Historikk og organisering Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Historikk 1967 - St.Cristophers’ Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 – NOU 1984:30 Pleie og omsorg for alvorlig syke og døende 1997 – NOU 1997:20 Omsorg og kunnskap – Norsk kreftplan 1999 – NOU 1999:2Livshjelp – behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende 2003 – Standard for palliasjon – Norsk forening for palliativ medisin 2004 – Nasjonal strategi for arbeid innenfor kreftomsorg

Historikk (2) 2007 – Helsedirektoratet : Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen 2007 – mange kommuner utarbeidet: Omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase 2009 – Nasjonal veileder for beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende. 2013 – Morgendagens omsorg, Meld.St. 29 Kap 5.4: palliasjon i forhold til barn

Ressurssykepleiernettverk - historie ROLS 1985 Rådgivende organ for omsorg ved livets slutt nettverk på sykehuset i Drammen, samt kontaktpersoner i kommuner. Avviklet des. 2009. Palliativ enhet overtar rollen. Kontaktsykepleiernettverk i regi av Kreftforeningen Godt forankret med samarbeidsavtaler med alle kommuner og sykehus i Buskerud, siste fra 1999 – 2002. Omsorgsrådet i Buskerud 2000 – 2007 Regionale konferanser i Drammen, Kongsberg, Ringerike Årlig fagseminar

Gjelder alle pasienter som er alvorlig syke og døende Pasienter med uhelbredelig, fremadskridende sykdom har ofte svekket funksjon, med behov for kompliserte og belastende undersøkelser og behandling. I Norge er minst 95% av pasientene ved palliative enheter kreftpasienter med langtkommen, uhelbredelig sykdom. I tillegg kommer pasienter med nevrologiske sykdommer. Det pågår et internasjonalt initiativ for å utvide palliasjon til å inkludere andre fagområder, f eks pasienter med langtkommen hjerte- og lungesykdom. (Standard for palliasjon - Norsk Forening for Palliativ Medisin 2003)

Omfang Ca 10 000 personer dør av kreft hvert år Ca 6 000 av dem innen ett år etter at diagnosen er stilt Ca 20 000 personer har til en hver tid behov for palliasjon Og da snakker vi bare om kreftpasienter !

Utfordringer Flere eldre med flere komplekse sykdomsbilder Flere krefttilfeller Mer krevende behandling nye behandlings metoder flere pasienter behandles eldre pasienter behandles den palliative fasen blir lengre flere komplikasjoner Økte krav til effektivisering i sykehus reduksjon i sengetall kortere liggetid økt poliklinisk beh. mindre tid og ressurser til pasient-rådgivning og omsorg

Kommunehelsetjenesten får flere pasienter, tidligere og sykere Utfordringer forts. Kommunehelsetjenesten får flere pasienter, tidligere og sykere

Palliasjon Pallium = kappe European Association for Palliative Care (EAPC)/Verdens helseorganisasjon (WHO): Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerte og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer.

Palliasjon (2) Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og deres pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken framskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet”

Hospice-filosofi Menneskesynet er holistisk ” a hospice is not a place” Dame Cecily Saunders Menneskesynet er holistisk = helheten er mer enn, og annerledes enn, summen av delene

Menneskesyn Menneskeverd Livets hellighet Respekt Ansvar Medbestemmelse Håp Individualisering: pasientens ønsker styrer tilbudet.

Totalomsorg Springer ut fra menneskesynet: ”delene” lar seg ikke behandle hver for seg Fysisk, psykisk, sosial og åndelig dimensjon i samspill Familierettet omsorg

Fra kurativ til palliativ behandling: Behandlingssyn Fra kurativ til palliativ behandling:

Behandlingssyn (2) Målet er å lindre plager - ofte knyttet til Smertelindring Ernæring Eliminasjon Hygiene Spesielle behov Ingen plager er for bagatellmessige - det kan alltid gjøres noe. Minst mulig prøver og undersøkelser Krever detaljinnsikt og høy faglig kompetanse på symptomlindring

Kommunikasjon Åpen kommunikasjon – pasient – pårørende – helseteam Felles forståelse av sykdomssituasjonen ”Sannheten” en skritt for skritt prosess Å erkjenne situasjonen gir mulighet for Valg Planlegging Oppsummering Farvel Barn har samme rett til informasjon som voksne

Tverrfaglig samarbeid Ingen kan utføre helhetlig omsorg alene Felles mål og midler Bruk av frivillige Pasient og familie en del av teamet Ikke så opptatt av faggrenser

Kontinuitet Fast team rundt pasienten Sikrer: Kvalitet Tillit Riktig informasjon Hensiktsmessig ressursbruk Bygger trygghet som også gjør det mulig å planlegge hjemmedød

Sorgtjeneste Sorgarbeid som en del av lindrende behandling Både pasient og pårørende har sorg Tilbud om støtte – individuelt eller i grupper

Personalomsorg Emosjonell og faglig støtte Forebygge ”burn-out” og ”bore-out” Sikre faglig og personlig utvikling Veiledning Medarbeidersamtaler Internundervisning Kurs Åpent arbeidsmiljø

Regionalt palliativt senter 3. linje Forskning og klinisk aktivitet Samhandling Regionalt palliativt senter 3. linje Forskning og klinisk aktivitet Sykehusets avd. Palliativt senter i sykehus 2. linje palliativt team + poliklinikk palliativ enhet Kompetanse-nettverk av ressurssykepleiere+ kreftkoordinatorer Kommunene i foretaksområdet 1. linje Fastlegen og Sykehjem hjemmetjenestene Palliativ enhet i sykehjem

NETTVERKSKART Styringsgruppe Driftsgruppen Kongsberg regionen Drammen Palliativ enhet, Kongsberg sykehus Nore og Uvdal Rollag Flesberg Sigdal Drammen regionen Palliativ enhet, Drammen sykehus Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Sande Svelvik Øvre Eiker Ringerike/ Hallingdal reg. Palliativ enhet, Ringerike sykehus Hallingdal sjukestugu Ringerike Modum Hole Krødsherad Flå, Nes Gol, Ål Hol, Hemsedal Jevnaker (Sør Aurdal) Asker og Bærum regionen Palliativ enhet, Bærum sykehus Asker Bærum

Koordinering og samhandling Fastlegens rolle Individuell plan Møteplasser med samarbeidspartnere og med ledere, systematisk evaluering Samhandling 1. og 2. linjetjeneste Samhandling innad i kommunen: nettverk av kontaktsykepleiere

Ressurssykepleiernettverk reetablering – formalisering 2010 Intensjonsavtale underskrevet av alle kommuner og sykehus, våren 2011 Funksjonsbeskrivelse for ressurssykepleierne; kompetanse, koordinator, veileder, nettverk, rutiner. Kompetanseplan og introduksjonskurs Fagsamlinger og lokale nettverksmøter