MEDIEMØTER 2 Presentasjon av lærebok

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Muntlig eksamen i historie
Advertisements

NOFA 2011 Tonje Hilde Giæver Bård Ketil Engen Leikny Øgrim
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Den digitale dimensjonen i Samfunnsfag i grunnskolen Nå kommer vi og tar deg!
Forskning og utvikling
Mappen Hva er det? Hva gjør jeg?. Formelle krav • Ta utgangspunkt i et medievitenskapelig tema. – Kan være knyttet til innhold, produksjon, plattform,
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
=HS Bok + Nett • Bøker og nettsted henger nært sammen • Kapitlene i bøkene har tydeligere tilknytning til læreplanen • Nettstedet er inndelt i kapitler.
#hvorhardudetfra - Kampanjen for journalistikken Kort om kampanjen Av Prosjektleder Arnt Sommerlund.
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Porsgrunn videregående skole
Institutt for nordisk og mediefag
Opplysningstida - skriftrevolusjon
Faginformasjon om programfagene for
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Digital kompetanse i Mat og helse
Digital kompetanse i studiet og praksisopplæringen •Produksjon av sammensatte tekster inkludert digitale presentasjoner (tekst, bilde, lyd, video, animasjon)
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
Prinsipper og idealer for utøvelse av offentlig myndighet (II): Spesielt om rettssikkerhet og personvern Hovedpunkter til Dag Wiese Schartums forelesning.
Mediehåndtering Kurs for ungdommens bystyre 21. januar 2011.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Anette Kure Bibliotekar  Hvorfor? ◦ K06 ◦ Høgskolens planverk  Hva? ◦ K06 ◦ Ulike kilder  Hvordan? ◦ Ulike kilder.
Del 2: Sjangre – e-post, hjemmesider og tekstmeldinger
Samfunnsfaget Hva digitale verktøy tilfører faget Digitale verktøy innen samfunnsfaget er glimrende til å anskueliggjøre, illustrere og aktualisere fenomener.
Redaktørundersøkelsen 2008 Knut Petter Rønne Redaktør, Ukebrevet Mandag Morgen.
LÆREPLANEN Mediefag videregående skole
Læreplanen Historie Vg2.
Oversikt læreplan norsk Vg2 SF
1 Nye tider: endringer i arbeidslivet. 2 Samfunn i endring Stadig mer turbulente omgivelser Høyere endringstakt Større kompleksitet Slike omgivelser innebærer.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Temabasert undervisning
Masterstudium IKT og læring Arbeidsseminar PUS 12/2 03.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
LMS - digital - et bredbånd rett til skogs. Premisser: Bygge videre på ideen om uteskole Basert på den aktive, utforskende elev Rettes mer direkte mot.
MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP
IKT i undervisningen Science camp Halmstad 12. april 2011 Torgeir Selle.
Glomdalsmuseet som formidler av vårt kulturelle mangfold.
LISBET BERGEN KUL på Kringlebotn
Valgfag på Kastellet skole
Ytringsfrihetens grenser. Flerkulturelt bibliotekmøte 21.oktober 2014 Ytringsfrihet og bibliotek Vigdis Moe Skarstein.
Digital historiefortelling Den internasjonale dagen for å dele livshistorier – 16.mai 2008 – en kreativ ressurs i forskningsformidling, læring og utviklingsarbeid.
Systemutvikling, organisasjonsutvikling og regelverksutvikling Dag Wiese Schartum, AFIN.
Case 1: Etiske dilemmaer ved bruk av IKT i skolen
Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Framveksten av mediesamfunnet Forelesning 2, 20/8 2007, Espen Ytreberg.
DRI 1002 Våren 2004 Oppsummering Overblikk over kurset : Mål og innhold Forelesningene Obligatoriske oppgaver 2.Litt om eksamen 3.Evaluering.
Ministry of Culture and Church Affairs 1 Mediepolitikk En presentasjon av Kultur- og kirkedepartementets arbeid.
Digital kompetanse Innledning. FYLL UT Hovedpunkter i min forståelse av dette tema! (Hva kan jeg?) Hva vil jeg bidra med i tema- behandlingen? Læreplan.
Mediedidaktikk Forelesning ved Trond Heum Årsstudium i mediekunnskap
Samfunnsfagene. Medie- og informasjonskunnskap 1 og 2 Det som gjør dette faget annerledes: Det er mye praktisk arbeid. Mange muligheter: artikler, radioprogram,
Nasjonal digital læringsarena Norwegian digital learning arena ndla.no Jan-Helge Atterås, styremedlem og leder Arbeidsutvalget.
MEDIEHISTORIE MI1 – Tanks Mars FRA LÆREPLANEN ● “Et historisk perspektiv er grunnleggende når en skal studere forholdet mellom medium og samfunn.
Internasjonal engelsk Verdens mest brukte språk. Verdens mest brukte språk. Gode engelskkunnskaper åpner nye muligheter, gjør livet lettere og gir selvtillitt!
Det flerkulturelle samfunnet Norge er et flerkulturelt samfunn. Svært forenklet betyr det at det bor folk fra mange kulturer her. I denne sammenhengen.
Digitale kommunikasjonsarenaer. Digital kommunikasjon Digital informasjon vil si informasjon som er lagret som tallkoder (0 og 1) Digitale medieplattformer.
MEDIEHISTORIE MI1 – Tanks Mars FRA LÆREPLANEN ● “Et historisk perspektiv er grunnleggende når en skal studere forholdet mellom medium og samfunn.
Norskfaget i møte med generasjon.com Audhild Nedberg og Kari-Anne Sæther UiT.
Massemedier. Hva er et massemedium? Teknisk hjelpemiddel eller kontaktledd som gjør det mulig å kommunisere med et stort antall mennesker som ikke befinner.
Profesjonsfaglig digital kompetanse i den 5-årig lærerutdanning Digital kompetanse-søylen Louise Mifsud og Tonje Hilde Giæver.
Per Bjørn Foros Samfunn i endring – fellesskapets skjørhet – mennesker i skvis. Illustrert drama i tre akter.
Samfunnsfag.
Hvordan jobbe med Dembra i faggruppene?
”Kultur for læring” Hvordan forebygge negative skoleholdninger?
Ad. oppsummering av FINF4001
Nye strategiske mål Strategi 2017 – 2022.
RINF 1200 Opphavsrett m.m..
Nye Medier og kommunikasjon, hva er erfaringene?
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Frokostmøte om kunstig intelligens
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Utskrift av presentasjonen:

