Revisors etikk og uavhengighet - nyheter og erfaringer v/Avdelingsdirektør Anne Merethe Bellamy 05.12.2005

Revisors etikk og uavhengighet må vurderes innenfor rammen av REVISORS ROLLE

Revisors rolle er å være tillitsmann for kapitalmarkedet, eiere, ansatte, offentlige myndigheter og kreditorer. Det er denne rollen og tilliten til rollen som er revisors eksistensgrunnlag og revisjonsbransjens eneste aktivum.

Revisors oppgaver Vurdere og uttale seg om årsregnskapet, herunder forutsetning om fortsatt drift Vurdere og uttale seg om ledelsen har ivaretatt sin plikt til å sørge for ordentlig regnskapsføring Se etter at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll Bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil

Absolutte premisser for tillitt til revisor er godkjent og kvalifisert for oppgaven har orden i egen økonomi og egen virksomhet er uavhengig og objektiv opptrer ryddig og i samsvar med reglene ved overtagelse av oppdrag og ved fratreden ivaretar yrkesutøvelsen og revisjonen på en tilfredsstillende måte

Uavhengighet Kredittilsynets erfaringer Nye regler – forskrift om revisors rådgivning 26.08.2005 Regler om uavhengighet – nytt revisjonsdirektiv

Kredittilsynets erfaringer Tematilsynet med revisorers rådgivningsvirksomhet 2002 og 2003 Kredittilsynets konklusjoner Oppfølging i ettertid tilpasninger i revisjonsbransjen nye regler Andre aktuelle saker knyttet til revisors uavhengighet

Tematilsynet med revisors rådgivningsvirksomhet Omfattet alle de 5, nå 4, største revisjonsselskapene Kredittilsynet fant grunn til å kritisere 8 oppdragsansvarlige revisorer for til dels alvorlige brudd på revisorlovens regler om uavhengighet

Tematilsynet….. Utdrag fra rapporten til Finansdepartementet juni 2003 ”De forhold som ble kritisert var blant annet at revisjonsselskapet eller det samarbeidende selskapet hadde involvert seg aktivt i utvikling og implementering av sentrale økonomisystemer. I flere tilfeller hadde revisor også en leder- og pådriverrolle i disse prosjektene. I ett tilfelle ble det vurdert som særlig grovt at revisors samarbeidende selskap fikk provisjon i forbindelse med revisjonsklientens valg av IT-system fra et samarbeidende IT-selskap. Andre forhold som ble kritisert var at revisor hadde engasjert seg i rutineutvikling og oppbygging av sentrale kontrollfunksjoner, for eksempel konsernets controllerfunksjon.

Forts… I ett tilfelle ble det avdekket at revisor ivaretok stilling som regnskaps- og økonomisjef og det ble avdekket flere tilfeller hvor revisor i praksis ivaretok deler av regnskapsfunksjonen gjennom omfattende regnskapsteknisk bistand. Videre ble det avdekket et tilfelle hvor revisors samarbeidende konsulentselskap hadde en forretningsmessig samarbeidsavtale med klienten, og det ble avdekket aktiv bistand ved kjøp og salg av virksomheter med honorarberegning etter ”success-fee” prinsippet. Kredittilsynet kritiserte også sterkt et tilfelle hvor det samarbeidende advokatfirmaet var prosessfullmektig for revisjonsklient. Andre typer av oppdrag som ble kritisert var revisors omfattende involvering i klientens ledelses- og strategiarbeid.”

