Omsorgstjenester for eldre med innvandrerbakgrunn 
OXLO-seninaret Sykehjemstilbud med mangfold 15. September 2008 Reidun Ingebretsen (rin@nova.no) NOVA

Hvordan kan eldre med innvandrerbakgrunn nyttiggjøre seg tilbud om omsorgstjenester på lik linje med majoritets-befolkningen? Fokus: Eldre med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn Finansiering: Arbeids- og inkluderings-departementet. Avdeling for integrering og mangfold rin@nova.no

Mål Å utarbeide kunnskapsstatus, peke på kunnskapshull og problemstillinger som trenger nærmere utforsking Å utvikle kompetansen på området med sikte på forsking og evaluering Det er snakk om et langsiktig utviklingarbeid med informasjonsformidling og nettverksbygging Aktuelle delprosjekter: Forebyggende arbeid - Møteplasser og samarbeid med frivillige organisasjoner Eldre med innvandrerbakgrunn - preferanser og erfaringer med omsorgstjenestene rin@nova.no

Bakgrunn Befolkningsstatistikk (SSB) Kartlegging av kommuner og bydeler med mer enn 200 personer 60 + med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn (Ingebretsen & Romøren 2005) Intervjuer med ansatte om deres erfaringer, ressurser og utfordringer i de kommunale omsorgstjenestene rin@nova.no

Hvor mange og hvem Ca 1 % av eldre 67+ i Norge har en ikke-vestlig etnisk minoritets bakgrunn De største gruppene kommer fra Bosnia-Hercegovina, Vietnam, Polen og Pakistan Relativt færre kvinner og gamle eldre enn i majoritetsbefolkningen, men tallet er økende. I befolkningen 19% 60+, blant innv. 9% og blant ikke-vestlige 4,5% Estimert økning i den totale minoritets populasjonen fra 9% in 2007 til 19-27% i 2060 Estimert 14 ganger økning i antall eldre (67+) fra ikke-vestlige minoriteter fra 6415 personer i 2006 til 90634 personer i 2060 (alt.MMM- moderat vekst) rin@nova.no

De andre - og oss Avisoverskrift: ”DE TAR VARE PÅ SINE ELDRE” Torres (2006) kritiserer bruken av kategorien ”eldre innvandrere”. Det kan tolkes i retning av at det er en ensartet gruppe. Det blir ofte snakk om at ”de” har ”spesielle behov”. Mangfold og kulturvariasjon blant etniske minoriteter Individuell tilnærming Betydningen av å forstå de kulturelle premisser som ligger til grunn for egen praksis rin@nova.no

Å bli eldre i et “annet” land Tid i Norge Bakgrunn for opphold - ulike grader av valg Aldring - kontinuitet og sammenheng Aldring - kulturell tilhørighet Gamle røtter eller nye muligheter Tap eller vinning - ekstra utsatt eller fordeler med flere kulturelle føtter ”Om flytting føles godt eller dårlig kommer an på om man står på nogenlunde sikker grunn midt i tumultene og om hva man synes om å være i bevegelse” (Blaakilde 2007). rin@nova.no

Myndighetenes idealer “Dagens og morgendagens utfordringer krever økt vektlegging av tilpassede tjenester med en tverrfaglig og bred tilnærming, hvor samspillet med den enkelte bruker er i sentrum” (St.meld. nr. 25 (2005–2006) s 9) ”...tjenestene skal være preget av respekt for menneskeverdet, omsorg og ansvar for den enkelte uavhengig av alder, kjønn og rase, og uavhengig av sykdom, plager og fase i livsløpet” Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten (2005, s 10) rin@nova.no

Tilrettelegging av tilbud Generelle Spesielle - etnospesifikke eller multikulturelle enheter Individuelt tilrettelagte tilbud Internasjonale og nordiske erfaringer Mortensen & Mortensen (2005): Differensiert informasjon Tilbud på like fot rin@nova.no

