Barn som pårørende - nye rettigheter i helselovgivningen fra 2010

Tema Bakgrunn for loven Endringer i Helsepersonelloven og Spesialisthelsetjenesteloven Taushetsplikt / opplysningsplikt - dilemmaer Organisering av tilbudet i Helse Nord-Trøndelag

Bakgrunn Utviklingsprosjekt ”Barnas Time” Metodebeskrivelse (2008-2009) Implementering på psykiatrisk klinikk (2008-2009) Invitasjon til pilotprosjekt om implementering av nytt lovverk I regi av ”Barns Beste” som er et nasjonalt kompetansesenter for barn som pårørende v/ Sykehuset Sørlandet Deltar sammen med 6 andre helseforetak i Norge Opplæringsprogram for barneansvarlige i HNT 2 + 2 dager nov. 09 og febr. 2010

Behovet for lovregulering

Å LEVE MED LIVSTRUENDE SYKDOM: Perspektiver: behandling - rehabilitering - lindring Spesialister 2. og 3. linje frisk tilbakefall Fastlege Fastlege + nettverk diagnose TID på sykehus i sykehjem i hjemmet livets sluttfase Konsekvensene i familiene blir påvirket i alle faser av en livstruende sykdomsituasjon. etterlattes sorgarbeid mistanke utredning behandling/rehabilitering symptomlindring Barn og ungdom som pårørende 5

Konsekvenser for foreldre og pårørende når sorg og krise rammer Depresjon Sinne Usikkerhet Bekymring Håp Uro Angst Kreft oppleves ofte som en krise. Vanlige krisereaksjoner vi kan se både hos den som er blitt alvorlig syk og hos de pårørende. Mange vil veksle mellom disse følelsene og reaksjonene alt etter hvordan sykdommen og situasjonen påvirker dem. Oppi dette kaoset av følelser og reksjoner lever og befinner barna og ungdommene seg. Barn og ungdom som pårørende 6

Hvorfor trenger barn informasjon Føle seg trygg Kjenne seg inkludert Forstå egne og andres reaksjoner Forstå situasjonen de og familien er i Barn og ungdom som pårørende

Lov som virkemiddel Dagens tilbud Svakheter ved dagens lovgivning Mange gode initiativ Helsetilsynet: Tilfeldig og uforutsigbart Svakheter ved dagens lovgivning Behov for en systematisk tilnærming Lov er ikke nok i seg selv

Lovendringer vedtatt juni 2009

To sentrale lovendringer: To sentrale lovendringer: Helsepersonelloven og lov om spesialisthelsetj. ”Helsepersonell skal bidra til å ivareta barnas behov for informasjon og oppfølging” (HPL§10,a) Helseinstitusjoner som reguleres av spesialisthelsetjenesteloven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn (LOS § 3)

Endringer i Helsepersonelloven § 10 a Ny § 10 a skal lyde: § 10 a Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand. Helsepersonell som yter helsehjelp til pasient som nevnt i første ledd, skal søke å avklare om pasienten har mindreårige barn.

§ 10 a forts…….. Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonellet blant annet samtale med pasienten om barnets informasjons- eller oppfølgningsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Innenfor rammene av taushetsplikten skal helsepersonellet også tilby barnet og andre som har omsorg for barnet, å ta del i en slik samtale innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær. Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger.

Helsepersonelloven § 25 Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å ivareta behovene til pasientens barn, jf. helsepersonelloven § 10 a. Personell som nevnt i første, andre og tredje ledd har samme taushetsplikt som helsepersonell

Endring i spesialisthelsetjenesteloven Ny § 3-7a Om barneansvarlig personell mv. Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter.

Ansvarsfordeling helsepersonell - barneansvarlige Plikt til å medvirke overfor barna skal ikke bare hvile på de barneansvarlige. Ansvaret er i utgangspunktet lagt på helsepersonell som har ansvar for behandling av den syke forelderen De barneansvarlige skal først og fremst sette arbeidet i system, holde helsepersonellet oppdatert og fremme barnefokuset. Praksis vil kunne variere, men i mange virksomheter vil nok behandlende helsepersonell ta ansvar for samtalene med barna. Det vil i utgangspunktet være opp til den enkelte. (Ot.prp. nr. 84 s.34)

Taushetsplikt / Informasjonsplikt

Utgangspunkt: Foreldreansvar Informasjon og oppfølging av barna skal fortrinnsvis skje i regi av foreldrene Helsepersonell skal rutinemessig vurdere behovet for å ta opp barnets situasjon med foreldrene eller andre som har omsorgen for barnet. Formidle kunnskap om hva andre tjenester kan tilby og fremheve mulighetene ved samarbeid – henvise videre

Informasjonsplikt versus taushetsplikt Helsepersonell får en plikt til å bidra med informasjon og eventuell oppfølging av barna Helsepersonell er bundet av taushetsplikten, og må innhente foreldrenes samtykke til at informasjon blir gitt. Informasjon og oppfølging av barn skal i utgangspunktet gis av foreldrene eller foresatte. Helsepersonellets plikt, blir å bidra til at barna får nødvendig informasjon.

