Fra ord til liv Februar 2010

“Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut of finne beite.” (Joh. 10,9) .

Jesus fremstiller seg som den som oppfyller de guddommelige løftene og forventningene hos et folk med en historie gjennomsyret av den ugjenkallelige pakten som Gud har sluttet med det.

Jesus bruker også et annet bilde som vekker de samme forestillinger som “døren” og utdyper det slik: “Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg”.Han er i sannhet en vei og en åpen dør til Faderen, til Gud selv.

“Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut of finne beite.” (Joh. 10,9) .

Hvordan kan dette bibelordet realiseres i vårt liv?

Det finnes, i likhet med teksten til Johannes, mange ord fra Evangeliet som kan belyse dette temaet for oss. La oss begrense oss til avsnittet om den “trange døren”; man må virkelig anstrenge seg og vise stort engasjement om man skal komme gjennom denne døren og inn i livet.

Hvorfor den trange døren Hvorfor den trange døren? Rett og slett fordi det er dette bildet som best lar oss forstå den sannheten Jesus åpenbarer om seg selv, og som klarest viser oss hvordan vi skal etterleve den.

Når blir så Jesus til denne vidåpne døren som fører oss inn i Treenigheten? I det øyeblikk da Himmelens dør synes å lukke seg igjen for ham, det er da han selv blir Himmelens dør for hver og en av oss.

I sin totale forlatthet blir Jesus den døren hvor den dynamiske forbindelsen mellom Gud og menneskeheten finner sted: Ved å gjøre seg selv til intet forener han sønnen med Faderen. Det er i denne intetheten (døråpningen) at mennesket kommer i kontakt med Gud og Gud med mennesket. Slik er han på samme tid både den trange og den vidåpne døren. Vi kan også erfare dette.

“Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut of finne beite.” (Joh. 10,9) .

I sin forlatthet har Jesus gjort det mulig for oss å få tilgang til Faderen: Han har gjort sin del. Men for å kunne nyte godt av en slik nåde må hver og en av oss også gjøre vår del, om den er aldri så liten: Vi må nærme oss denne døren og gå gjennom den. Men hvordan?

Når vi er nedtrykt eller skuffet, når noe rammer oss hardt, det være seg en uforutsett ulykke eller en meningsløs sykdom, da kan vi tenke på hva Jesus har gjennomlidd, han som personlig har kjent på kroppen alle disse prøvelsene og enda mange flere.

Ja, han er til stede i alt som gir oss lidelse, på den ene eller den andre måten. Når vi nevner vår smerte ved navn, uttaler vi samtidig hans navn. La oss derfor prøve å gjenkjenne ham i all vår angst, i livets mange vanskeligheter, i alle våre mørke stunder, i våre personlige tragedier og likeledes i de lidelsene som rammer menneskene rundt oss. Han har gjort smerten til sin egen, han har ikledd seg den.

Det er nok å si til ham, i tro: “Du er min Herre, du er mitt eneste gode”, det er nok å gjøre noe konkret for å lette “Hans” lidelser i de fattige og ulykkelige, for å gå gjennom døren til den andre siden og der finne en glede man ennå ikke har opplevd, en ny livsfylde.

“Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg,skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite.” (Joh. 10,9) . “Fra Ord til liv”, månedlig utgave av Focolare bevegelsen. Tekst: Chiara Lubich, 1999. Løyout: Anna Lollo i samarbeid med don Placido D’Omina (Sicilia - Italia) Teksten til «fra ord til liv» blir oversatt til over 96 språk og dialekter og spres verden over.   På internet: www.focolare.no Oversatt i forskjellige språk: www.santuariosancalogero.org