Effekter av oljesøl på dyr og natur

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Statens pensjonskasse gir deg trygghet i alle livets faser
Advertisements

Hovedside.
Kommunikasjonsdirektør FHL
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Kilder og risiko for akutt oljeforurensning i Norge
Plankton er første ledd i næringskjedene i havet
Søppel skaper trøbbel for havet
Velkommen til Newton Gildeskål KLAR FOR HAVET - Forarbeid
Forside.
Effekter av olje på dyr og natur
Naturvernskolen: Tema på foredrag: Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Tid: 30 min For mer info om foredraget kontakt: Jorun Vallestad,
Konsekvensenes tid Ola Skaalvik Elvevold Stavanger, 28. april 2014.
Markedsutsikter: Begrenset produksjonsvekst og sterk etterspørsel
Konsekvenser av et større oljeutslipp på Mørebankene: et scenario
DET ARKTISKE SYSTEMET Tekst fra side 8 i heftet Det Arktiske System, eller siden ”Det Arktiske System” på Arktis kan beskrives som.
Tallenes tale Tallenes tale 2008 Eksporten i 2008 Norsk sjømateksport var i 2008 på 39,1 milliarder kroner og for fjerde år på rad settes det.
Maren Esmark 25.April 2008 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern.
Verdens beste sjømatnæring Geir Ove Ystmark direktør industri, FHL.
BJØRN.
Fremtidens matproduksjon
Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.
Oljeberedskap, ikke bare snakk om teknologi, men også kunnskap Anders Jelmert og Erik Olsen.
Livet i havet – vårt felles ansvar Fiskebåtredernes Forbund Liv Holmefjord, fiskeridirektør Nye utfordringer for forvaltningen.
Forslag til petroleumsfrie områder i Barentshavet
Toksikologi Toksikologi læren om kjemiske stoffers skadelige virkninger på levende organismer Toksikokinetikk opptak fordeling omsetning utskillelse Økotoksikologi.
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
Senja som sjømatregion - et hav av muligheter
NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI Nekton er ”svømmere”, dvs pelagiske organismer som har egenbevegelse nok til å overvinne strømmer og selv velge kurs og oppholdssted.
Tromsø, den 23. oktober 2012 Reidar Nilsen Norges Fiskarlag Bør næringa selv ta ansvaret for en effektiv fiskeriforvaltning?
Fiskeripolitikk i bevegelse Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt.
Hvordan påvirker klimaendringene de marine økosystemene?
Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge
Tøff konkuranse! Forholdet mellom Norge og Chile
Insekticider - toksikologi
Fisk=Mat.
Olje- og gassindustriens ambisjoner: En trussel mot fiskerinæringen? Oslo, 4. februar 2009 Lars Arne Ryssdal Direktør næring og miljø Oljeindustriens Landsforening.
Utfordringer for norsk ressursforvaltning
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI
– På lag med framtiden i 100 år!
Effekter av olje Anne Christine Meaas Conservation Department, WWF
Bærekraftig utvikling Sumhuset, Trondheim 15. mai 2007
Miljøeffekter av torskeoppdrett
Behandling av oljeskadd sjøfugl Nina Jensen
RÅVARESITUASJONEN FOR FISKEFÔRPRODUSENTENE – NYE MARINE RÅSTOFFKILDER
FORDØYELSE EN FORNØYELSE
Bærekraftig utvikling - miljø
Bærekraftig utvikling - forskerspiren
Fremtidens matproduksjon
Geografiprosjekt Våren 2009
V/ Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter Lokal kunnskap, fjorder og økologi i endring.
Refleksjoner fra havbruksnæringen
Rømt oppdrettslaks – hvilke konsekvenser får dette i fremtiden for laksefiske i elv og sjø?
Braut produkter.
Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring
Utfordringer med åpne merder
Bellona-konferansen, 3. juni 2003 AqKva 2006 Utfordringer for havbruksnæringa Marius Dalen Bellona.
"Verdier fra havet - Norges framtid"
Marine bevaringsområder for hummer og torsk på Skagerrakkysten – hva viser 10 års forskning oss? Esben Moland Olsen Tittelside.
Havet Hvorfor kalles den blå planeten vår for «jorda» når over 70 % av overflata er dekket med vann?
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
WWF-Norges syn på havbruksnæringen Karoline Andaur WWF Norge 11 Februar 2010 Sats på torsk!
Fisk Noen som har vært på fisketur? Hvorfor? Matauk eller bare moro? Renser dere selv?
NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI
Norden som foregangsregion
Kveis-Pseudoterranovas decipiens
Plankton er første ledd i næringskjedene i havet
Velkommen til Newton energi- og havbruksrom i Midt-Troms
Vitaminer og mineraler
Kan oppdrettsnæringa bli en framtidsnæring?
Utskrift av presentasjonen:

Effekter av oljesøl på dyr og natur Torild Jørgensen, Nina Jensen Tromsø 8- 10. mai 2009 tjorgensen@wwf.no

Norge har mer enn 80 000 km (83 281 km) strandlinje og 2,2 millioner kvadratkm sjøareal. Hvis et oljesøl tilsvarende Prestige skjedde her ville det trolig dekke et område fra Lofoten til Nordkapp.

