Status - tiltak for tilfredsstillende dokumentasjon ved utbetaling av overtid.

Bakgrunn Kunnskapsdepartementet (KD) ba i brev av 16.2.2009 til universiteter og høyskoler om at det innen utgangen av 2009 var utviklet løsninger for, sitat- "tilfredsstillende og kontrollerbare systemer for tidsregistrering for å dokumentere utbetaling av overtid". UiO, UiB, UiT, NTNU og UiS utredet forslag til hvordan dette kan gjennomføres

Hva er nytt? Bortfallet av Særavtalen om lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstillinger. Særavtalen inneholdt blant annet bestemmelser om adgang til arbeid utover normalarbeidstiden, uten strenge krav til tidsregistrering. Etter bortfallet av særavtalen gjelder de ordinære bestemmelsene i arbeidsmiljøloven (AML). To vesentlige endringer i AML: unntaket i AMLs kapittel om arbeidstid for de som utfører undervisningsarbeid er borte endringene i AML krever oversikt over faktisk arbeidet tid, jf AML 10-7

Overtid AML § 10-6 begrenser adgangen til å bruke overtid og angir hva som regnes som overtidsarbeid: ” (1) Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. (2) Varer arbeidet for noen arbeidstaker ut over lovens grense for den alminnelige arbeidstid regnes det overskytende som overtidsarbeid.” Kravet om at det må foreligge et særlig og tidsavgrenset behov for overtidsarbeid, gjør at overtid ikke kan gjennomføres som en fast ordning og bare kan finne sted i slike særlige tilfelle som ved uforutsette hendinger eller forfall blant arbeidstakere truer den jevne drift, for å forhindre særlige typer skade, ved uventet eller særlig arbeidspress. For medarbeidere med deltidsstilling regnes overtid som mertid (normal lønn) inntil man når full stilling, deretter overtid (50% og 100%)

Dokumentasjon og kontroll av overtid ”Overtidsarbeid skal være pålagt og kontrollerbart …”, jf HTA § 13 nr 1 ”De aller fleste metoder for å registrere arbeidstid og pålagt overtid, vil til dels være basert på tillit. Den enkelte overordende som skal attestere den pålagte overtiden, er ansvarlig for å ha en oversikt som innebærer en reell kontroll.” (FAD 27.10.2009) I mange tilfeller er det derfor være tilstrekkelig å registrere selve overtiden. I noen tilfeller kan det derfor være behov for oversikt over alminnelig arbeidstid for de perioder det arbeides overtid.

Krav til kontroll av arbeidstid / overtid Kontroll av overtid henger sammen med krav til kontroll av alminnelig arbeidstid. Tre typetilfeller: Ansatte med fast arbeidstid normalt ingen løpende tidsregistrering, (fører oversikt over evt. avvik fra fast arbeidstid, dvs antall timer +/- pr. dag) tidsregistrering av overtid, dvs tidspunkt for start/slutt Normalt inntil 200 timer overtid pr. år (løpende 52 uker) Arbeidstakere med variabel arbeidstid normalt løpende tidsregistrering og tidsregistrering av overtid, dvs tidspunkt for start/slutt Arbeidstakere som er unntatt fra AMLs arbeidstidsbestemmelser normalt ingen løpende tidsregistrering pga unntak fra arbeidstidsreglene Kan i særlig tilfelle pålegges inntil 300 timer overtid pr. kalenderår

Diverse informasjonssaker Overtidsregistrering for teknisk administrative: Overtid må være avtalt med linjeleder, skal være forhåndsgodkjent Forhåndsgodkjenning av overtid brukes som underbilag for føring i Pagaweb. Attestanter trenger dette for kontroll.

ELKOM-tjenester: Vi rydder i avtalene rundt Elkom-tjenester, lister sendes enhetene for oppdatering. Når ansatte får innvilget Elkom-tjenester, må HR-konsulenten kontaktes for utarbeidelse av avtale. Alle som skal ha Elkom-tjenester må ha gyldig avtale undertegnet av BDM.

Ny kontrakt for sensorer: Det skal utarbeides ny kontrakt for sensorer, og det er meningen at den skal tas i bruk fra høsten av. Kontrakten skal tilpasses slik at den kan brukes av alle enheter. Rutiner rundt dette vil komme i god tid før vi tar det i bruk.