Individuell tilrettelegging “Vanlige” ønsker om kvalitet og forutsigbarhet fra brukere Betydningen av videreformidling av informasjon i systemene Hva forutsetter “individuell” tilrettelegging av miljø-tilrettelegging? kulturell tilrettelegging? Kultursensitivitet er ikke det samme som ”forsiktighet” rin@nova.no

Mangfold og individualitet Kultur som bagasje av tradisjoner Kultur som prosess - samspill med andre Kulturforklaringer for å peke på ”forskjeller” eller gå inn for å forstå og forklare handlingsmåter en ikke er vant med. Fuglerud & Hyland Eriksen. Grenser for kultur (2007) rin@nova.no

Sentrale temaer i omsorgen Informasjon, språk og kommunikasjon Spørsmål om forventninger til og tilpasning av tjenester Multikulturell omsorg og personalopplæring Multiethnic group of elderly in Oslo (Hurtig 2007) rin@nova.no

Diskusjonstemaer Familieomsorg vs offentlige tjenester: Omsorgslønn er mye etterspurt. Eksempler på kombinasjoner av familieomsorg og hjemmetjenester. Til nå har ikke sykehjem blitt mye benyttet, men dette vil kunne endres med at den eldre del av minoritetsbefolkningen øker og familiemønstre endres. ”Vanlige” eller kulturspesifikke tjenester? - Fokus på spesifikk informasjon og forebyggende arbeid kombinert med individuell tilpasning og kultursensitiv omsorg Omsorgsarbeidere er mer multikulturelle enn brukerne - Det trengs opplæring i språk og kulturkompetanse (for alle ansatte). Ansatte i bresjen for brukere. rin@nova.no

Utfordringer for ansatte Språk - kommunikasjon Nye forventninger - kulturforståelse Respekt hilsen, væremåte personlig stell kosthold normer og ritualer å forstå og kunne gjøre seg forstått, skape trygghet Dilemmaer knyttet til: forsvarlig omsorg kriterier for verdighet forventet egeninnsats rin@nova.no

Spørsmål ved institusjonsomsorg Bekreftelse av brukeres identitet Ivaretakelse av pårørende som multikulturelle samarbeidspartnere Ivaretakelse av en multikulturell gruppe av ansatte. rin@nova.no

Identitetsbekreftelse og integritet Ansatte viser at de har klare idealer om å ivareta den enkeltes integritet og verdighet. Det kan være vanskelig å finne den rette melodi og gi den et meningsfylt innhold med så mange ukjente faktorer. Integritet Kirkevold (2008) Stellet som mulighetenes arena Brodtkorb(2008) Personorientert omsorg (Kitwood 2007) rin@nova.no

Personorientert omsorg Personlig identitet er avhengig av: 1. hukommelse - at man husker sin historie 2. samspill med andre - at man blir behandlet som en person Ha en følelse av personlig verdi (knyttet til mestring) Ha innflydelse (viktig for aktivitet) Ha et forhold til andre mennesker (kommunikasjon) Ha en personlig historie (tilbakeblikk) Ha et håp eller grunnleggende tillit til fremtiden Personorientert omsorg: trøst, tilknytning,inkludering, aktivitet, identitetsbekreftelse (Kitwood 2007) rin@nova.no

Den gode relasjon Hvordan fyller vi honnørord med innhold? Respekt integritet autonomi håp verdighet trygghet identitetsbekreftelse rin@nova.no

Pårørende som multikulturelle samarbeidspartnere 1. Mange felles spørsmål uansett bakgrunn når det gjelder hvordan en tilpasser seg til endringer i familien Hvordan virker kulturelle normer og forventninger inn på hjelpsøking og forhold til hjelpeapparatet? Stilles det ekstra store forventninger til pårørende i innvandrerfamilier? rin@nova.no