Effekten av oljen avhenger av: Sårbarhet Kjemi Vær Tidspunkt Nedbrytningsprosesser ........ og mange andre faktorer

For alle arter Direkte kontakt med oljen kan føre til brannsår og hudirritasjon Irritasjon i øyne og slimhinner Inntak/fordøyelse av olje:  skader på mage- og tarmsystem (redusert kroppsvekt)  skader på immunsystem  skader på indre organer som lever og nyrer Inhalering kan føre til respirasjonssvikt og nevrologiske skader I tillegg kommer sekundære effekter som følge av å ha dyrene i rehabilitering/ fangenskap (liggesår, skader på fjær/pels/hud, tap av matlyst, sykdommer) Generelt kan man si at dyr opplever mange av de samme plagene som mennesker ved kontakt med olje Viktig å i stor grad unngå sekundære effekter, og begrense tiden i fangenskap

Sjøfugl

Sjøfugl i Norge Barentshavet er et av de mest fuglerike havområdene i verden. Årlig hekker mellom 13 og 15 millioner sjøfugl i området. Flere av bestandene er av internasjonal betydning. Bare på norsk side finnes det 41 sjøfuglkolonier med over 1 000 hekkende par Sjøfuglene bruker store havområder utenfor koloniene til næringssøk, (radius på over 100 kilometer)

Sårbare områder for sjøfugl i Norge

Sjøfugl og olje Sjøfugl og olje Oljeutslipp i disse områdene vil påvirke et stort antall fugler, og vil kunne ha stor negativ innvirkning på lokale og regionale sjøfuglbestander i en årrekke framover Sjøfugl er den dyregruppen som er mest sårbar for oljesøl Spesielt arter som tilbringer storparten av tiden på sjøen (lomvi, skarv, lunde, marine dykkender, fiskender og alkefugl) Alkefugl pleier å dominere tapstallene i de store tilfellene av oljeforurensing på nordlige halvkule. Exxon Valdez-ulykken resulterte i at rundt 250 000 sjøfugl omkom

Effekter av olje på sjøfugl Sjøfugl kan omkomme av nedkjøling når de får olje i fjærene eller av forgiftning hvis de svelger olje De unge utviklingsstadiene er mest følsomme (genetiske og morfologiske skader, øke dødeligheten) Hos fugleunger fører fordøyd olje oftest til redusert vekstrate og økt dødelighet som følge av redusert tarmfunksjon, leverskader og forstyrrelse av saltbalansen Hos voksne fugler kan fordøying av olje medføre anemi, leverskader, osmoregulatoriske skader, effekter på hormoner, og redusert reproduksjon (redusert eggskall- tykkelse, forsinket egglegging og færre egg) De unge utviklingsstadiene er mest følsomme. Selv små oljemengder kan påføre embryoet genetiske og morfologiske skader, forsinke embryoutviklingen, og øke dødeligheten samt overlevelse etter klekking

Fjærstruktur

Utslippsmengde sier lite om konsekvens

Fisk Det er registrert 150 fiskearter i våre nordlige havområder Barentshavet er gyte- og oppvekstområde for flere av verdens største og viktigste fiskebestander som lodde, norsk-arktisk torsk (lofottorsken), sei, hyse og norsk vårgytende sild Giftigheten av olje på fisk og andre virvelløse dyr (eks. plankton) er avhengig av vannløseligheten til komponenentene og konsentrasjon Ved store konsentrasjoner kan eksponering for olje være akutt dødelig Lavere konsentrasjoner kan olje medføre ikke-dødelige effekter Eksponering kan også påvirke reproduksjon gjennom redusert egg-produksjon, sterilitet og dårligere overlevelse hos avkom

Egg- og larvestadiet Fisk er særlig sårbar for olje og andre kjemikalier på egg og larvestadiet 20-30 prosent av en årsklasse kan bli slått ut dersom et stort oljeutslipp sammenfaller med denne tiden Hos fiskelarver er det påvist at oljeeksponering fører til morfologiske skader og redusert vekst Hos voksen fisk er det vist at oljeeksponering kan føre til skader på bl.a. gjeller, tarm og hjerne

