Ambulerende Rehabiliteringsteam ART - Drammen Sykehus -

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Delprosjekt 3 Dobbeltdiagnoser.
Advertisements

Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
Individuell Plan Palliasjon
KOORDINERING OG SAMHANDLING
Tillit og legitimitet i vanskelige prioriteringsbeslutninger torsdag 7. april 2005.
Hvilken samfunnsnytte har ergoterapi?
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
Ferdig rehabilitert, men ikke ferdig
Kommunen og samhandling - utfordringer
Ulike bydeler – ulike utfordringer • Utskrivinger fra TEDD (35 pas) : • Frogner (14) Vestre Aker (10) Ullern (1) Andre (8) • Økende liggetid pga.
Nasjonal strategi for diabetesområdet
Rehabiliteringskonferanse i Østfold
Rusavhengige en vanlig pasientgruppe?
Bakgrunn for stillingen
Hverdagsrehabilitering
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Lister ergoterapeut Lister brukerutvalg
REHABILITERING Ved Helsehuset Sarpsborg
Sykehuset Innlandets satsingsområde
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
«Ferdig rehabilitert, men ikke ferdig»
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
Samhandlingsreformen i skedsmo kommune
Hva betyr de politiske føringene for ergoterapeuters prioriteringer? Møteplass: Allmennhelse 14.- mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Nettverksmøter Eldbjørg Sande Spanne
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Målet er å gi kronisk syke et kvalitativt bedre helsetilbud ved å etablere en systematisk samhandlingskjede mellom primær- og spesialist helsetjenesten.
Rehabilitering – hva kan OUS bidra med?
Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade
Veien videre for den slagrammede
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
Innføring av Hverdagsrehabilitering i Bodø kommune
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
Bakgrunn for KOLS/O2-prosjekt:
Vestfoldmodellen Sammen om rehabilitering
Fra delt til helt Sammen om rehabilitering, læring og mestring 12-Kommunesamarbeidet i Vestfold.
Nasjonal rusmestringskonferanse
Godt Vann Drammensregionen (GVD)
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Lagt fram 19. juni 2009.
Den faglige styrkingen av sykestuene i Finnmark
Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Oppfølgende tjeneste i bydel Gamle Oslo
FoU-dag 4.juni 2014 Copyrights prosjektleder Gunnbjørg Furuset 2013.
Omsorgsplan 2015 – Hva kan Fylkesmannen bistå kommunene med? Møte med helse- og omsorgsnettverk Selbu – 4.mars 2009 Fylkeslege Jan Vaage.
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Kristiansund 1. oktober 2009 Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted- til rett tid.
Vestfoldmodellen Sammen om rehabilitering 12-Kommunesamarbeidet i Vestfold.
REHABILITERING I NORGE
Etiske dilemmaer i en leders hverdag
Høring om overgang fra egen bolig til sykehjem Hvordan fungerer samhandlingen mellom sykehusene og kommunen vedr. utskrivningsklare pasienter som venter.
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
AMBULANT REHABILITERINGSTEAM (ART) Rehabiliteringstjenesten i Finnmark.
Samhandlingsreformen: Nye utfordringer, nytt lovverk, økonomiske virkemidler m.v. Konsekvenser for kommunene Forelesning – Fagskole i kommunehelsetjenester.
1 FORSLAG TIL FOKUS- OG INNSATSOMRÅDER Sak 19/2015 Forslag til handlingsplan OSU Øystein Lappegard, samhandlingssjef Hallingdal Eva Milde, leder.
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Hjerneslagkonferansen 15. april 2016 Kriterier for spesialisert rehabilitering i Sørlandet sykehus Sindre Steen og Anne Kari Thomassen Koordinator ESR.
FAGRÅDETS SAMMENSETNING:
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Rehabilitering på tvers av nivå i helsetjenesten
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Levanger 26. september 2017.
KVALITETSPOLITIKK for Rehabiliteringsklinikken
HVERDAGSREHABILITERING Gir hverdagsmestringmål
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Utskrift av presentasjonen:

Ambulerende Rehabiliteringsteam ART - Drammen Sykehus - Karete Holen – ergoterapeut 100% Heidi Schandy – sykepleier 50% Begge presenterer seg

Om ART- Sykehuset Buskerud Opprettet 1.mars-06 Tverrfaglig sammensatt Følger opp hjerneslagrammede etter utskriving Samarbeider med alle kommunene som er tilknyttet Sykehuset Buskerud; Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Nedre Eiker, Svelvik, Sande (Øvre Eiker, Modum) karete