Informasjonsplikt versus taushetsplikt forts… Detaljert informasjon om forelderens medisinske tilstand og behandling er underlagt taushetsplikt og barnet har i utgangspunktet ingen selvstendig rett til slik informasjon. Barnets ønske om taushetsbelagt informasjon om foreldrene for å kunne forstå sin egen og familiens situasjon kan ikke oppfylles av helsepersonell uten samtykke fra foreldrene. Det er likevel fullt mulig å gi barna en generell informasjon, basert på det barnet vet fra før.

Generell informasjon Eksempler: Informasjon om at barna ikke selv kan lastes At forelderen får god hjelp Mulighet til besøk dersom barnet alt vet hvor forelderen er Hva en kan vente seg av sykehuset Hvordan barnet kan få hjelp til å mestre situasjonen Generell informasjon om behandling

Helsepersonells ansvar i samarbeid med barneansvarlige: Sørge for at barnas omsorgssituasjon blir kartlagt umiddelbart Sørge for at kartleggingsskjema blir fylt ut Informere pasienten om at samtale med barn er en del av behandlingstilbudet. Invitere barna til samtale. Samarbeide med privat nettverk og /eller offentlige instanser

Helsepersonells ansvar i samarbeid med barneansvarlige,…. forts. Ta opp barnas situasjon som tema i behandlingsmøter. Integrere barns situasjon i pasientenes individuelle plan. Det bør også komme fram en målsetning for hele familien. Vurdere om at familiesamtaler med fokus på barna er hensiktsmessig Vurdere barnas situasjon og videreformidle til rett instans ved eventuell bekymring for barna.

Erfaringer med ”Barnas Time” i psykiatrisk klinikk Barneansvarlig gjennomfører BT og får trening i å snakke med barn og foreldre om barnas situasjon og foreldrerollen Nødvendig at noen har fokus på barn som pårørende i avdelingen Rapporter, behandlingsmøter m.m. ”Masekoppfunksjon” - holde oppe barne- og familiefokus i behandlingen Etterspørre hva som er gjort/bør/skal gjøres Undervise og veilede (pasienter, kollegaer)

Organisering / gjennomføring EPJ Eget felt i anamneseopptak Eget ark for ”barnenotat” Samtykkeskjem Egne barneansvarlige på avdelingene Informasjon til ansatte Informasjonsfoldere til barn og foreldre Opplæring og oppfølging av barneansvarlige

Barnenotat (EPJ) Barn (navn og alder):……………………………….. Omsorg for barn (har du daglig omsorg/alene omsorg/delt omsorg/ besøksordning/ flyttet hjemmefra - beskrivelse): ………………………. Utfyllende opplysninger - (tror du barnet/barna vet om dine vansker/Hva vet de/Er du bekymret for barnet/barnas situasjon/Hva er du bekymret for): ….. Kontakt med andre hjelpeinstanser (har du eller andre i familien kontakt med andre hjelpeinstanser /Hvilke):………………………………………………………………… Tiltak - (gitt informasjon om Barnas Time/Ønske om BarnasTime/andre tiltak):…… Ved innleggelse - (hvem har ansvaret for tilsynet/omsorgen for barna under innleggelsen/navn/relasjon/telefon/eventuelt i gang satte tiltak/hvordan ivareta kontakten med barna under innleggelse):…………………………………

Barneansvarliges oppgaver Øke helsepersonellets kompetanse Koordinere avdelingens arbeid Ressursperson (gnagsår) i avdelingen Samarbeide med andre tjenester Gjennomføre tiltak eller henvise ved behov Behandlende helsepersonell må ta ansvar

Opplæringsprogram for barneansvarlige i HNT – nasjonalt pilotprosjekt Samling 1 – 29.-30. nov 2009: Behovet for barneansvarlig helspersonell Innføring i lovendringene Barneansvarlige – roller, ansvar og oppgaver Barns informasjonsbehov Gode samtaler med barn, foreldre og familie Samling 2 – 25.-26.febr. 2010: Gode samtaler med barn, foreldre og familie forts. Oppfølging fra samling 1 – deltakeroppgaver Foreldres omsorgsevne ved sykdom og avhengighet Behovet for samhandling og samarbeid rundt barn Kunnskap og kjennskap til viktige instanser og aktører

Hvordan organisere arbeidet med barneansvarlige i HNT ? Tiltak: Barnas Time Familieprat Barnevern Familieperspektivet Familie Behandlingsansvarlig Barneansvarlig Personell 1.linje Vurdering av behov for videre for barnet Ulike tilbud (kjenne til) Pasientansvarlig lege / sykepleier - Ressursperson/er Opplæring / undervisning på avdelingsnivå Skole, barnehage Helsestasjon Fastlege På HF / Sykehusnivå: Ressursgrupp på tvers av klinikkene/avdelingene i sykehuset Nettverksamlinger på HF nivå / sykehusnivå System, eqs, journal, samtykke, undervisningsopplegg Rutiner for samarbeid mellom 1. og 2.linjetjenesten 31

Takk for oss 32