Utfordringer for pårørende 1. Pårørende med ”bindestreks-identitet” Sterke forventninger fra den eldre Hjelpeapparatets forventninger om: Familieomsorg Tolking, kulturfortolkning og verdiforvaltning Diskusjon av ”kultur” som barriere for vanlig hjelp og støtte. Få klare modeller for pårørende Utfordring å finne gode kombinasjoner av formell og uformell omsorg rin@nova.no

Helsesvikt rammer forhold Pårørende er sårbare overfor tap, belastninger og helseproblemer De satser ofte mye på å gi omsorg, noen ganger blir det for mye For hjelpere er det viktig å lytte til pårørendes erfaringer og forstå hva de prøver å få til Det bør være sammenheng mellom hjelp til kartlegging, praktisk omsorg og psykologisk hjelp til eldre selv og deres familier Hvordan klarer vi å følge dette opp for ulike brukergrupper? rin@nova.no

Samarbeid med pårørende God gjensidig informasjon Hvor detaljert informasjon ønsker pårørende? Varierte kontaktformer Hvordan viser man at man bryr seg om? Direkte og indirekte omsorgsoppgaver Er pårørende ansattes forlengede arm eller er det motsatt? Team - tankegangen pårørende/ansatte er utviklet over mange år her i landet. Nytte av samarbeidssamtale - med vekt på at bruker har det godt og besøkene er gode for pårørende (GERIA 2006) rin@nova.no

En multikulturell gruppe av ansatte Langt flere ansatte enn brukere Ansatte i bresjen for brukere. Mangfold som styrke og utfordring Åpenhet for forskjellighet Felles språkplattform Mangfoldsarbeid på alle nivåer: rekruttering og ansettelser, kompetanse og kompetanseheving for hele staben og inkludering av forskjellighet som kompetanse. Utvikle et gjensidig bekreftende multikulturelt arbeidsmiljø for omsorgsarbeidere. rin@nova.no

Ikke dekke seg bak forestillinger om at det er viktig å inkludere alle, men... Det er jo så få av dem De flytter vel hjem igjen Familien tar seg vel av dem De vil vel helst være blant sine egne Vi behandler alle likt rin@nova.no

Hvordan gjøre tjenestene mer tilgjengelige? Kunnskap og inf. om tjenestene Tilgang til tjenestene Brukernes beslutninger om å benytte tjenestene Kartlegging av barrierer og planlegging av strategier for å nå fram rin@nova.no

litteratur Jeg viser til følgende publikasjoner om eldre med minoritetsetnisk bakgrunn fra min side. Se referanser i rapportene. Ingebretsen R. (2005) Kulturelt mangfold i omsorgen? Aldring og livsløp, 22 (2) 8-13. Ingebretsen, R. & Romøren. T.I.(2005) Omsorgstjenester med mangfold. NOVA-rapport 9/05. Ingebretsen, R. & Nergård, T.B. (2007): Eldre med innvandrerbakgrunn. Tilpasning av pleie- og omsorgstilbudet. NOVA-rapport 13/07. Ingebretsen, R. (2007) Flerkulturell omsorg - til hvem og hvordan? Aldring og livsløp, 24(3) 18-23 Ingebretsen, R. (2007) Flerkulturelt omsorgs- og arbeidsmiljø. Aldring og livsløp, 24(4) 12-19. Vær spesielt obs på ny rapport: Nergård, T.B. (2008): Eldre innvandreres bruk av pleie- og omsorgstjenester. NOVA-rapport 10/08. Se også: Ø. Fuglerud & T. Hyland Eriksen (red): Grenser for Kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning. Oslo Pax Forlag A/S M. Kirkevold, K. Brodtkorb & Hylen Ranhoff (red) Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle passienten. Oslo, Gyldendal Akademisk, s 91-99. Rapporter er tilgjengelige via NOVAs nettside (http://www.nova.no/). Der er det referanser til annen litteratur. Se også nettsidene til Oslo kommune, NAKMI (http://www.nakmi.no/), og ENIEC //www.eniec.eu/ m.fl. rin@nova.no