Mål med tjenesten MÅL: å sikre en sømløs overgang fra sykehus og hjem, sikre trygghet for pasient og pårørende i ettertid, samt bidra til større kunnskap om hjerneslag og følger etter dette. Hvordan? Ved å bygge kompetanse på forskning, erfaring, brukerkunnskap og brukermedvirkning Karete

Bakgrunn for ART ved Drammen Sykehus Samhandlingsprosjekt, Sykehuset Buskerud og Drammen kommune (2005) Visjon: Samhandling, kompetanseutveksling og brukerkunnskap. Felles innsats gir resultater i rehabilitering. NOU 2005 (Wisløffutvalget): Det er mer behov for samhandling i helsetjenesten, spesielt innen rehabilitering. Målet var å skape en sammenhengende behandlingskjede for slagpasienter Karete Kommunen hadde ikke mulighet å stille med de ressursene som var forespeilet. På tross av dette startet likevel sykehuset opp med denne tjenesten. Ord skal gjøres til handling- utfordring fra wisløf utvalget. 4. Wisløf utvalget: en stor gruppe som har behov for et sammenhengende behandl-kjede, da tok de utg. i rehabilitering 5.Stor gruppe pasienter med slag- slag krever mye ressurser

Hjerneslag Om lag 15.000 mennesker rammes av hjerneslag i landet vårt årlig. Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken og er den mest vanligste årsak til alvorlig funksjonshemming. Om lag 550 mennesker blir lagt inn på Drammen Sykehus- slagenheten årlig Av disse er ………………… fra Drammen Kommune ART får ca 120 slagrammede henvist pr år (115 stk fra 01.01.10 til 22.11.10) Av de henviste i 2010 er 57 fra Drammen Kommune Heidi ca 11000 nye slagtilfeller i året, mens 3500 får slag på nytt det er beregnet at om lag 55 000 personer lever med sykdommen i dag (3). Det er forventet at antall hjerneslag i Norge vil øke med ca. 50 % de kommende 25 år som følge av økning i andelen av eldre (4). Helsevesenet står derfor overfor store utfordringer når det gjelder både akutt medisinsk behandling og rehabilitering av denne pasientgruppen.

Nye Nasjonale retningslinjer for behandling av hjerneslag- finnes på helse og omsorgsdepartementets hjemmeside eller helsebiblioteket. http://www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/Hjerneslag/Forord+og+innledning her er det beskrevet effekten en tidlig støttet og koordinert oppfølging, tilpasset den enkeltes situasjon. Beskriver viktigheten av tidlig vurdering av bolig, hjelpemidler og hjemmebaserte tjenester, samt læring og mestringstilbud. Utarbeidet Behandlingslinjer ved slagenheten på sykehuset, der ART er en viktig del av behandlingen Heidi

Samarbeid mellom ART og Drammen Kommune Bra samarbeid med kommunen etter 4,5 år. Rehabiliteringsnettverk Læring- og mestringstilbud Gjennom arbeid med Flyt skjema i 2007 ble det klarlagt hvordan ART skulle samarbeide med kommunen. for eksempel blir pasienter som skal på rehab.avd i kommunen ikke fulgt opp av ART. Heidi Læring og mestringstilbud: -slagforum- kommunen har undervist -livsstilsendringsgruppe for personer med kognitiv svikt- ART har funnet deltagere -Pårørendeskolen samarbeid med HiBu, DRMK, sykehuset

ART prioriteringer Yrkesaktiv alder De som ikke mottar andre tjenester fra tidligere Pasienter med skjulte utfall Pasienter som har behov for koordinert, sømløs overgang fra spesialisthelsetjeneste til hjemmet Læring- og mestringsarbeid Å opprette og opprettholde godt samarbeid med kommunene Prioriterer bort slagrammede med andre tilleggssykdommer/situasjoner (rus, psykiatri, kreft) da vi opplever at de har mest behov for informasjon, støtte og veiledning i den videre rehabiliteringen. Dette gjelder også pårørende. Unge personer (50år) oppgav hukommelsessvikt 10 år etter slaget : Mange i deltid Cirka 80 prosent av pasienter med hukommelsessvikt var ikke i fulltidsarbeid etter omkring ti år. Nesten annenhver person som var plaget av dårlig hukommelse, oppga også depresjon. – Hukommelsesplager er ett av symptomene ved depresjon, så det er vanskelig å uttale seg kategorisk om funnene våre. Lindrende enhet, geriatrisk team, forebyggende team, psyk.avd Lier, psyk.dagsenter, (frisklivsentralene, fastleger, ), tuberkulose koordinator,

”Jeg er ikke syk selv om jeg har fått et slag- jeg har bare et handikap”. Sitat fra deltager på slagforum Den tar han selv!