Kostnader i pensjonsordningene Pensjonsforum Jan Otto Risebrobakken

Agenda  Hva påvirker kostnadene i pensjonsordningene  Regelverk for kostnader  Forvaltningskostnader  Administrasjonskostnader  Hva skjer fremover

Lavere kostnader i innskuddspensjon  Vanskelig å sammenligne på tvers i Norden – ulik struktur og ulikt regelverk  Arbeidsgiver dekker kostnader i Norge, arbeidstaker i Sverige og Danmark  Kostnadsnivået varierer betydelig innen landene – like nivåer på tvers av land  Stordriftsfordeler

OTP – Stort marked og sterk konkurranse  ansatte skulle ha pensjon innen fristen  Over 20 leverandører  Sterk konkurranse  Krevende for bransjen  Ga grunnlag for investeringer i nye systemløsninger – mer kostnadseffektiv administrasjon av ordningene

Arbeidsgiver dekker kostnadene  Forskrift til OTP-loven slår fast at arbeidsgiver skal dekke kostnadene forbundet med innskuddspensjon  Sikrer at innskuddene i sin helhet går til sparing  Skal fremme transparens i markedet og konkurranse – incentiv for bedriftene til å velge kostnadseffektive løsninger  Kan gi incentiver til billigere forvaltningsløsninger med lavere forventet avkastning)  Ikke tegn til at regelverket har påvirket valg av forvaltningsløsninger så langt  Dette kan endre seg ettersom det bygges opp midler i ordningene

Forvaltningskostnader  Klare stordriftsfordeler  Standardisering av produkter  Investeringsvalg og porteføljer  Effekt på administrasjons- kostnadene – informasjon og rådgivning  Gjenbruk av infrastruktur – ny infrastruktur kostbart  Aktiv forvaltning – indeksforvaltning

NHDs kartlegging av pensjons- og livregelverk  "Et enklere Norge"  Rapport fra Rambøll og KPMG 2008  Kartla 69 informasjonskrav som til sammen påførte næringslivet 165,8 mill kr i årlige administrative kostnader innen pensjon og livsforsikring  Ingen tiltak på disse områdene i handlingsplanen som kom

Administrasjonskostnader  Riktig sparing og riktig utbetaling  Hvem skal det betales innskudd for?  Pensjonsleverandørens kostnader  Tidsbruk i bedriftene  Kan endringer i regelverk bidra til forenkling og effektivisering for leverandører og bedrifter?

Deltidsgrense og bunnfradrag  Krav om 20 % stilling for å være med i pensjonsordningen  Innskudd skal beregnes av lønn mellom 1 og 12 G  "Innskudd for medlem i deltidsstilling skal utgjøre en forholdsmessig del av innskuddet dersom medlemmet hadde fulltidsstilling" (OTP-loven, § 5-3)  Eks: 70 % stilling, bunnfradrag på 70 % av G  Månedlige innskudd – må kjenne månedlig stillingsprosent og G-verdi for å beregne riktig innskudd.  Sparing fra første krone ville vært enklere administrativt – men økte kostnader for bedriftene

Regelverksendringer  Lov om innskuddspensjon og lov om foretakspensjon (2001)  Lov om OTP (2005), med forskrifter (2006)  Ny forsikringsliv (2008)  Pensjonsreformen (2011?)  Omfattende prosjekter og betydelige investeringer i selskapene for å tilpasse seg nytt regelverk, ofte med knappe tidsfrister TidKostnad Omfang

Regelverksutfordringen Implementering av Off. TP = 12 måneder Implementering av ny folketrygd = 18 måneder Implementering av Private TP = 6 måneder Ny folketrygd NAV – pensjonsleverandører privat og offentlig TP. Offentlig tjenestepensjon Pensjonsleverandører offentlig TP. Private tjenestepensjoner Pensjonsleverandører privat TP. AktivitetÅr OT.PRP Vedtak i Stortinget TariffoppgjørOT.PRP Vedtak i Stortinget Mandat til Banklovkommisjonen OT.PRP ? Vedtak i Stortinget? Skisse ny LOF og LOI ?

Oppsummering  Administrasjonskostnader -Regelverksforenklinger – bør være en del av mandatet i forbindelse med revisjon av tjenestepensjonslovene -Automatisering og direkte løsninger gir enklere og mer effektiv betjening  Forvaltningskostnader -Hva skjer når det bygges opp kapital i ordningene, og bedriftenes kostnader til forvaltning øker? -Økt press på kostnadsnivået? -Innstramming av valgmuligheter og ny debatt om regelverket?  Markedsendringer – brede ordninger -Lavere kostnader eller andre kostnader