En randomisert kontrollert studie av langtids kombinasjonsbehandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser. Oppfølging etter 3 år. Hovedveileder:

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Advertisements

Hva er psykisk utviklingshemming?
-.
Utredning av studenter med konsentrasjons- og lærevansker
Rusmiddelbruk hos pasienter med tidlig bipolar lidelse
Førsteamanuensis/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair
Sigmund Karterud Avdeling for personlighetspsykiatri
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Unimed 1 Noe om status for forskning om akuttpsykiatriske tilbud Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling for psykisk.
Østbyen helsehus, Leistad etterbehandling
Enkeltfamilietilbud til første episode pasienter
Helse og sykdomsbegrepet
Hva har vært de viktigste vitenskapelige bidragene fra nettverket?
ved Nidaros DPS, rehabiliteringsseksjonen
Alvorlige emosjonelle ustabile personlighetsforstyrrelser Den ”vanskelige” bruker/pasient/klient Morten Samsonsen.
Statistisk metode & dokumentasjon av legemidlers effekt
Stubberud 2006 AD/HD konferansen man tir 30. mai 2006 "AD/HD hos rusmiddelmisbrukere" Hvorfor lykkes de ikke i behandlingen - en kartlegging av LAR.
Depresjon og rusmiddelproblemer
Ambulant Forskning / brukerperspektiv
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Status for Nettverket i 2005 Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus.
Ordinasjonsforslag. effekter av fysisk aktivitet Organisert fysisk aktivitet inngår i mange komplekse behandlingsopplegg. Positive effekter både ved akuttbehandling.
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
GENERALISERTE SMERTER - fra undersøkelse til behandling
Bipolar lidelse og skadelig bruk av rusmidler
Prosjekt: En psykologisk studie av voldsutøvere
Traumer og posttraumatiske reaksjoner blant nåværende og tidligere omsorgsplasserte Et samarbeid mellom Institutt for klinisk psykologi, Universitetet.
Developmental patterns and comorbidity of behavior problems Prosjekt Dobbelkompetanse i psykologi Ph.D.-kandidat Linda Helen Munkvold Prosjekt Dobbelkompetanse.
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
Brotts – Brytet Stjørdal 11. november 2009 Et kriminalitetsforebyggende program.
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
Å leve med alvorlig eller dyp utviklingshemming
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme
En pilotstudie ved Follo DPS Prosjektansvarlige:
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Kartleggingsverktøyene DASH-II/ADD og Reiss Screen
Behandling Etablere og bevare en alianse: En god behandlingsalianse virker klart positivt inn på forløpet og pasientens psykologiske funksjonsnivå Følg.
Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
Etter selvmordsforsøket
Av Toril Sørheim Nilsen (UNN, UiTø)
eksempel problemstilling
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008 Hvem er brukere av eldresentrene ? En sammenligning av hjemmeboende over 65 år som er brukere av eldresentrene.
Traumebehandling i sykehusavdeling
Forekomst, årsak og forløp - personer med ROP-lidelser
Barnevernets målsetting og oppgaver
Testing, måling og forskningsdesign.
Demensstudien i Nord-Norge En behandlings- og omsorgsrelatert studie.
Tvangslidelse - OCD Hedalen,
”the beginning of the wisdom lies not in the answer, but in the question”
1 Legen som kvalitativ forsker – en studie om arvelig høyt kolesterol Jan C. Frich Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin Universitetet i Oslo / Nevrologisk.
Testing, måling og forskningsdesign.  Hvor får vi vår informasjon om personligheten fra?  Hvordan evaluerer vi kvaliteten på disse målene?  Hvordan.
KoRus Bergen arbeider på oppdrag fra
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Knut A. Hestad, NTNU Psykologisk Institutt. Blodtrykk relatert til demens hos eldre er et komplisert bilde Det reiser spørsmål om demenstype, Alzheimer.
Kan scoringsverktøy brukes som mål på vellykket behandling? Landskonferansen NSFLPS 22. mai 2008 Avd.sjef/avd.overlege Marit Bjartveit Krüger AVDELING.
Fjernundervisning i Alderspsykiatri 27. August 2013 Siv Grav.
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
1 Personlighetsforstyrrelser hos eldre PsykIT Ved: Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Enhet for affektive lidelser Alderspsykiatrisk avdeling.
Øyvind Urnes. Hva er en personlighetsforstyrrelse etter DSM-IV? Et vedvarende mønster av indre opplevelse og adferd som avviker betydelig fra forventningene.
+ Mestringstro Lise Andersen – Sykepleier Vårkurset i Oslo 22.April 2016.
Medikamentell behandling av angst hos personer med UH
Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Testing og testbruk Espen Egeberg.
Presentasjon for Lokalsjukehuskonferansen
Bruk av kasusformulering i kartlegging av gravide i BUP Hege Syversen Smerud, Akershus Universitetssykehus, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk,
Avstandsoppfølging Videosamtale
Norsk Forening for Kognitiv Terapi Ferdighetstrening
EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE AV EFFEKTEN AV ICDP BLANT FAMILIER I NORGE – foreløpige planer og ideer for prosjektet. ICDP-NORDENS FORSKNINGSSEMINARIUM.
Utskrift av presentasjonen:

En randomisert kontrollert studie av langtids kombinasjonsbehandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser. Oppfølging etter 3 år. Hovedveileder: Theresa Wilberg Biveileder: Helge Rønnestad Stipendiat: Frida Slagstad Gullestad

Ullevål personlighetsprosjekt (UPP) Mitt prosjekt er en delstudie i UPP Kort presentasjon av UPP: – RCT behandlingsstudie, der hovedformålet er å undersøke effekten av korttids dagavdelingsbehandling etterfulgt av poliklinisk kombinasjonsbehandling (gruppeterapi og individualterapi i inntil henholdsvis 4 og 2,5 år) som eksperimentgruppen får, sammenliknet med ”treatment as usual”. –N=120 –Pasientene gjennomgår omfattende forundersøkelse (bredt spekter av strukturerte intervjuer, psykologiske tester m.m.). –Etterundersøkelse etter 8, 18, 36 og 72 mnd.

Mitt prosjekt Hovedfokus på oppfølging etter 36 mnd. Hovedformål: –Undersøke om eksperimentbehandlingen etter 36 mnd har bedre effekt på personlighetsfungering, symptomer, selvdestruktiv atferd og sosial fungering. –Undersøke om endringen er assosiert med endringer i mentaliseringsevne (reflekterende funksjon). –Undersøke om det er noen sammenheng mellom evne til mentalisering og selvskading, suicidalitet og rusmisbruk.

”Reflekterende funksjon” Begrep utviklet av Fonagy og medarbeidere –Kort oppsummert refererer begrepet til en psykisk evne til å forstå og reflektere over egen og andres atferd i from av mentale tilstander, det vil si som uttrykk for ulike intensjoner, følelser, fantasier eller lignende

Hypoteser som vil bli testet Sammenliknet med kontrollgruppen antas pasienter i eksperimentgruppen etter 36 måneder å være signifikant bedre med hensyn til psykososialt funksjonsnivå, symptomer, interpersonlige problemer, selvfølelse, livskvalitet, selvskading og selvmordsforsøk. Sammenliknet med kontrollgruppen antas pasienter i eksperimentgruppen etter 36 måneder å ha færre PF diagnoser, færre PF kriterier, større reduksjon i dysfunksjonelle personlighetstrekk og bedre opplevelse av selvsammenheng. Pasienter med lavere nivå av ”reflective functioning” (mentalisering) har hyppigere forekomst av destruktiv utagering i form av selvskading, selvmordsforsøk og rusmisbruk. Pasienter i eksperimentgruppen oppnår, etter 36 måneder, et høyere nivå av ”reflective functioning” (mentalisering) enn pasienter i kontrollgruppen.

Delprosjekter (hvert delprosjekt vil munne ut i en publikasjon) Delprosjekt 1 – Generell effekt av kombinasjonen innledende dagavdelingsbehandling og psykoterapeutisk viderebehandling for personer med PF Delprosjekt 2 - Effekt av kombinasjonen innledende dagavdelingsbehandling og psykoterapeutisk viderebehandling mht mer spesifikke mål for personlighetspatologi. Delprosjekt 3 - Sammenheng mellom reflekterende funksjon (mentalisering) og selvskading, suicidalitet og rusmisbruk. Delprosjekt 4 - Effekt av kombinasjonen innledende dagavdelingsbehandling og psykoterapeutisk viderebehandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser mht evnen til reflekterende funksjon (mentalisering)

Prosjektets relevans Målgruppen i prosjektet er pasienter med store psykiske og sosiale problemer, som er ansett som vanskelige å behandle Antatt, men ikke vitenskapelig slått fast, at dagavdelingsbehandling og kombinert langtidsbehandling har bedre effekt enn det som for mange vil være et realistisk alternativ (poliklinisk individualterapi) Vil kunne gi retningslinjer for behandling av pasienter med alvorlig PF Mitt prosjekt vil tappe ulike typer av endring, ikke bare symptomatisk sådan, men også personlighetsendring og endring i mentaliserende evne Delprosjekt 3 og 4 vil innebære en mulig validering av en sentral teori med relevans for utvikling av PF og behandling av PF