Nordnorsk Kompetansesenter-Rus

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
Advertisements

Anton Punsvik, kapellan, Sortland
BRUKERMEDVIRKNING, INDIVIDUELL PLAN OG ANDRE ENKLE TING Lakselv 15 september 2009  Brukerorganisasjon for LARiNord 1 Vidar Hårvik MARBORG.
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Bakteppe. Definisjon av rehabilitering
AD/HD konferansen mai 2006 Anne Marie Willesen sosionom
Utfordringene sett fra brukerne Foreningen for Muskelsyke Leder Bjørn Moen,
Strategisk plan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser NKSD
Møteplass for etisk refleksjon
Hva nå? Strategiske utfordringer for RHF’ene etter evalueringen Fagrådets høringskonferanse Oslo 11. Juni 2007.
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Som ledere må vi skape forventninger
Om barn og unges mulighet for medvirkning
Dialogtorg i Kristiansand
Gemensamt beslutsfattande Individ og system Gøteborg 4. februar 2005 Michael de Vibe Stiftelsen gruppe for kvalitetsutvikling i sosial og helsetjenesten.
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Nett-basert-individuell plan SamPro
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
INDIVIDUELL PLAN Presentasjon ved Kristin Langtjernet
Koordinerende enhet Brukerutvalget NLSH 13. Juni 2006.
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Startkurs rådgivere 30 min. om Karrieresenter Telemark:
Taushetsplikt og samarbeid i mellom kommunale etater
Diagnostikk og behandling av rusmiddelavhengige
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Velkommen til opplæring- en ny start!
Tillitspersonforsøket i Drammen Kommune. Formål med tillitspersonforsøket Prøve ulike modeller og metoder for oppfølging Fremme sosial inkludering og.
Kommunestyremøte Levanger 21. mai 2008 Jan Arve Strand NAV Partnerskap.
Samhandling Mye av informasjonsoverføringen i helsevesenet har hittil foregått på papir eller via telefon. Det har tidligere ikke eksistert noen nasjonale.
Joachim Bjerkvik
God oppvekst – styrket satsing på barn og unge i Sande og Vestfold
Hvordan kan vi vite at denne store helsereformen virker i henhold til mål og intensjoner, for pasientene og kommunen som tjenesteyter? Nasjonal helsekonferanse.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Fellesmøte Helsetilsynet, Pasientombudene og Rusforetaket
Avdeling for sosionomutdanning
Vi besøkte Tjøme ungdomsskole i vår praksisperiode.
Definere og velge hovedmål og delmål
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør.
Hva er det vi har behov for å få hjelp til av spesialisthelsetjenesten? Av Per Willy Ormestad, Sosionom m/spesialkompetanse i sosialt arbeid på rusfeltet.
”Brukermedvirkning for mennesker med begrenset samtykkekompetanse”.
SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Samhandlingsreformen Av Kari Kjønaas Kjos. Riktig diagnose: Et mer helhetlig ansvar for helsetjenesten Flest mulig helsetjenester i kommunene Tiltak for.
BPA | Borgerstyrt Personlig Assistanse. » Hvor finner jeg BPA? » Under fanen tjenester ligger BPA.
E-demokrati muligheter og realiteter Paneldebatt mellom nordiske IT ministere Reykjavik 26. august 2004 Morten Øgård Institutt for statsvitenskap Høgskolen.
Hva skjer med klienten i brukerens tidsalder? Ingerid Aamodt
Monica F. Petersson, Direktør rådgivning
Storskala utbredelse av elektronisk utveksling av helseopplysninger Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, prosjektleder.
Erfaringer med samhandlingsreformen
Ny strategiplan mot hiv
Hva kjennetegner god ansvarsgruppe jobbing Rakkestad 19 mars 2015
Høring om overgang fra egen bolig til sykehjem Hvordan fungerer samhandlingen mellom sykehusene og kommunen vedr. utskrivningsklare pasienter som venter.
SOFTWARE Arild Jansen AFIN, UiO 1 Rammer for og organisering av €forvaltningen Politikk – styring og prioritering Ledelse, juss og organisering.
Bakgrunn RISKBA prosjektet i Bydel Ullern
November 2003Sørlandet sykehus HF ”FELLES UTVIKLING” Et pilotprosjekt i kommunene Flekkefjord og Mandal
Å være i prosess Lier kommune Sandefjord
Individuell plan DPS behandlingsplan NAV ARBEID attføringsplan KOMMUNAL RUS/PSYKIATRI behandlingsplan LEGE OVERORDNET INDIVIDUELL PLAN.
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
Presentasjon av Pasientforløp Arbeidsvurdering
Visjon, virksomhetside og verdier
Individuell plan og koordinator Hamar kommune
HVA OPPNÅR VI MED HVR? Helse og omsorg
Rammer for og organisering av eForvaltningen
HVA OPPNÅR VI MED HVR? Helse og omsorg
Kommunal styring og planlegging av Helse- og omsorgtjenesten
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Strategisk kompetansestyring i kommunene
Utskrift av presentasjonen:

