Store helsegevinster ved forebygging av sosial fobi blant ungdom Tore Aune Psykolog Psykologisk institutt NTNU/Bufetat Trøndelag Bergen 2.desember 2010

Sosial angstlidelse: Kan det forebygges? En empirisk randomisert studie, -hvor en undersøker effekten av et forebyggende, grupperelatert behandlingsopplegg. Med hensyn til reduksjon av fremtidig (prospektiv) utbredelse (insidens) av sosial angstlidelse og komorbide vansker hos barn og unge i alderen 10 – 14 år.

Angstsforstyrrelse (1/2) Utarmende forstyrrelse Opptrer ofte i ungdomsalderen 5 – 21 % Barn opplever ikke selv at de er engstelige Mindre barn, uttrykkes ofte som sinne, klengende atferd Viktig at foreldre, lærere og helsearbeidere oppdager angstforstyrrelser hos barn

Angstforstyrrelse (2/2) Evolusjon -> overlevelsesmekanisme Fryktreaksjon Nevropsykologisk utvikling Persepsjon -> blir styrt Katastrofetenkende Affekt, Arousal, Atferd, Interpersonlig

Hvordan gjennomførte vi dette? Undersøkelse blant alle barn og unge i alderen 10 – 14 år i to sammenlignbare kommuner Det gjennomføres et lavterskel- intervensjonsprogram i en (1) kommune Ny undersøkelse ett og to år etter den første undersøkelsen Evt. behandlingsopplegg for de som har en sosial angstlidelse

Sosial Angstlidelse (DSM IV) (1/3) Vedvarende frykt for sosiale situasjoner eller situasjoner som krever prestasjoner. Personen frykter situasjoner hvor han/hun kan ydmykes eller hvor noe pinlig kan skje. Eksponering for situasjoner som ovenfor vekker alltid angst Frykten oppleves av personen selv som overdrevet eller urimelig

Sosial Angstlidelse (DSM IV) (2/3) Fryktede situasjoner er enten unngått eller utholdt, men da med intenst stress Unnvikelse og/eller den forventede angstopplevelsen og ubehaget fryktes Situasjonene påvirker markert barnets/ungdommens normale rutiner, arbeid, akademiske fungering og sosiale fungering. Situasjoner kan gjennomføres, men da med markert ubehag.

Situasjoner som ofte trigger angsten (2/2) Ustrukturerte situasjoner (for eksempel i friminuttene) Gym- og/eller musikktimene hvor en skal vise noe Ringe og spørre en venn om de skal treffes Ta initiativ til eller starte en samtale Bestille mat i en restaurant Spørre læreren om hjelp

Hvorfor skal vi forebygge utviking av sosial angstlidelse? (1/2) Mange som sliter (Høye prevalenstall, 7-14%, Furmark, 2002) Det er ca.10-15 % som kommer til behandling (Masia-Warner, 2005) Når de først mottar behandling så er vanskene så store at de allerede har skapt store negative konsekvenser

Hvorfor skal vi forebygge utviking av sosial angstlidelse? (2/2) Elever med subkliniske skårer utvikler ofte helsevansker senere i livet (van Os & Jones;1999) Ca. 40-45 % av de som mottar behandling har ingen effekt av behandlingen (Hofmann, 2006) SAL < 15 år, stor sjanse for utvikling av depresjon og rusproblematikk. (Lecrubier, 1998)

Publiserte artikler som omtaler funnene: Aune, T., Stiles, T.C. (2009) The Effects of Depression and Stressful Life Events on the Development and Maintenance of Syndromal Social Anxiety.Journal of Clinical Child and Adolescent Psychology, 38, 501-512. Aune, T., Stiles, T.C. (2009)Universal-based Prevention of Syndromal and Subsyndromal Social Anxiety: A Randomized controlled Study.Journal of Consulting and Clinical Psychology, 77, 867-879.

Utvalg/Design - Populasjonsbasert (n=2148) METODE Utvalg/Design - Populasjonsbasert (n=2148) 1748 deltakere/1439 (11-14 år) Pre-post design med intervensjon.

Resultat: Artikkel III Signifikante kjønnsforskjeller, men ingen aldersforskjell mht prevalens (4.9%, 3.2% gutter, 6.4% jenter) Ingen signifikant kjønnsforskjell mht incidens (nye tilfeller). Sosial angstlidelse predikerer utvikling av depresjon, men depresjon predikerer ikke utvikling av sosial angstlidelse Negative livshendelser predikerer utvikling av sosial angstlidelse, men ikke opprettholdelse.

Resultat: Artikkel IV NUPP-SA har både en forebyggende og behandlende effekt (JCCP, 2009) Færre ”nye” som beveger seg inn i det syndromale nivå og visa versa. Størst effekt hos de elever med syndromale skårer. (Effekstørrelse på .83) Signifikant reduksjon av generalisert angstlidelsessymptomer Ingen signifikant reduksjon mht depresjon og for eksempel mobbing

Visjon Alle 8. klassinger i Norge skal gjennomgå NUPP-SA programmet! Implementering av programmet i alle landets kommuner (2-3 år)

NTNU, Psykologisk institutt Alle elever, foreldre og lærere Hjertelig takk til; NTNU, Psykologisk institutt Alle elever, foreldre og lærere Veileder Professor Tore C. Stiles Kyrre Svarva Professor Hans. M. Nordahl Min famile

Takk for oppmerksomheten Tore Aune Psykologisk institutt NTNU tore.aune@svt.ntnu.no