MEDIEMØTER 2 Presentasjon av lærebok

Stikkord MedieMØTER 2 AKTUALITET I bunn: læreplanen Dagens mediesituasjon: ”Up-to-date” eksempler Nyere medieforskning Mediefaglige temaer i tiden Yrkesvalg og muligheter

MedieMØTER 2 vs 1 Supplement Det internasjonale Det flerkulturelle Teknologi og samfunn Lovgivning Kommunikasjonsfaget Utdyping Journalistikk Historie Tekstanalyse

MedieMØTER 2 - delene Del 1 Mediestrategier Del 2 Det digitale mediesamfunnet Del 3 Medier mellom kulturer Del 4 Mediehistorie og medieutvikling Del 5 Journalistikk Del 6 Medieuttrykk og medieanalyse

Del 1: Mediestrategier Informasjon og samfunnskontakt Faget og yrket PR og reklame Omdømme Mediepåvirkning Hvordan bli en god mediestrateg? Etiske perspektiver Sosial ansvarlighet Lobbyvirksomhet

Del 2: Det digitale mediesamfunnet IKT og demokrati Nye offentligheter Digitale skiller Allmenkringkasting Internett-sensur Digital opphavsrett Åndsverkloven Ytringsfrihet Personvern Mediemangfold Eierskapslov

Del 3:Medier mellom kulturer Flerkulturelt mediesamfunn Fremstilling av minoriteter Kilder og formidlere Mangfoldige medier Formidling av omverden Internasjonalt mediemarked Frie medier? Formidlerens perspektiv

Del 4 Mediehistorie og medieutvikling 3 hovedlinjer: Teknologiutvikling Utvikling av offentlighet Varer på et marked 5 faser: Trykkerevolusjonen -1800 Den tekniske revolusjonen 1800-1900 Massemediene 1900-45 Informasjonssamfunnet 1945-90 Nettverkssamfunn 1990-

Del 5: Journalistikk Journalistikkens samfunnsrolle Informasjon og kritikk Kommersialisering Frihet: Redaktørplakaten Kilder og kildevern Vær varsom-plakaten Metoder Nyhetskriterier Kildekritikk Offentlighetslov Form og genre Intervjumetodikk

Del 6: Medieuttrykk og medieanalyse Tidsbilder i mediene Stilhistorie Modernitet Postmodernisme Hypertekst Nærstudie: film Filmepoker Næranalyse: Citizen Kane Stilanalyse Innholdsanalyse

Pedagogiske grep TEMAER – utgangspunkt for undervisning MODELLER – analyse, refleksjon og produksjon EKSEMPLER – diskusjon OPPGAVER – repetisjon og videre arbeide