Bunnsamfunn Tareskog, korallrev og svampsamfunn Tareskogene langs kysten av Norge dekker flere tusen kvadratkilometer. De utgjør grunnlaget for en rik flora og fauna og er viktige oppvekstområder for et stort antall fiskearter Viktig forutsetning for de store fiskeriene og økosystemet Filtrerer partikler fra vannet - oljeutslipp vil føre til forgiftning av bunnsamfunnet Giften akkumulerer i organismene og transporteres oppover i næringskjeden, noe som kan få konsekvenser for andre arter i økosystemet Det beskrives også stadig nye korall- og svampområder, men disse er enda utilstrekkelig undersøkt

Korallrev Langs Norskekysten beskrives stadig nye kaldtvannskorallrev, hvorav noen dekker store arealer Det finnes mye koraller fra Lofoten og nordover og østover til og med Finnmark Korallrev har som regel et stort artsmangfold som påvirkes ved fysisk forstyrrelse, som for eksempel ved etablering av undervannsinstallasjoner Skaffer seg næring ved å filtrere partikler fra vannet som passerer forbi. Det er derfor grunn til å frykte at oljeutslipp kan føre til forgiftning av bunnsamfunnet og i verste fall ta livet av dyrene som befinner seg der Giften akkumulerer i organismene og transporteres oppover i næringskjeden, noe som kan få konsekvenser for andre arter i økosystemet

Sjøpattedyr Tap av viktige fødeområder Sjøpattedyrene kan også få i seg olje og dø av forgiftning, eller bli skadet så de ikke klarer å formere seg Sjøpattedyr som svelger olje risikerer omfattende og dødelige skader i beinmarg, sentralnervesystemet, lunger, lever og nyrer Oter, isbjørn og pelsseler som får oljesøl i pelsen, kan miste isolasjonsevnen og fryse i hjel

Hval Ekstern oljeforurensing av huden til hval er trolig lite skadelig, som følge av tykkelsen og strukturen på det ytre hudlaget Olje kan feste seg til bardene og blokkere eller redusere strømmen av vann gjennom disse, og dermed filtreringsevnen. Disse renses imidlertid rimelig kjapt (1 døgn) De narkotiske effektene som kan oppstå i forbindelse med innånding av oljekomponenter kan påvirke adferden til hval, og gjøre at de drukner

Sel Ekstern forurensing hos ekte seler vil ikke øke varmetapet i en grad som vil påvirke temperaturregulering og energibalanse Unntak: enkelte nyfødte seler bl.a. havert. Disse mangler det isolerende spekklaget like etter fødselen, og den hvite fødselspelsen (lanugo) er viktig for isolasjonsevnen Ekte seler pusser ikke pelsen og får derfor ikke i seg giftige oljekomponenter på den måten. Det er likevel funnet døde sel med oljerester i mage og tarm, hvilket betyr at de får i seg olje fra andre kilder Det er påvist leverskader og skader på hjernevev tilsvarende løsemiddelskader hos mennesker som kan være dødelig Exxon Valdez resulterte i at 302 steinkobbe døde som følge av hjerneslag, stress og disorientering (inhalering av giftige gasser)

Oter Oter er avhengige av et isolerende luftlag i pelsen for å holde varmen. Oljeforurensing av pelsen til disse dyrene kan føre til at dyret fryser ihjel (inntil 70 % reduksjon i isolasjonsevne) Oljeforurenset oter vil prøve å fjerne oljen ved å pusse pelsen  olje i tarmsystemet. Exxon Valdez: indre skader (blødende magesår og lunge-emfysem) hos 55% av oljeskadde havoter 871 døde havoter funnet (estimert opptil 2 800) oterbestanden redusert med ca. 40% Oljeforurensing av pelsen til disse dyrene vil ødelegge pelsens vannavstøtende egenskaper og kan føre til at dyret fryser ihjel. Hos havoter kan oljeforurensing redusere isolasjonen i pelsen med 70%. Oterbestanden ble redusert med ca. 40% i de deler av Prince William sundet som ble forurenset.

