Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kommunikasjonsdirektør FHL

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kommunikasjonsdirektør FHL"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunikasjonsdirektør FHL
Malangen 28. mars 2011 Are Kvistad, Kommunikasjonsdirektør FHL Tidenes lakseår, prisfest, etterspørsel, børsselskapene opp 18% til 33%. I Norge: +70% i konsumet av laks!! Tidenes paradoks for oss: Tidenes mediekjør, biologiske utfordringer, tidenes innsats mot lus osv. Ikke godt behandlet i media – dok på at den har vært tendnesiøs og noe kampanjejournalistikk. Komme tilbake til på andre areaner.

2 Gratulere med overstått NM.
Datter ved sporet – heia fram våre fremste idrettsutøvere. Også grunn til å gratulere EFF som har fått god profilering gjennom samarbeidet med EFF. Å få profilert sunn og god mat på denne måten er gull verdt i en tid der det er mer enn nok konsum av junkfood og sukkerholdig mat.

3

4 Økende verdens- befolkning
FNs framskriving av befolkningsveksten fram mot år 2100. Hva vi står overfor: Innen 2050 er vi mellom og 10,5 mrd mennesker på jorda. Sier også noe om hvilket ansvar det følger med å være en viktig matproduserende nasjon. Bare til EU er Norge svært viktig. EU forventer at sjømatkonsumet vil dobles de neste 20 årene. Imoprterer allerede 80% av sjømaten og Norge er største leverandør. Bare i ”hjemmemarkedet” vil etterspørselen øke til det dobbelte av hva norge nå leverer- markedene er med oss! Verden trenger mat og vi utnytter kun 6 promille av sjøarealet innenfor grunnlinja til oppdrett i dag. Ser vi på lakseproduksjonen er Nord-Norge svært viktig som produsentregion. Ikke bare i volum i dag, men landsdelen utmerker seg med gode miljøforhold og store arealer tilgjengelig. Eksempel: Nord-Norge har ikke miljøutfordringen knyttet til lus. Source: UN 2004 projections

5 Stort sjømatpotensial
Verdens matvareproduksjon: Stort sjømatpotensial LIVESTOCK: 13.1 % (1 BN MT) SEAFOOD: 1.8 % (140 M MT) CROPS: 85.1 % (6.5 BN MT) I dag utgjør sjømat en liten del av den samlede mattilførselen. Hva med i morgen? Source: FAO Stat 2008

6 Norsk matproduksjon er sjømat
Norsk matproduksjon er produksjon og tilførsel av sjømat. Norsk ”kjøtt”produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda for jordbruket, FHL, Fiskeridirektoratet. Verdier oppgitt i tonn hel slakt kjøtt. Betegnelsen hel slakt inkluderer kjøtt og bein, men ikke innmat. Ca. 20% av et helt slakt består av bein. Fisk er oppgitt i rund vekt

7 Eksport havbruk og fiskeri
2010: Havbruk (62%): 33 milliarder Fiskeri (38%): 20,4 milliarder Etterspørsel etter norsk laks og ørret økt med 70 % i Norge i 2010. arbeidsplasser i Norge, direkte og indirekte knyttet til tjeneste- og utstyrsleverandører. Eksporterer over 10 millioner måltider med laks og ørret hver dag hele året. Det dekker sjømatbehovet for 30 – 40 millioner mennesker. Hordaland representerer ca 20 % av norsk oppdrettsnæring og er sammen med Nordland det største oppdrettsfylket totalt og desidert det største på oppdrett av ørret som i hovedsak foregår i Osterfjorden. Spredd over hele fylket med lokale tyngdepunkt i Hardangerfjorden, Austevoll/Bømlo og Nordhordland/Osterfjorden. Verdiskaping minst 2.5 mrd kr herav storparten i matfisk av laks og aure. Viktig næring for sysselsetting og busetting i områder som ellers er næringssvake, næringen skaper ringvirkninger og det er store utviklingsmuligheter i fremtiden både for etablerte arter og ikke minst for nye arter. De gode lokalitetene for oppdrettsproduksjon er en av de beste naturressursene i fylket vårt og for så vidt i store deler av Norge. Kilde: EFF

