Sagadiktning og poesien Snorre Sturlasson Norrøn litteratur Sagadiktning og poesien Snorre Sturlasson

Sagadiktning Soge = fortelling Om datidens personer Gikk på folkemunne Ulike typer

Sagatyper Islendingesagaer: Kongesagaer: Riddersagaer: Om det dramatiske livet på det nybygde Island (faktiske hendelser). Kongesagaer: Om de norske kongene fra Harald Hårfagre av (faktiske hendelser). Riddersagaer: Oversettelser fra franske fortellinger. Fornaldersagaer (lygesagaer): Eventyrlige fortellinger om helteskikkelser som skal ha levd i fjern fortid. Island

Islendigesagaer Handler om vanlige folk Men også høvdinger, storbønder og skalder har fått mye plass Vi vet ikke hvem forfatterne er Nedskrevet på1200-tallet og utover Handlingen har foregått 200-300 år tidligere

To teorier Friprosateorien Bokprosateorien Eksistert i muntlig form Deretter skrevet ned Bokprosateorien En forfatter bak hver saga Liten hjelp av muntlige fortellinger Ellers komponert dem selv

29 islendingesagaer Njålssoga Egilssoga Soga om Gunnlaug Ormstunge Soga om Ravnkjell Frøysgode

Kongesagaer Sverres saga (skrevet i to omganger) Heimskringla Den ene diktert av Sverre Den andre skrevet etter han var død Heimskringla Storverket fra norrøn tid Skrevet av Snorre Sturlason Handler om de norske kongene fram til 1177

Fortellingene i Heimskringla De handler om Kongene fra Halvdan Svarte /faren til Harald Hårfagre) til Magnus Erlingsson Olav den hellige (Fyller over en tredjedel av verket)

Hvorfor Heimskringla? Etter åpningsordene i verket, Kringla himsins Betyr ”verdensringen” Blir også kalt Noregs kongesoger

Kongsspeilet En bok om livet ved hoffet Lærebok Måtehold, rettferdighet og høvisk framtreden

Poesien Codex Regius (kongens bok) eller Den eldre Edda Innhold: Eddadikt Eddadikt kan deles inn i: Gudedikt og heltedikt: Gudedikt: Voluspå, Håvamål og Trymskvida Heltedikt: Om helter fra folkevandringstiden

Codex Regius Funnet i 1643 av islandsk biskop En av de eldste skriftlige kildene fra den norrøne litteraturer Innhold: Voluspå, håvamål, gudedikt om Tor og Odin og de andre gudene og heltedikt Skrevet på 1200-tallet

Eddadikt På folkemunne fra 800 til 1200 Så nedskrevet To typer Gudedikt og heltedikt

Heltedikt Korte Tragiske i grunntonen Helten dør etter heroisk møte med farer Sigurd Fåvnesbane går igjen i flere dikt

Voluspå (gudedikt) Et dikt som omhandler hele livsløpet på jorden etter hedensk tankegang Skapelsen, kampen mellom gode og dårlige krefter og ragnarok (undergangen) Volve = spåkone Derav voluspå

Håvamål(gudedikt) ”Den høge sin tale” (Odins tale) Visdom om hvordan mennesker bør leve oppføre seg mot venner og fiender når man er gjest og mange andre situasjoner

En annen type poesi Skaldekvad

Skaldekvad (i kongesagaene) Skrevet av skalder (diktere) Om ulike fremstående personer Olav den hellige Av navngitte personer Skaldediktingen ble tatt opp i Snorre-Edda som en lærebok Kjente skaldekvad-diktere: Øyvind Skaldaspille (norsk) Egil Skallagrimsson (islandsk)

Virkemiddel i poesien Fornyrdislag Hver strofe har åtte linjer Hver linje har to trykksterke stavelser (to topper) To og to bundet sammen med bokstavrim Hør med i taushet hellige ætter, høye og lave Heimdalls sønner; Valfar, du ønsket Jeg ville fortelle Det gamle budskap Som best jeg mins.

Ljodahått Én strofe laget av to halvstrofer, hver på tre linjer I en halvstrofe: De to første bundet sammen med alliterasjon Den tredje er lengre med selvstendig allitterasjon Deyr fé deya frændr, deyr sjálfr it sama; ek veit einn, at aldri deyr: dómr um dauðan hvern.

Heiti og kenninger Heiti: Høytidelige, poetiske ord haf erstattet av mar maðr (mann) erstattet av gumi viv (i stedet for kone) Hjelmbærer (I stedet for fyrste) Kenninger: To eller flere ord til å uttrykke innholdet av et annet (en metafor) Sverdets svette = blod Havsens hest = skip