Det Norske forsikringsmarkedet

Presentasjon om: "Det Norske forsikringsmarkedet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Det Norske forsikringsmarkedet
BI 19. september 2013 Direktør Leif Osland, Finans Norge Oslo,

2 Finans Norge Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) ble stiftet 1. januar 2010 av Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen. Ble en hovedorganisasjon 1. januar 2013 da FNO og Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) slo seg sammen under nytt navn: Finans Norge Representerer i praksis hele finansnæringen i Norge Ivaretar både det næringspolitiske og arbeidsgivermessige samarbeidet i finansnæringen Over 200 medlemsbedrifter Over 100 ansatte Finansnæringens Hus

3 Store endringer i pensjonsmarkedet
Pensjonsreformen - folketrygdreform Vi lever lenger - økt levealder Lengre pensjonstilværelse krever større pensjonsutbetalinger Betydelig oppreserveringsbehov i privat sektor Nye regnskapsregler IAS 19 gir høye pensjonsforpliktelser på bedriftenes balanser Lave renter – økte kostnader Nytt tjenestepensjonsprodukt Må tilpasses: Pensjonsreformen Alleårsopptjening Levealdersjustering Fleksibelt uttak Solvens II Regnskapsreglene Solvens II Nytt europeisk solvensregelverk Endring i norsk regelverk påkrevet Vesentlig økte kapitalkrav i privat sektor

4 Pensjonsreformen - nytt bærekraftig pensjonssystem
Myndighetene Bærekraftig pensjonssystem Link mellom folketrygden og tjenestepensjon - Sikker og god pensjon for alle Pensjonsleverandørene forutsigbare rammebetingelser like konkurransevilkår håndterbare kapitalkrav effektiv drift Arbeidstakerne ivareta opparbeidede rettigheter trygghet for pensjon og forsikringsløsninger enkelhet og oversikt Arbeidsgiverne forutsigbare kostnader attraktive arbeidsgivere begrense balanseføring Fremtidens pensjonsmarked

5 Dagens tjenestepensjonsmarked i privat sektor
Millioner NOK Ytelsesordninger (LOF) ekskl. fripoliser: Mye kapital (300 mrd. kr med garantert rente) – fordelt på rundt ansatte Kilde: Finans Norge, VFF og Pensjonskasseforeningen

6 Vekst for innskuddspensjon
YTP – antall forsikrede ITP – antall forsikrede Kilde: Finans Norge

7 Sparesatser for innskuddspensjon
Halvparten har kun lovpålagt minimumsordning Totalt: forsikrede 2012 forsikrede 2011 Kilde: Finans Norge

8 Ytelse og innskudd Kundemidler til forvaltning
Kilde: Finans Norge

9 Private ytelsesordninger - under press
Lange renter (10 år stat) vs. gjennomsnittlig garanterte rente i livsforsikring Historisk lave renter Kilder: Norges Bank, EcoWin og Finans Norge

10 Omdanninger til innskudd siden 2006
En relativ jevn strøm mot innskuddspensjon Men, ingen flom… Mange lukker imidlertid ordningene

11 Avkastning på innskuddspensjon
Finans Norge har i samarbeid med Norsk pensjon lansert ny nettportal Sammenligner avkastning for de ulike pensjonsinnretningenes investeringsprofiler Bidrar til transparens og enklere valg for foretakene som skal skifte leverandør Se:

12 Et 10-år med pensjonsreform
Folketrygdreformen (NOU 2004:1) Pensjonsreform pga økt levealder Obligatorisk tjenestepensjon Tilpasning av tjenestepensjonslovene i privat sektor til folketrygdreformen Tilpasning til Solvens II (jf. bl.a. Finanskriseutvalget) Banklovkommisjonens utredning (fase I – III) NOU 2010:6 NOU 2012:3 NOU 2012:13 NOU 2013:3 Fase IV i Banklovkommisjonen Tilpasninger til Solvens II Reform av folketrygden pga økt levealder  bl.a. alleårsopptjening og levealdersjustering

13 Nytt tjenestepensjonsprodukt
Grunnmodell Standardmodell Inntil 8 pst årlig sparing inntil 12 G + 18,1 pst mellom 7,1 og 12 G Årlig 0-garanti eller investeringsvalg Regulering av pensjonsbeholdning med avkastning Inntil 7 pst årlig sparing inntil 12 G + 18,1 pst mellom 7,1 og 12 G Årlig 0-garanti, eventuelt kollektivt investeringsvalg Regulering av pensjonsbeholdning iht. lønnsutvikling – arbeidsgivers risiko

14 Investeringsvalg i nye modeller i privat sektor
Pensjonsinnretningen står for alminnelig forvaltning av midler 0 garanti for at pensjonsbeholdningen ikke blir lavere Standardmodellen åpner for investeringsvalg for foretaket Ikke aktuelt med individuelt investeringsvalg fordi foretaket står ansvarlig for oppregulering av pensjonsbeholdning/pensjonsytelse Grunnmodellen åpner for investeringsvalg for den enkelte Her er det løpende avkastning som regulerer pensjonsbeholdning og pensjonsytelse Risikoen ligger således hos den enkelte

15 Årspremie Dagens mot nye modeller
OTP og innskudd fra 1G med knekk 6 G, grunnmodell fra 0, med knekk 7,1 G

16 Forventet gjenstående levetid Befolkning vs kollektiv pensjon
Lengre levetid i kollektiv pensjon enn i befolkning

17 ”Løsningen” i Japan Fra kommentarer til saken:

18 Fripoliser med investeringsvalg(1)
Avtale mellom den enkelte og pensjonsinnretning Utbetaling av et visst ytelsesnivå Innbakt en rentegaranti fremover Fripoliser utstedes fra ytelsesbaserte ordninger Alderspensjonsrettighet, og/eller uføre og etterlattedekninger Det er i dag fripoliser med samlede forpliktelser 166 mrd kroner Mange har ikke alderspensjonsrettighet Endringer i Lov om foretakspensjon er vedtatt, men har inntil videre ikke ikrafttredelsesdato

19 Fripoliser med investeringsvalg(2)
Lovvedtak Det gis anledning til å konvertere alderspensjonsdelen av fripolisen til investeringsvalg Man får frihet til å velge aktivaplassering Rentegarantien bortfaller Strenge krav i forhold til informasjon og rådgivning

20 En formidabel rådgivningsutfordring

21 Behov for bedre skatteregler for individuelle pensjonsordninger…

22 Små selskaper tar markedsandeler i skadeforsikring

23 Har du byttet ditt hovedselskap innen skadeforsikring i løpet av det siste året?
Total base: 2013 n=2958; 2012 n=2811

24 Gjorde selskapet et aktivt forsøk på å forhindre at du byttet?
Total base: 2013 n=111; 2012 n=110 [Alle som informerte selskapet før byttet]

25 Har du kjøpt noen av de forsikringer du i dag har på Internett?
Total base: 2013 n=2958; 2012 n=3033

26 Kostnadseffektivisering i skadeforsikring

27 Skadeforsikring er gode på oppgjør – rundt 90 prosent fornøyd med siste oppgjør
Total base: 2013 n=1336; 2012 n=1263 [Alle som har meldt skade]

28 Vekst for behandlingsforsikring

29 Avtakende vekst for barneforsikring

30 Sterk økning i vannskade-erstatninger

31 ”Klima”-skadebilde for forsikring
Flere og fler vannskader som ikke skyldes naturskade Mer ekstremvær og naturskader Klimaendring gir villere og våtere vær – flere fuktskader Økte erstatninger og høyere premier på sikt