Alderspsykiatrien i Norge. Hvor er vi – hvor går vi? Knut Engedal,prof. dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens Ullevål universitetsykehus

Alderspsykiatri Ny psykiatrisk sykdom

Alderisme Barton, The Anatomy of Melancholia, 1700 århundre ”After the seventy all is troublesome and worry” Barton, The Anatomy of Melancholia, 1700 århundre

”Terminal drop” Raskt innsettende kognitiv svikt Depressiv symptomatologi Forverring av fysisk helse Vekttap

Risiko for ny psykiatrisk sykdom Reduserte mestringsevner Ensidig livsinnhold (redusert mental fleksibilitet) Eksistensiell meningsløshet Tap Somatisk sykdom Livstruende Kroniske smerter Funksjonstap Handikap Tap av autonomi Organiske hjernesykdom

Forekomst av ulike psykiatriske lidelser i høy alder Demens 65år+ 5% Demens 75år+ 15% Demens 85år+ 30% Depresjon 65 år+ 12-19% Alvorlig depresjon 4% Funksjonelle psykoser 65år+ <1% Delirium 20-25% Personlighetsforstyrrelser ?

Alderspsykiatriens historie Storbritannia Nascher IL. The diseases of old age and their treatment, 1914 Roth M.The natural history of mental disorders in old age, 1955 Post. F. The clinical psychiatry of late life, 1965 Alderspsykiatri egen spesialitet, 1989 Norge Gerontopsykiatrisk avdeling, Dikemark sykehus, 1970 Arbeidsutvalg i alderspsykiatri NPF, 1990 Utvikling av nye enheter i 17 fylker, 1990-2000 Plandokument for norsk alderspsykiatri 2001-2010

Plandokument for norsk alderspsykiatri 2001-2010 Beskrivelse av fagfeltet Organisering av alderspsykiatrisk helsetjeneste Pasientutredning og behandling Undervisning, veiledning og rådgivning Forskning og fagutvikling Fagpolitikk og utvikling av nye tilbud

Den alderspsykiatriske pasienten Demente pasienter med betydelige atferdsproblemer og/eller betydelig psykiatrisk symptomatologi (alder av lite betydning)) Pasienter med alvorlig psykiatrisk lidelse med debut etter 65 år Pasienter over 65 år med en alvorlig psykiatrisk lidelse, tidligere syk, men ingen fast behandlingskontakt i voksenpsykiatrien, eller når samtidige sykdommer eller høy alder gjør alderspsykiatrien hensiktsmessig Pasienter med uavklart demensdiagnose, når alderspsykiatrien rår over ressurser til utredning Eldre psykiatriske langtidspasienter i den utstrekning alderspsykiatrien rår over psykiatriske sykehjemsplasser.

St prp nr 63 (1998), rundskriv I-4/99 ” Alle fylker må ha spesialiserte alderspsykiatriske poster eller team. Disse har som særlig oppgave å drive utredning og diagnostisering, og/eller planlegge videre behandling og oppfølging sammen med desentralisert psykiatriske enheter og kommunehelsetjenesten. Fylkesplanen må beskrive hvordan alderspsykiatriske tjenester er organisert, kapasiteten i ulike ledd, og inneholde en vurdering av behovet for utvikling og utbygging av tilbudene”

Organisering av den alderspsykiatrisk spesialisthelsetjenesten Selvstendig enhet for et opptaksområde på 15000-30000 personer over 65 år (20 - 30 senger) Differensierte døgnposter Poliklinikk med ambulante team Dagavdeling i tettbygde strøk Liasonvirksomhet Ressurssenterfunksjon for primærhelsetjenesten Tilsyn med alderpsykiatriske bo- og behandlingssentra

FoU i alderspsykiatri Sentralisere ressurser til 4 enheter tilknyttet universitetet med en professor og minst 3 øvrige vitenskapelige personer ved hvert senter Ambisjonsnivået må ligge høyere enn å utdanne doktorgradskandidater Forskningsenhetene må samarbeide med eksisterende miljø Øke internasjonalisering i forskningen