Tilpasninger i revisjonsbransjen avvikling og salg av tilknyttet virksomhet innføring av nye rutiner og vurderinger knyttet til revisors uavhengighet større strategisk vekt på revisjonsvirksomheten Også: større forsiktighet fra revisjonspliktige i forhold til tilleggstjenester fra revisor

Kredittilsynets erfaringer Tilsynssaker – Revisors etikk og uavhengighet 2004-2005 Eks. 1: Revisormedarbeider var faglig ansvarlig i regnskapsførerselskap som førte regnskapene for enkelte av revisors klienter. Brudd på revisorlovens § 4-1 nr 5: Sterkt kritiske merknader Eks. 2: Revisor har kontroll gjennom eierskap og styreverv i 2 selskaper hvor det ene selskapet førte regnskap for revisorklient og det andre selskapet hadde samarbeidsavtale med revisorklient. I tillegg: medvirkning til skatteunndragelse og store mangler i revisjonen: Tilbakekall av godkjenning

Kredittilsynets erfaringer forts… Eks. 3: Regnskapsføring for revisjonsklienter over lengre tid. Brudd på revisorloven 4-1 pkt. 5. Pga. ubetydelig virksomhet: sterk kritikk Eks. 4: Revisor har aksjemajoritet i AS som igjen har vært aksjonær i 4 revisjonsklienter. Revisor har nært forretningsmessig samarbeid med eieren av 3 andre revisjonsklinter. Brudd på § 4-1 første og annet ledd, §§4-4 og 4-6: Tilbakekall av godkjenning

Kredittilsynets erfaringer forts… Eks. 5: Revisor eier 50% og er styreformann i 2 selskaper som begge har et meget omfattende forretningsmessig forhold til hans revisorklient. Brudd på revisorlovens §§ 4-1 og 4-4: Sterkt kritikkverdig Eks. 6: Revisor A er valgt revisor for revisor B. Revisor B er revisor for et selskap eiet av revisor A. Brudd på revisorloven § 4-1: Flere andre lovbrudd knyttet til revisjon medførte tilbakekall av godkjenning

Kredittilsynets erfaringer forts… Eks. 7: Revisor (registrert) utga seg for å være statsautorisert revisor, samt et ubeskrivelig rot på revisors kontor. I tillegg manglende etterutdanning og brudd på god revisjonskikk: Tilbakekall av godkjenning Eks. 8: Revisor benyttet innleid konsulent som revisjonsmedarbeider. Konsulent/revisormedarbeider var eier/hadde styreverv/var regnskapsfører for minst 5 av revisjonsklientene. I tillegg flere andre brudd på revisorloven: Tilbakekall av godkjenning Eks. 9: Revisor hadde samarbeid med regnskapsfører om fellesfunksjoner og regnskapsføring. Revisor og regnskapsfører hadde flere felles kunder. I tillegg flere brudd på revisorloven: Tilbakekall av godkjenning

Nye regler Rundskriv fra Kredittilsynet 23/2003 Rådgivningsvirksomhet til revisjonsklienter Forskriftsbestemmelser om revisors rådgivningstjenester 26.08.2005 Krav om 14 timer etterutdanning i etikk

Rundskriv 23/2003 Revisor kan ikke sette seg i en situasjon hvor han i ettertid må revidere seg selv/eget arbeid Revisor kan ikke ivareta funksjoner som i realiteten er en del av selskapets strategiarbeid, forretningsmessige disposisjoner, drift, ledelse, kontroll og internrevisjon Revisor kan ikke over tid erstatte manglede kapasitet og kompetanse i selskapet Revisor kan ikke ta beslutninger for klienten, herunder delta i eller påvirke beslutningsprosessen eller levere vesentlige premisser for foretakets sentrale beslutninger, eller opptre som fullmektig Revisor kan ikke sette seg i en situasjon hvor hans uavhengighet og objektivitet ikke fremstår som troverdig

Ny forskrift om revisors rådgivningsvirksomhet – fastsatt 26.08.2005 Klargjøring av grensene for revisors rådgivningsvirksomhet Konsekvens av uheldig utvikling og ulik lovfortolkning Utgangspunkt: forbudsbestemmelsene i revisorloven § 4-5 Rådgivningstjenester Er strengere enn EU-regler og DnR’s etiske regler

Revisorloven § 4-5 Rådgivningstjenester m.v. Revisor som reviderer årsregnskap for en revisjonspliktig kan ikke utføre rådgivnings- eller andre tjenester for den revisjonspliktige, dersom dette er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet. Revisor kan ikke yte tjenester som hører inn under den revisjonspliktiges egne ledelses- og kontrolloppgaver. Revisor kan ikke opptre som fullmektig for den revisjonspliktige. Unntak fra dette gjelder ved bistand i skattesaker etter domstolloven § 218. I revisjonsselskap gjelder denne bestemmelse tilsvarende for revisor som ikke er ansvarlig revisor.

