Betegnelse på felles norsk/islandsk litteratur, ca

Presentasjon om: "Betegnelse på felles norsk/islandsk litteratur, ca"— Utskrift av presentasjonen:

1 Betegnelse på felles norsk/islandsk litteratur, ca. 700 - 1300
NORRØN LITTERATUR Betegnelse på felles norsk/islandsk litteratur, ca

2 OPPHAV Litteraturen har blitt til i muntlig form
Nedskriving 1100 – 1200-tallet

3 SJANGRE LYRIKK Eddakvad: Gudedikt/mytologi og heltedikt Skaldekvad

4 EDDAKVAD Kjente kvad: Trymskvadet/Voluspå/Håvamål

5 KJENNETEGN, GUDEDIKT Ukjent forfatter Inneholder myter og sagn
Ikke knyttet til noe bestemt tidsrom, men handler om ”gamle dager” Enkel stil, enkle bilder Bokstavrim Flesteparten skrevet ned i ”Den eldre edda”

6 KJENNETEGN, HELTEDIKT Handler om gamle germanske helter
Form: Som for gudediktene

7 Øvinger i norrønt, SPRÅKLINJER
Videoen på neste lysbilde er hentet fra Arne Torps hjemmeside

8 Atlekvadet er et fellesgermansk heltedikt, her på urnordisk:

9 SKALDEKVAD Kjent forfatter Handler om forfatterens nåtid
Hylling av konger og andre stormenn Skrevet for at begivenheter skulle bli husket

10 SKALDEN Ansatt hos en høvding eller konge.
Oppgave: Sikre ettermælet til oppdragsgiveren Brukt som kilder hos Snorre

11 Kjente skalder: Norske: Torbjørn Hornklove (Hafrsfjord), Øyvind Skaldespille ( ) Islandske: Egil Skallagrimsson (910 – 990) Tormod Kolbrunarskald (Stiklestad)

12 Et eksempel ”Lenge før - da han var bare syv år gammel - hadde Egil drept sin første mann. På vinterstid pleide folk i de dager å spille knattleik, et slags ballspill. Egil spilte mot Grimur Heggson som da var elleve år - og tapte. Tordur Granason som var femten år gammel, ga da Egil en øks. Egil plantet øksa rett ned i Grimurs hode, så hjernemassen tøt ut. Egils foreldre syntes ikke å bry seg om at sønnen hadde begynt å drepe folk. Faren reagerte knapt, mens moren sa at sønnen hennes ville bli en stor viking, og når han ble gammel nok, burde han få et skip slik at han kunne dra på plyndringstokt til andre land.” Wikipedia

13 Egil Skallagrimson: Mor min hun det mælte at til meg man skulle kjøpe fartøy og fagre årer - - fare bort i vikingflokk, stå i stavnen opp, styre skipet gode, holde så til havns, hogge folk for fote !

14 KATEGORIER Dråpa (førstedikt - minst 20 strofer) Flokk (litt simplere)
Nidviser (spottevise) Kjærlighetsviser

15 PROSA

16 PROSA Ættesagaer Kongesagaer Fra Harald Hårfagres saga: Den yngre edda
Kongespeilet Annen hofflitteratur Fornaldasagaer

17 Fra Arne Torps hjemmeside. Opplesing fra ”Konungs skuggsjå”

18 ÆTTESAGAENE Islands nasjonallitteratur nedskrevet på 1200-tallet som beskriver hendelser som skjedde i vikingetiden ca. år

19 TEORIER OM SAGAENE Folkkloristisk teori: Litterær teori:
sagaene bygger på muntlig overlevert stoff (historie) Litterær teori: sagaene er diktning (litteratur)

20 ÆTTESAGAER, KJENNETEGN
Beskriver et nybygger- og ættesamfunn Mannsideal: styrke/handlekraft/vold blir dyrket Kvinner er nevnt i mindre grad, men de kan yppe til strid Frampek/lagnadstro: Drømmer kan åpenbare deler av framtiden

21 SAGASTIL, GENERELT Sagafortelleren vil være underholdende
Vekt på dramatiske hendinger Gjør krav på å være objektive og sanne Innledes som regel med en oversikt over ætten (ættesaga), oversikt over ætten til hovedpersonene i de enkelte kapitlene (kongesagaen) Autoral, refererende synsvinkel Personskildring: Ytre skildring: Handling, replikker, utseende, ikke følelser

22 Ordknapp fortellerstil: "og det vart hans bane" er et vanlig brukt uttrykk når noen drepes
Underdrivelse:en sier gjerne for lite enn for mye (spesielt i dramatiske situasjoner) "Godt har kongen fødd meg, ennå er eg feitt rundt hjarterøtene” (Tormod Kolbrunarskalds dødsreplikk) Enkel setningsoppbygging, sideordning vanlig, lite bruk av adjektiv.

23 Språket forandrer seg, fra Arne Torps hjemmeside: