides denne verden, så: Instrumentelt syn politikk (praxis) → Enorm påvirkning moderne politisk tenkere (Hobbes, Machiavelli, Locke)

Originalitet Skapelse utav intet Kritikk av skeptisismen Viljesbegrepet Mer realistisk syn bevissthetens fallgruver Instrumentalistisk syn natur og samfunn → Enorm påvirkning senere filosofi, vitenskap, politisk filosofi, syn på oss selv

Kritikk Aristotelisk Fysikk: Philoponus (500-tallet) Mot verdens evighet: (i) Hvis verden evig, bevegelse evig = krysse uendelig mange punkter (ii) Ikke mulig (iii) Ikke mulig evig verden, bevegelse!

Mot Aristoteles’ ”Fallov”: To legemer ulik vekt fra tårn!

Thomas Aquinas Italiensk munk Ikke så original Primære relevanse for oss: Gudsbevisene

Gudsbevisene Anselms ontologiske gudsbevis: (i) Idé om Gud som fullkomne (ii) Innbefatter virkelig eksistens (iii) Gud har virkelig eksistens Argumentet fra bevegelse: (I) Ting i bevegelse → beveger (II) Ikke uendelig årsaksrekke (III) Ergo: Førstebeveger = Gud

(2) Årsaksargumentet: (I) Bevirkende årsaker i verden (II) Ikke uendelig årsaksrekke (III) Ergo: Førsteårsak = Gud (3) Argumentet fra kontingens: (I) Ting i verden kontingent, avhengig (II) Ikke alt, for da ingenting (III) Ergo: Noe nødvendig = Gud

(4) Gradsargumentet: (I) Ting mer eller mindre X (II) Ikke uendelig mange grader (III) Ergo: Et Maksimum = Gud (5) Det Teleologiske Argumentet: (I) Selv sjelløse ting oppnår hensikt (II) Hensikt → intelligens (III) Ergo: Høyere Intelligens = Gud

Seinmiddelalderen Fra syntese til skepsis → moderne tid

Universaliestriden Hvilken status har allmene begreper egentlig? (1) Ekstrem begrepsrealisme (ante res) (Platon og Augustin) (2) Moderat begrepsrealisme (in rebus) (Aristoteles og Aquinas) (3) Nominalisme (post res) (William av Ockham)

Nominalismen Brudd med tradisjonen tilbake til Platon og Aristoteles → Ikke nå Gud → Gud ikke basis viten natur/samfunn → Ingen garanti viten naturen engang!

Islam og Vitenskap Som Romerriket, ikke sterk politisk kultur Som kristendommen, frelsesreligion → Som middelalder: Mer fokus bevaring, o.s.v.

Islams Bidrag Vesten Tekster og datamateriale Videreføring gresk vitenskap i mer avansert form Forsøk forenkle astronomien

Konklusjon Middelalder Mest bevaring og utbedring vitenskapen Nyvinninger innenfor tenkningen (skapelse, vilje, instrumentalistisk syn natur og samfunn, kritikk Aristoteles, o.s.v.)