§ 4-3 Rådgivnings- eller andre tjenester Med rådgivnings- eller andre tjenester som nevnt i revisorloven § 4-5 første ledd og i forskriften her menes alle revisors tjenester til den revisjonspliktige som ikke er: revisjon etter lov og god revisjonsskikk samt tjenester revisor må utføre for å kunne revidere årsregnskapet. Tjenester i foregående punktum omfatter rent teknisk oppsett av regnskaper (regnskapsteknisk bistand), forutsatt at oppsettet bygger på materiale hvor prinsipper og vurderinger fastsatt og utført av den revisjonspliktige. revisjon av delårsrapporter attestasjoner og bekreftelser i henhold til lov, forskrift eller krav fra offentlige myndigheter eller overfor tredjepart

§ 4-3 – kommentarer alt som ikke positivt faller inn under unntakene anses som rådgivning og må vurderes i forhold til forskriftens bestemmelser øvrig regnskapsmessig bistand (som ikke faller inn under unntaket) skal vurderes i forhold til forskriften ”skal lite til før bistanden overstiger grensen for hva som er akseptabelt” Ot.pr. 75 (19997-98) s. 86

§ 4-4 Nærmere om forbudet mot å yte rådgivnings- eller andre tjenester i revisorloven § 4-5 første ledd Revisor skal påse at han ikke opptrer slik at det oppstår risiko for at han må revidere resultatet av egne rådgivningstjenester eller av andre tjenester, eller at det oppstår risiko for at han ivaretar funksjoner som er en del av den revisjonspliktiges beslutningsprosess. Slik risiko vil normalt foreligge dersom revisor: gir råd om eller er med på å utføre funksjoner eller utforme strategier eller systemer som har direkte betydning for den revisjonspliktiges regnskapstransaksjoner og avleggelse av regnskaper samt for sentrale deler av den revisjonspliktiges interne kontrollfunksjoner, leverer vesentlige premisser for den revisjonspliktiges beslutninger i strategi- og budsjettarbeid, forretningsmessige disposisjoner, drift, ledelse, kontroll eller internrevisjon, eller over tid utfører rådgivnings- eller andre tjenester som erstatter den revisjonspliktiges manglende kapasitet og kompetanse, særlig hvis samme type bistand ytes regelmessig. Revisor skal ikke sette seg i en situasjon hvor samlet inntekt fra rådgivnings- eller andre tjenester over tid er betydelig i forhold til revisjonshonoraret fra den samme revisjonspliktige.

§ 4-4 – kommentarer gjelder risikoen for selvrevisjon og risikoen for at revisor i realiteten ivaretar funksjoner som er del av beslutningsprosessen 1. ledd nr 1, 2 og 3 lister opp forhold som revisor normalt ikke kan bistå med Obs! vurderinger av internkontrollen som ledd i revisjonsarbeidet, jf § 4-3, faller ikke inn under § 4-4

§ 4-5 Nærmere om forbudet mot å utføre ledelses- og kontrolloppgaver i reisorloven § 4-5 annet ledd Forbudet i revisorloven § 4-5 annet ledd gjelder også når revisor reelt sett utfører ledelses- og kontrolloppgaver som noen hos den revisjonspliktige har det formelle ansvaret for.

