Frontotemporal demens (FTD)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Advertisements

Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Hva er psykisk utviklingshemming?
Rusmiddelbruk hos pasienter med tidlig bipolar lidelse
Forebyggende arbeid satt i system
Utredning av utviklingshemming hos voksne
Frontallapps demens – En diagnostisk utfordring
Pårørende en ressurs Mange spor og utfordrende veivalg.
Helse og sykdomsbegrepet
- en nyttig test i demensutredningen?
Kognitive symptomer etter små hjerneslag
Stubberud 2006 AD/HD konferansen man tir 30. mai 2006 "AD/HD hos rusmiddelmisbrukere" Hvorfor lykkes de ikke i behandlingen - en kartlegging av LAR.
Fragilt X - Arvid Heiberg,
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Noresund, 5/11-09 Revidert verktøy for utredning av demens i kommunehelsetjenesten Hvorfor og hvorledes Per Kristian Haugen.
Kirsten Halse - Tema: Demens
PREOPERATIV SYKEPLEIE. 2t 2003 kull 2001 kurs 1.2
Forelesning Kurs 1.1 Litteratur, se undervisningsplanen
University of Tromsø – Faculty of Medicine uit.no NAFKAM Når pasienten beveger seg ut i det alternative, hva da…? Vinjar Fønnebø Professor NAFKAM, Universitetet.
Barn som pårørende – er pasientens barn også vårt ansvar
Demens en utfordring for primærhelsetjenesten
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Utredning i spesialisthelsetjenesten
Svelgproblemer hos personer med Huntington sykdom
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
Studieopplegget Bakgrunn Innhold Gjennomføring av studiegrupper
Erfaringer gjennom 10 år v/fagkonsulent Elen F. Bogstad og
Kognitive utfall ved hjerneslag
Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Når mor og far får demenssykdom Astrid Håland sept
informasjon fra Haugesund kommune1 Demens Hva er demens? Symptomer Demenssykdommer Utvikling Behandling.
Tvangslidelse - OCD Hedalen,
Klinisk kontrollert legemiddelutprøvning
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Geriatri WHO Eldre: år. Gamle: 75år og eldre
Demens – husk de som glemmer. Fra tuberkulose til demens.
A Skjerve, Hukommelsesklinikken NKS Olaviken, Bergen 1 Hvor nyttig er kognitiv testing ved utredning av mild demens hos eldre? Arvid Skjerve Hukommelsesklinikken.
Demensaksjonen Fra tuberkulose til demens Hva er demens? Demens er en samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen. Hukommelsessvikt Problemer.
Knut A. Hestad, NTNU Psykologisk Institutt. Blodtrykk relatert til demens hos eldre er et komplisert bilde Det reiser spørsmål om demenstype, Alzheimer.
Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø.
Frontotemporal demens FTD Lege/stipendiat Tor Rosness Psyk-IT undervisning Tirsdag 27. april 2010.
1 Frontallappsdemens Overlege Nina Voss Skaane Geriatrisk avd. Ullevål sykehus.
Spes.ped Marianne, Tove, Henning 1 AUTISME AUTISME Autisme er en alvorlig psykisk forstyrelese som kan opptre i en schizofreni eller utvikles i tidlig.
Bruk av kognitive tester i hukommelsesklinikker Øyvind Ø. Sundseth Sjefpsykolog Avd. Fys. Med., Nevropsykologisk poliklinikk OUS.
Diagnostikk og behandling av frontotemporal demens Innhold: Modell for diagnostikk og behandling Modell for diagnostikk og behandling Differensiell diagnostikk.
DEPRESJON HOS ELDRE: EN UNDERSØKELSE FRA 26 SYKEHJEM MARIA LAGE BARCA DOKTORGRADSSTIPENDIAT.
Angst og depresjon etter hjerneslag B. Fure Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus HF.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
LETT KOGNITIV SVIKT Normal aldring eller”Alzheimer light”? Overlege Ellen Ganes, Hukommelsesklinikken, Ullevål sykehus.
Evidenced based diagnostisk utredning av demens Knut Engedal Professor dr.med. NKA, UUS.
BPSD – Belastning for personalet Mirka Kraus Spesialist i klinisk psykologi Ullevål sykehus.
Demens. Hjerneorganisk syndrom kjennetegnet ved Ervervet kognitiv svikt Svikt av emosjonell kontroll Sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets.
Kognitive utfordringer – hvordan henger dette sammen? Guro Steffensen Psykologspesialist St Olavs Hospital Avdeling for nevrologi.
ABC Psykiske sykdommer i eldre år
Medikamentell behandling av angst hos personer med UH
Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Psykiatriske symptomer i sykehjem
Atypisk parkinsonisme
NORMALTRYKKSHYDROCEPHALUS
Drammen Diana Pareli og Janne Gundersen
NPI Bruk i diagnostikk og behandling
Velkommen til fagdag for lærlinger Torsdag 5. okt
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
KARTLEGGING AV KOGNITIVE FUNKSJONER I AKUTTFASEN VED HJERNESLAG
Demensutredning ved bruk av hjerne-SPECT
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand
Utviklingshemmede Ikke en ensartet gruppe, men enkeltindivider med store ulikheter både i grad av utviklingshemning og typer av funksjonsnedsettelse. Medfødt.
Hva er demens? Demens er en samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen. Hukommelsessvikt Problemer med daglige gjøremål Svikt i planleggingsevne.
Yngre personer med demens
Utskrift av presentasjonen:

Frontotemporal demens (FTD)

Hva er det? en samlebetegnelse for en gruppe degenerative tilstander som omfatter frontallappene (pannelappene) og temporallappene (tinninglappene). sjelden, og rammer fortrinnsvis i alderen 45-65 år. progressiv, varighet 5-10 år, noen ganger lengre Nevropatologiske endringer: atrofi enten ved mikrovakuolare endringer eller Pick –endringer. Atrofi i kortikale nerveceller i frontallappen og i fremre/nedre del av temporallappen. Skader i pannelappen for eksempel i forbindelse med blødninger, hjerneinfarkt, svulster eller vitamin B1 mangel kan gi samme type symptomer som degenerativ pannelappsdemens.

Historikk: Pics sykdom, sjelden, beskrevet for over 100 år siden, nevropatologiske endringer kalt Pick-celler i begge pannelappene og i temporallappene. Sykdomsbildet er preget av atferdsendringer. 1980-tallet, systematiske obduksjonsundersøkelser bl.a. i Lund og Manchester (The Lund and Manchester Groups1994; revidert i Neary et al., 1998) viste at de fleste personer med frontotemporal degenerasjon ikke hadde Pick-celle forandringer, og heller ikke forandringer som kan sees ved Alzheimers sykdom. På bakgrunn av undersøkelsene utarbeidet forskningsmiljøene kliniske og nevropatologiske kriterier for FTD.

Kjernesymptomer FTD (Neary et al., 1998) Forsiktig start og gradvis progresjon Tidlig sosialt uhemmet atferd. Tidlig tap av innsikt

II. Tilleggssymptomer A Atferd: Redusert evne til å utføre personlig hygiene og stell Mental rigiditet Distraherbarhet og redusert utholdenhet Hyperoralitet og endring i kostvaner Persevererende atferd Nevropsykologiske tester viser svikt i eksekutive funksjoner i fravær av alvorlig hukommelsessvikt

II. Tileggssymptomer B Tale og språk: Endret taleproduksjon: redusert spontanitet og sparsommelig tale, mutisme (b) talepress Ekkolalia Perseverasjon

II. Tileggssymptomer C Fysiske kjennetegn: Inkontinens Akinesi, rigiditet og tremor Lavt og stabilt blodtrykk

DIAGNOSTIKK Kartlegging av atferd Bildediagnostikk og EEG Differensialdiagnostikk

Kartlegging av atferd Atferdsmessige symptomer skiller best mellom personer med og uten FTD Klinisk intervju med pårørende Samtale med pasienten og observasjon Nevropsykologisk testing: Markert svekkelse i tester på frontal eksekutiv funksjon (problemløsningsevne, dømmekraft, planleggingsevne). Ordflyt tester, Trail Making Test del A og B og Wisconsin Card Sorting Test. Mindre svekkelse på hukommelsestester, språktester og visuospatiale tester. Screeningtesten Mini Mental Status (MMS) vil være normal.

Bildediagnostikk: Strukturelle endringer målt med MR og funksjonelle endringer målt med SPECT og rCBF er viktig i diagnostisering av FTD

Hvorfor er det viktig å skille FTD fra DAT (Demens ved Alzheimers)? FTD eller Alzheimers kan forveksles på et tidlig stadium, viktig å skille fordi de krever ulik oppfølgning miljømessig både i forhold til pasienten og pårørende. FTD pasienter kan ikke ha nytte av kolinesterase-hemmere.

BEHANDLING Medisiner Impulsivitet, overspising, tvangspreget atferd og andre atferdsymptomer kan reduseres med serotonin- fremmende legemidler (SSRI). Vrangforestillinger og hallusinasjoner kan reduseres ved annenrangs antipsykotika. Benzodiazepiner bør unngås –kan virke mot sin hensikt på denne gruppen.

BEHANDLING Ikke –medikamentelle / psykologiske tiltak vil i første rekke være indirekte, og i forhold til pasienten gjennom oppfølging av familie og rådgivning til helsepersonell.

BEHANDLING Direkte behandling Handling/aktivitet Struktur/minimaliseringsprinsippet mht. stimuli Planlegging foretaes av helsepersonell Korte sekvenser i aktivitetene Grensesetting Unngå aktiviteter hvor pasienten utsettes for valg Aktivisering individuelt (ingen gruppeaktivitet) Skjerming fra sansestimuli og sosiale omgivelser