Nordnorsk Kompetansesenter-Rus Kari Hjertholm Danielsen og Øystein Gravrok Narvik 28. sept 2006

Mål og arbeidsområder NNK- Rus Hovedmål for NNK-Rus bidra til at praktikere i Nord - Norge gjør mer av det vi vet er virksomt, og mindre av det som ikke er virksomt innen behandling og forebygging av rusproblem. være ”limet” ml forskning, politikk og praksis Arbeidsområder NNK-Rus: 1.    Råd, veiledning og iverksetting av tiltak 2.    Kompetanseutvikling og undervisning 3.    Forsknings - og utviklingsarbeid (FoU) – forebygging og behandling 4.    Plan, utredning og dokumentasjon 5.    Drift og videreutvikling av nasjonal nettjenesten www.forebygging.no og andre IKT-baserte tjenester 6.    Profilering og informasjon

Hva er individuell plan. Helhetlig Koordinert Individuelt tilpasset En tjenesteyter ansvarlig En overordnet plan Oversikt over innhold i IP Brukermedvirkning

IP – studie i Midt-troms

IP – FoU studie i Midt-troms 10 troms kommuner og tre DPS ca 40 000 innb Intervjuet koordinatorer (helse, sosial med mer) i deres arbeid over et år De fleste koordinatorene har tidligere erfaring med tverrsekt/faglig. samarbeid Flere gode erfaringer på bruk av IP på annen problematikk, erfaringer ikke overført til arbeid med rusmisbrukere.

Noen problemstillinger i FoU arbeidet: Hva hemmer og hva fremmer kommunenes arbeid med IP ? 1. Individnivå: hva skjer i kontakten mellom bruker/klient og koordinator. 2. Systemnivå: Hva skjer i kontakten mellom koordinator og ”resten” av kommunen, andre offentlige og private instanser. = Tverrfaglig samarbeid

Tverrfaglig samarbeid et faglig samarbeid på tvers av hva da Tverrfaglig samarbeid et faglig samarbeid på tvers av hva da.....? ”et møte mellom ulike stammer…..”

Tverrfaglig samarbeid: Hemmende forhold Vi har ikke tid til å sette oss ned i lag fra flere etater og felles problemstillinger. Vi koordinatorer for rusklienter får ikke innpass i andre etater, annet arbeid er ”viktigere. ” Vi har har ulike virkelighetsoppfatninger internt om hva som er problemet Vi har dårlig erfaring med samarbeid med ”de andre” ” slik gjør vi det bare her – det har vi alltid gjort/ kulturen

Ulike faggrupper – ulik navnsetting på samme person Borger Kunde Mottaker Pasient Klient Bruker Rusmisbruker Rusmiddelmisbruker Ulikt innhold tillegges ordene fra ulike faggrupper og hvem har definisjonsmakt?

Vi bare liker ikke……. BUP Barnevernet Skolen Helsetjenesten Politiet H.Waal

Eksemplet (ikke) samarbeid om rusklient

Tverrsektorielt samarbeid Idealet: Helse- og sosialsektor Skolesektor Fellesområde for samarbeid om klient Teknisk sektor Kultursektor

Inndelt i sektorer, men livet leves på tvers……. Realiteten: Helse- og sosialsektor Teknisk sektor Kultursektor Skolesektor : Skott mellom sektorene, vanskelig å samarbeide om ulike målgrupper ”som lever på tvers”

Utfordringer for tverrfaglig samarbeid Utfordringer knyttet til det å balansere mellom strategisk og kommunikativ handling. Strategisk handling dreier seg om at handlingene er mest mulig effektiv for å nå et definert mål. For den enkelte faggruppe eller etat vil det ofte dreie seg om å handle ”effektivt” i henhold til kjente rammer og arbeidsmåter. Kommunikativ handling er forståelsesorientert og søker å etablere et felles forståelsesgrunnlag for handlingene.

Koordinator – får mange roller Fagformilder Dialog tilrettelegger Egen faglig tyngde, mange faglige virkeligheter Dialog med og om bruker/klient Nettverksbygger Administrator Formelle (forankring i ledelse) og uformelle kontakter Økonomi, plan, lov oversikt = Kombinert løper

Tverrfaglig samarbeid: Forhold som fremmer: Bruker/klient/pasient i sentrum Man må ha noen felles ”slag” i lag – bli kjent trygg på hverandre. Utvikle forståelse for ”de andres” arbeidssituasjon og faglige virkelighetsforståelse Klar styring/noen tar ansvar i fagsamarbeid

Eksemplet (godt) samarbeid om rusklient

Tverrfaglig takk for oss Kari og Øystein