8 Verdens produksjon av atlantisk laks
For oppdrett av fisk har vi sette en stadig økende vekst de siste tiårene. Fantastisk. Samtidig er det en ung næring som møter utfordringer. I dag: Lus og rømming. Dette er utyfordringer som vi vil overvinne, slik vi har håndtert store utfordringer før. Det er feks ingen som snakker om furunkulose lenger, og det skyldes en kraftig forskningsinnsats i sin tid for å utvikle vaksiner og smitteforebyggende tiltak for en rekke laksesykdommer. *Estimate **Prognosis

9 ”Alt er litt vanskeligere her nord…?”
Er det ikke slik vi ofte blir framstilt – og gjerne og framstiller oss sjøl - alt for ofte? La oss se på dette. Når vi tenker oss om, så er det kanskje vel så mye en myte. Det er tross alt frivillig å bo her, og det gjør de fleste av oss med glede. La oss se på vår egen næringssektor som har vært så i vinden det siste året. Jeg skal ikke bry dere med noen elendighetsbeskrivelse.

10 Laks og ørret-kvantum Fylkesvis slaktet kvantum 2009. Kilde: FHL
For det kan da ikke være så vanskelig her i nord? Denne kaka viser at Nord-Norge er en av hjørnesteinene i norsk lakseproduksjon. I volum står vi for 33% av slakta kvantum og en eksportverdi på 8-9 mrd kroner. Med ringvirkninger: 20 mrd kroner. --- Det ble produsert (slaktet) tonn laks og regnbueørret (71 mill fisk) i Nord-Norge i 2009. Tilsvarer: storfe (65 % av besetningen i Norge) Fylkesvis slaktet kvantum Kilde: FHL

11 Ansatte i havbruk .. Og har vi en tredel av produksjonen, så har vi også en tredel av de ansatte i næringa. Denne oversikten viser kun de som jobber i kjernevirksomheten havbruk, rundt regnet fem tusen arbeidsplasser, i følge Fiskeridirektoratet. Og når dere ser på de tre nordligste fylkene, så glem ikke at vi her snakker om mange kystsamfunn som ikke har alternative arbeidsplasser å by på. I tillegg vet vi fra analysene til Sintef at havbruksnæringen er spesiell fordi den skaper like mange arbeidsplasser i andre næringssektorer som leverer varer og tjenester til oss. I sum skaper havbruksnæringen i norge arbeidsplasser. Jeg skjønner godt at statsministeren reiser til et havbrukssamfunn som på Hitra og Frøya når har skal skape blest om næringsliv og verdiskapning. Han må jo ut der det skjer. Det er bra. Fylkesvis fordeling av antall ansatte i havbruksnæringen Kilde: Fiskeridirektoratet

12 Ringvirkninger av norsk havbruk (inkluderer oppdrett, foredling og grossistledd)
Verdikjede havbruk sysselsetter årsverk inkl ringvirkninger i leverandør-industrien og andre næringer. Hvert årsverk i kjerneaktiviteten skaper 1,7 årsverk i annet næringsliv. I verdikjede havbruk inngår kjerneaktivitetene oppdrett (avl, stamfisk, settefisk, matfisk), fiskeforedling (den del av slakting og foredling som skjer på oppdrettet fisk) samt grossistledd. Verdikjede havbruk inkluderer i tillegg til oppdrett av laks og ørret også oppdrett av marin fisk og skjell. 2-gangen: Hver krone i verdiskaping (bidrag til BNP) i kjerneaktiviteten skaper 1,95 kroner i verdiskaping i annet norsk næringsliv

13 Fiskeri og fiskeoppdrett har en overlegen vekstrate
Kilde: Profesor Ragnar Tveterås, UiS (innovasjonssenteret)

14 Vekst i verdiskaping per timeverk i sjømat er overlegen andre sektorer
Kilde: Profesor Ragnar Tveterås, UiS (innovasjonssenteret)

15 Akvakulturnæringen har i løpet av de siste 40 år gjennomgått en utrolig utvikling. Med en vekst i produksjon fra beskjedne 531 tonn i 1971 til ca. 1 million tonn i 2010 har akvakulturnæringen etablert seg som en av våre viktigste kystnæringer. For å komme dit har det underveis blitt utvist en imponerende evne til å løse en lang rekke utfordringer knyttet til teknologi, drift, sykdom, avl, fôr, marked osv. Det er lagt et grunnlag for at akvakulturnæringen kan bli en av den norske økonomiens aller viktigste eksportnæringer når oljeepoken er over. 0,5 promille av sjøarealet innefor grunnlinjen brukes til oppdrett av laks og regnbueørret! Bl.a. nesten ikke bruk av antibiotika.

16 Pr Vi må utnytte våre naturgitte forhold til å videreutvikle norsk havbruks-næring Til sammenligning: Andøya= 489 km2 Å produsere sjømat slik vi gjør i dag er svært arealeffektivt. Vi produserer stadig mer laks og fordi næringen i stor grad har fått tatt i bruk de beste egnede lokalitetene bruker en i dag mindre areal enn tidligere. Nofima har beregnet at arealbeslag av anlegg for laks- og ørret, inkludert fiskeforbudet som er rundt anleggene, dekker en havoverflate på nesten 200 km2. Hvis en inkluderer forankringen på sjøbunnen utgjør dette et areal på til sammen 420 km2 Vi produserer altså ca. 1 million tonn laks og ørret (10 millioner måltider daglig) i året på et areal som tilsvarer Andøya. Jordbruket produserer årlig tonn kjøttekvivalenter på 10 millioner dekar landareal (egg og melk justert til samme proteininnhold som kjøtt). Havbruksnæringen er altså 100 ganger så effektiv som landbruket når det gjelder arealbruk til matproduksjon! (inkluderer arealet som havbruksnæringen bruker inkludert fiskeforbudet).

17 Matproduksjon

18 Arbeidsplasser Og så handler det naturligvis om arbeidsplasser meningsfulle arbeidsplasser. Et ærlig arbeid å produsere mat. av dem innen havbruk – medregnet ringvirkninger. MEN: Det må skje på miljøets premisser. Balsfjord: Har en enorm effekt fra HB næringa gjennom fiskefôrproduksjon (Ewos) (100 arbeidsplasser), emballasjeproduksjon (Bewi), men vil ikke ha "oppdrett" Karlsøy har stor aktivitet fra LA på sjø og vil gjerne ha mer. (PT 25 arbeidsplasser). Har mange innbyggere som jobber innen brønnbåtnæringa og annen service. Tromsø kommune: Har arbeidsplasser på sjø og en enorm ringvirkning fra all havbruksvirksomhet i Fylket /landet. (service, utstyrlev (NOfi), Eksportutvalget, Nofima, Fiskerihøgskolen mv).

19 Også "hjernekraft" i Tromsø

20

21 Trenger god kystsoneplaner
De beste lokalitetene gir mer produksjon på mindre areal Forutsigbarhet: - At arealplanene følges - Rullering