Prioriteringer 2001-2010 Alderspsykiatriske avdelinger i alle fylker Bemanning som i allmennpsykiatrien Alderspsykiatri som egen subspesialitet Opprettelse av 4 professorater og forskningsenheter Endret takstsystem for alderspsykiatriske poliklinikker IT nettverk for behandlere Årlige tverrfaglige konferanser i alderspsykiatri Årlige overlege arbeidsmøter i alderspsykiatri

Alderspsykiatri Norge 1990-2001 Spørreundersøkelse utført av arbeidsutvalget for alderspsykiatri

Organisering og bemanning 1990 1995 2001 n=22 n=17 n=18 Egen avd/seksjon 6 9 12 Differensierte poster 6 8 Off poliklinikk 0 7 14 Poliklinisk virksomhet 12 15 18 Hjemmebesøksteam 10 12 18 Overleger (1/1) 15 25 39 Ass.leger (1/1) 10 8 22 Psykologer (1/1) 10 20 31

Behandlingstall 1990 1995 2001 n=22 n=17 n=18 Døgnplasser 597 338 311 1990 1995 2001 n=22 n=17 n=18 Døgnplasser 597 338 311 Innleggelser 1636 2526 Innleggelser/plass 4,8 8,1 Dagplasser 35 66 32 Dagpasienter 147 Polikliniske konsultasjoner 4469 7152 Førstegangskonsultasjoner 1451 2526

Liggetid i sykehus 1990 1995 2001 n=22 n=17 n=18 % % % 1990 1995 2001 n=22 n=17 n=18 % % % 3 < måneder 38 80 80 3 - 12 måneder 12 17 18 > 12 måneder 50 3 2 Gjennomsnitt 70 døgn 44 døgn

Hoveddiagnoser - sengeavdeling 1990 1995 2001 n=22 n=17 n=18 % % % Demens/Kogn svikt 31 36 30 * Depresjon 22 31 43 Delirium 8 6 6 Schizofreni EO 20 9 1 Schizofreni LO 2 3 Andre psykoser 11 8 7 Annet 8 8 10 * 7% utredning, 23% APSD

Hoveddiagnoser - poliklinikk 2001 n=18 % Demens/Kognitiv svikt 64 (56 utredning, 8 APSD) Depresjon 22 Delirium 4 Schizofreni EO 2 Schizofreni LO 2 Andre psykoser 4 Annet 4

Bruk av ECT 1995 2001 n=17 n=18 Bruker ECT 13 13 1995 2001 n=17 n=18 Bruker ECT 13 13 Pasienter behandlet 111 129 Antall behandlinger 713 1552

Planer for alderpsykiatrisk drift 1995 2001 n=17 n=18 Tilby demensutredning 16 18 Tilby langtidsopph. for APSD 12 11 Tilby langtidsopph. for ”kronikere” 3 2

Ønsket virksomhet 1990 1995 2001 n=22 n=17 n=18 1990 1995 2001 n=22 n=17 n=18 Andrelinje tilbud 12 11 10 Tredjelinje tilbud 10 5 4

Forskningsaktivitet i fagområdet 1990 1995 2004 Antall dr.grad (kum) 1 2 6 Doktorgradstipendiater 6 Antall prof. (kum) 1 2

Konklusjoner Alderspsykiatri blir et stadig større fagområdet Alderspsykiatri driver mer effektivt Demens utredes mer poliklinisk, mens behandling av alvorlig depresjon opptar en større andel sengeplasser Liggetiden går ned Flere og flere pasienter behandles poliklinisk

Noen utfordringer Å bevare alderspsykiatriske avdelinger som komplette med tilbud til alle pasientkategorier i sengeenhet og poliklinisk Fagområdet og virksomheten er blitt så stor at alderpsykiatri bør bli en subspesialitet Tilpasning til den nye eierstrukturen av sykehusene Forskningsaktiviteten øker, men det savnes forskning om affektive og psykotiske lidelser Regionale forsknings/kompetansesentra må etableres