Oljeskadd oter

Fiskeri Sysselsetter direkte mer enn 50 000 mennesker i Norge Avhengig av et rent og produktivt hav Etter “Prestige” : forbud mot alt fiske i området og mot salg av oppdrettsprodukter omsetningen av sjømat fra området gikk drastisk ned ca 22 000 familier ble rammet ca 20 000 personer har mottatt økonomisk kompensasjon for tapte inntekter fremdeles ca. 20 % arbeidsledighet økonomiske konsekvenser estimert til i overkant av 45 milliarder kroner Etablert forbud mot alt fiske i området samt et forbud mot salg av oppdrettsprodukter den første tiden etter ulykken. Fiskeriene var stengt i fire måneder etter ulykken, og omsetningen av sjømat fra området gikk drastisk ned. Rundt 22 000 familier ble rammet, i hovedsak mennesker som på en eller måte er knyttet til fiskeri eller havbruk. Rundt 20 000 personer mottar eller har mottatt økonomisk kompensasjon for tapte inntekter. Fremdeles ca. 20 % arbeidsledighet De økonomiske konsekvensene av “Prestige”-ulykken er estimert til i overkant av 45 milliarder kroner. Prisene på sjømat fra området har falt dramatisk, og i dag omsettes det omtrent ikke skjell fra området.

Havbruk / Fiskeoppdrett Olje som blandes ned i vannmassene kan medføre forurensning av sjømat, samt giftvirkning og/eller stressvirkninger for fisk og skalldyr i oppdrettsanlegg Fysiske skader kan oppstå som følge av fluktadferd inne i merdene Fet fisk som laks kan ta opp oljekomponenter som gir smak og lukt på, og misfarger kjøttet Skadepotensialet er i stor grad knyttet til tap av marked for det ferdige produkt ( båndlegging av områder, restriksjoner på salg av sjømat i kortere eller lengre tid, og eventuelt nødslakting) Voksen oppdrettsfisk er lite sårbar for oljeforurensning, men fet fisk som laks kan ta opp oljekomponenter som gir smak og lukt og misfarger kjøttet Erfaringene fra Shetland i forbindelse med havariet av Braer viste at tap av markedsverdi og nedslakting av laks som ikke var direkte berørt av olje, medførte et større tap enn de direkte skadene som følge av oljeforurensningen.

Langtidseffekter av oljeforurensing (Exxon Valdez) Kronisk oljelekkasje (spesielt i de øvre sedimentlagene) Effekter av ikke-dødelig oljeeksponering (dårligere helse, vekst og reproduksjon) Indirekte effekter som følge av høy dødelighet under/etter ulykken Kun 7 av 28 påvirkede bestander har blitt tilbakeført til opprinnelig tilstand. Arter som ble særlig påvirket er stillehavslaksen, sjøoter og lomvi Oterbestanden er fortsatt halvert og viser ingen tegn til bedring Det estimeres at det vil ta inntil 30 år før oljeskadde blåskjellområder vil komme seg Referanse: Peterson et al. (2003) Long-term ecosystem response to the Exxon Valdez oil spill. Science 302: 2082-2086 Etter Exxon Valdez-ulykken har det vist seg at oljeuhell kan ha langt mer dramatiske langtidseffekter enn tidligere antatt. Selv 17 år etter ulykken ligger det fremdeles olje og lekker ut fra sedimentene i Alaska. Dette skyldes ikke bare selve oljeuhellet, men også at det ble brukt feil metoder i oppryddingsarbeidet (eks høytrykkspyling, som resulterte i at oljen ble presset ned i de dypere sedimentlagene, og ble nærmest umulig å fjerne). Derfor er det veldig viktig at strandsonemannskaper er godt trenet og at man bruker utstyr tilpasset strandtype. Forsinkede effekter på bestandene som følge av ikke-dødelig oljeeksponering (dårligere helse, vekst og reproduksjon) (dvs. arter som ikke døde som direkte følge av oljen sliter fremdeles med dårlig rekruttering, sykdommer og redusert vekst) Tidligere ulykker, som Exxon Valdez, har også vist hvilke konsekvenser det kan få hvis man bruker feil oppryddingsmetoder. Av 28 påvirkede bestander er det bare 7 som har blitt tilbakeført til opprinnelig tilstand. Arter som ble særlig påvirket er stillehavslaksen (pink salmon), sjøoter og lomvi. Økt egg/embryo-dødelighet for stillehavslaks frem til 1993 (4 år etter ulykken) Biomarkører i fisk, sjøoter og ender har vist økt dødelighet i årene etter ulykken Oterbestanden er fortsatt halvert og viser ingen tegn til bedring (selvom andre omkringliggende bestander har doblet seg), og overlevelsesraten har gått ned (deriblant for dyr født etter ulykken - en indikasjon på kronisk oljeeksponering) Det estimeres at det vil ta inntil 30 år før oljeskadde blåskjellområder vil rekonstitueres, noe som igjen påvirker oterne som spiser skjellene Det er også påvist økt dødelighet hos harlekinender