22 Økt volum på mindre areal
I praksis fører Avgjørende: De gode lokalitetene

23 ”OPPDRETTERNE BØR LEGE MER IGJEN I LOKALSAMFNNENE”
Et svært farlig argument for næringsutøvelse langs kysten. Det er jo ikke slik for nasjonen som helhet at arbeidsplasser, uavhengig av om de er på et oppdrettsanlegg, på en fôrbåt eller på et prosesseringsanlegg, er mer verdt i én kommune enn i en annen. For Norge, og for kysten som helhet, er det viktigste at vi har et konkurransedyktig næringsliv basert på de naturressursene som knytter næringene til de forskjellige kystsamfunn.For oppdrettsnæringens konkurranseevne og mulighet til videre utvikling er en hensiktsmessig næringsstruktur essensielt. Dette har gitt en næringsutvikling med færre, men større enheter, og dermed mindre synlig tilstedeværelse i mange kommuner. Å forsøke å snu denne utviklingen, og tvinge oppdrettselskapene til å betale avlat gjennom aktivitet i de kommunene de vil ha en lokalitet i, er å gå baklengs inn i fremtiden.

24 FHLs miljøpolitiske målsetning
Sjømatproduksjonen skal være miljømessig bærekraftig og miljøforurensninger skal ikke begrense mulighetene for å produsere trygg sjømat.

25 ”Forsøpler fjordene”? Det operative målet er å komme ned på en nivå som ikke påvirker villfisk negativt.

26 Havforskningsinstituttet: Hav- og kyststrømmer gjør at næringssalter ikke er noe problem i det store bildet og det kan produseres mye mer fisk Fiskeri- og kystdepartementet: Sitat fra ”Strategi for en bærekraftig havbruksnæring (2009)”: Generelt sett utgjør utslipp av næringssalter og organisk materiale fra oppdrett et lite miljøproblem i Norge. Havforskningsinstituttet (HI): Produksjonen i oppdrettsnæringen er firedoblet siden Samtidig har utslippene av løste næringssalter økt med 20 %. Langs kysten og i fjorder der oppdrettsanleggene er optimalt plassert, er det lite som tyder på at overgjødsling i et stort område rundt anleggene er et problem. I Hardangerfjorden er det mye oppdrettsaktivitet og HI har gjennomført en rekke forskningsprosjektert hvor de konkluderer med: Oppdrettsnæringens andel av tilført næringssalt til fjorden øker algeveksten med %. Påvirkning fra næringssaltutslipp er i mye større grad bestemmes av plasseringen av lokalitetene i fjorden enn av den totale aktiviteten i fjorden. HI har målt hver måned på 6 forskjellige parametere, på 5 ulike dyp på i alt 6 stasjoner langs Hardangerfjorden. Målingene viser så langt normale verdier for alle disse parametrene langs hele fjorden. Til tross for manges bekymring for overgjødsling nettopp i dette området med mange oppdrettslokaliteter, faller altså Hardangerfjorden i tilstandsklasse 1 (svært god vannkvalitet) etter KLIF sin standard.

27 Det er god tilstand på havbunnen under anleggene
Det stilles krav i Akvakulturdriftsforskriften § 35 om Miljøovervåkning    Miljøundersøkelse skal første gang gjennomføres på det tidspunktet i produksjonssyklusen det er størst belastning på lokaliteten etter krav i NS Deretter skal det gjøres miljøundersøkelser etter de frekvenser som følger av NS 9410. Kartet ovenfor viser resultatet av slike undersøkelser som er gjennomført av uavhengige firma. Grønn og lys grønn tilstand anses for å være naturtilstand. Ved meget dårlig tilstand skal lokalitetene følges opp med hyppige målinger Hvis undersøkelser viser fortsatt uakseptabel miljøtilstand kan myndighetene fatte vedtak om brakklegging av lokaliteten. Vedtak om brakklegging oppheves ikke før ny undersøkelse viser at miljøtilstanden er i de høyeste tilstandskategoriene (tilstand 1 eller 2). Lokaliteter med meget dårlig tilstand er ikke ønskelig å bruke for havbruksbedriftene fordi det gir dårligere vannkvalitet og fisken vokser dårligere. Også i denne sammenhengen er tilgangen på godt egnede lokaliteter nøkkelen. Kilde: Fiskeridirektoratet

28 Vi trenger næringsutvikling - og sjømat


Laste ned ppt "Kommunikasjonsdirektør FHL"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google