§ 4-5 – kommentarer forbudet i lovens § 4-5 andre ledd, er i utgangspunktet vidtrekkende (”…hører inn under”) forskriftsbestemmelser rammer tilfeller hvor revisor i realiteten, men ikke formelt, utfører oppgavene

§ 4-6 Krav til vurdering og dokumentasjon Før revisor eller foretak som revisor har samarbeidsavtale med som nevnt i revisorloven § 4-7 tredje ledd, påtar seg oppdrag om å yte rådgivnings- eller andre tjenester for den revisjonspliktige, skal revisor vurdere om vedkommende fortsatt kan være revisor for oppdragsgiveren etter revisorloven § 4-5 og forskriften her §§ 4-4 og 4-5. Det samme gjelder dersom det under utføringen av tjenesten oppstår forhold som kan ha betydning for revisors uavhengighet og objektivitet. Tilsvarende gjelder før revisor påtar seg et revisjonsoppdrag. For å sikre at forpliktelser etter dette kapittel oppfylles, må revisor skriftlig kunne dokumentere vurderingen etter første ledd i 5 år etter at de ble foretatt.

Nytt 8. selskapsdirektiv om revisjon tiltak for å gjenopprette og styrke tilliten til revisorfunksjonen skal gjennomføres i norsk rett innen 01.04.2008, eventuelt noe senere ikke et fullharmoniseringsdirektiv – medlemsstatene kan vedta strengere regler Kommisjonen kan gi regler etter komitologi-prosess

Regler om uavhengighet – nytt revisjonsdirektiv Artikkel 21 om etikk: alle revisorer skal være omfattet av etiske regler ”These shall cover at least… their public interest functions their integrity and objectivity, and their professional competence and due care” for å sikre tillit til revisorfunksjonen og ensartet bruk av de etiske regler kan Kommisjonen (komitologi) vedta utfyllende regler om etikk

Regler om uavhengighet – nytt revisjonsdirektiv forts… Artikkel 22 om uavhengighet og objektivitet medlemsstatene må påse at revisor er uavhengig og ikke deltar i beslutningstagning medlemsstatene må påse at revisor ikke har et direkte/indirekte finansielt, forretningsmessig, ansettelse eller annet forhold til klient, herunder tilleggstjenester som er slik at en objektiv og informert tredjepart ville konkludert med at uavhengigheten er truet

Regler om uavhengighet – nytt revisjonsdirektiv forts… Artikkel 22 om uavhengighet og objektivitet medlemsstatene må påse at revisor dokumenter sin vurdering av signifikante trusler mot uavhengigheten og eventuelle tiltak for å redusere dem Kommisjonen kan vedta (komitologi) prinsippbaserte utfyllende regler vedrørende: Trusler og tiltak i.f.t. uavhengighet Situasjoner hvor truslene er slik at revisors uavhengighet er truet

Regler om uavhengighet – nytt revisjonsdirektiv forts… Artikkel 24 om uavhengighet og objektivitet for revisorer som utfører revisjon på vegne av revisjonsselskap medlemsstatene må påse at eiere av revisjonsselskap og personer i administrative- og ledelsesfunksjoner av firmaet eller tilknyttet firmaet ikke påvirker gjennomføring av revisjonen på en slik måte at det har betydning for uavhengigheten til revisor Artikkel 25 om revisjonshonorarer medlemsstatene skal påse at det er regler som bestemmer at revisjonshonorarer ikke er påvirket av tilleggstjenester til den revisjonspliktige ikke er basert på noen form for vilkår

medlemsstatene må påse at revisor/revisjonsselskap Nytt revisjonsdirektiv forts… Særlige regler ved revisjon av foretak av offentlig interesse Kapittel 11 artikkel 40 medlemsstatene må påse at revisor/revisjonsselskap årlig bekrefter sin uavhengighet overfor revisjonskomiteen årlig informerer revisjonskomiteen om alle tilleggstjenester drøfter med revisjonskomiteen trusler i forhold til uavhengigheten og de tiltak som er iverksatt for å redusere dem medlemsstaten må påse partnerrotasjon hvert 7. år og at det går minst 2 år før partner igjen deltar på oppdraget oppdragsansvarlig revisor er forhindret fra å gå inn i lederstilling hos sin revisjonsklient før det har gått 2 år fra oppdraget er avsluttet

Økt fokus på revisors etikk og uavhengighet Større krav og forventninger til revisor rolle Strengere regler Revisorer må være klar over at vurderingen av hva ”som kan være egnet til å reise tvil om” endrer seg over tid