Elevvurdering i Kunnskapsløftet Satsningen skriftlig vurdering på barnetrinnet - føringer og utfordringer Yngvild Nilsen, avdeling for pedagogisk utvikling.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Vurdering for læring.
Samarbeid mellom skole og hjem
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
Forslag til ny vurderingsforskrift
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2008 /2009
Kroppsøvingsdidaktikk
FORSKRIFTSENDRING Gjennomgang av sentrale deler av forskriften Konkrete eksempler på vurderingspraksis v/ lærere fra skolen.
Veiledet lesing Mørkved skole
SKOLERING I GJENNOMFØRING AV MUNTLIG EKSAMEN I KUNNSKAPSLØFTET
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Yngvild Nilsen, seksjonssjef
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordberg skole Elevsamtalen/ elevmedvirkning Hanna Berntsen Øybø Stephanie Buadu Sebastian Sommerfeldt Hanne Bender Grønstad.
Praktisk eksamen Vg2 – sensorskolering 31
Oslo kommune Utdanningsetaten 1 SKOLERING I GJENNOMFØRING AV MUNTLIG EKSAMEN I NORSK Vg3 14. OKTOBER 2008.
Vurdering for læring på Linderud skole
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
VURDERING.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Foreldremøte 4.-5.trinn ELLINGSRUDÅSEN skole
Bokpresentasjon Oslo.
Oslo kommune Utdanningsetaten SKOLERING I GJENNOMFØRING AV MUNTLIG EKSAMEN I KUNNSKAPSLØFTET 11. JANUAR 2008 NORSK (modul 1) Trude Slemmen, fagkonsulent.
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Dokumentasjon på at vurdering er gitt!
Vurdering – hva og hvorfor?
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Kunnskapsløftet Innføring : Trinn og Vg. 1
HVA ER DET? Grethe Haldorsen
Vurdering; Hvem, hva hvorfor
Vurdering for læring.
Om vurdering og nye eksamensformer. Hvorfor er dette viktig å snakke om? Mange elever ”skjønner alvor” først når de er midt oppe i eksamen. Det kan virke.
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Velkommen til Godlia skole Skolestart Skolens visjon: "Et trygt sted å være og et godt sted å lære"
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Elevvurdering i Kunnskapsløftet Prosjekt skriftlig vurdering på barnetrinnet - føringer og utfordringer Yngvild Nilsen, avdeling for pedagogisk utvikling.
Hva kan jeg gjøre bedre, lærer?
De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt Grete Sevje Grete Sevje 1.
ELEVVURDERING Skedsmo kommune Dag 1: Kursleder: Mona E. Flognfeldt, Høgskolen i Oslo.
Om vurdering og eksamen Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter Terminkarakterer, januar og.
Vurdering i matematikk
Vurdering av og for læring Ida Large Regional konferanse Tønsberg
Tiltakspakke og prosjektet ”Bedre vurderingspraksis”
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
BLOOMS Bygdøy 24.sept-08. Begreper i vurdering 1.Kompetanse det man gjør og får til i møte med utfordringer 2. Kompetansemål angir hva elevene skal kunne.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Mappevurdering Mappe innebærer at elevene tar vare på ulike former for arbeid, slik at de kan dokumentere både den kompetansen de Definisjon Mappevurdering.
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Hole ungdomsskole Visjon: TRYGG, KREATIV OG UTVIKLENDE FOR ALLE.
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Tips til hvordan å lykkes med læringspartner
Vurdering og undervisning
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Sosial kompetanse og psykisk helse.
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Tips til hvordan å lykkes med læringspartner
Gjeldende regelverk om vurdering
Utskrift av presentasjonen:

Elevvurdering i Kunnskapsløftet Satsningen skriftlig vurdering på barnetrinnet - føringer og utfordringer Yngvild Nilsen, avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet, Utdanningsadministrasjonen

Økonomiplanen for perioden 2006 – 2009 og Bystyrets vedtak av I4. 12 For å styrke tilpasset opplæring og kommunikasjon mellom skole og hjem skal det settes i gang en prøveordning med skriftlig vurdering hvert semester fra 1. klasse. Tiltaket utvides til å gjelde alle skoler fra høsten 2007.

Mål for satsningen Etablere en systematisk vurderingspraksis i Osloskolen og i den forbindelse utvikle skjemaer som skal brukes i kommunikasjonen med hjemmet, jamfør Bystyrets vedtak

Styringsdokumenter for elevvurdering Læreplanverket for Kunnskapsløftet Forskrift til opplæringslov gjeldende fra 1.8.2006 http://www.lovdata.no/ Prinsipper for opplæringen – inkludert Læringsplakaten Omtale av vurdering i grunnopplæringen i læreplaner for kunnskapsløftet

Forskrift til opplæringslov bruker Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter.      Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av grunnskoleopplæringa.

Satsningen skriftlig vurdering på barnetrinnet Hensikt: Fremme systematisk elevvurdering og trekke foreldrene aktivt inn i læringsprosessen 12 skoler med barnetrinn har deltatt i prosjektet siden starten høsten 2005 Det utvikles en veileder og lages et nettsted for vurdering på Utdanningsetatens hjemmeside på http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/vurdering_for_laring/skriftlig_vurdering_pa_barnetrinnet/

Framdrift Skoleåret 2006 – 2007 blir et utprøvingsår for alle skoler Høsten 2007 blir det obligatorisk for alle skolene å ha en modell for skriftlig vurdering og for hvordan foreldrene kan trekkes mer aktivt inn i arbeidet Skolene følges videre Nye halvdagssamlinger 23. og 24. november – erfaringsdeling og oppfølging 17. og 18. april – erfaringsdeling og oppfølging

Prosjektet har fokus på Alt arbeid i skolen skal ha et mål: Hva er det elevene skal lære nå? Når elevene har et gjort et arbeid, hva blir det lagt vekt på i vurdering? Hvordan kan man trekke elevene aktivt inn i læringsprosessen? Hvordan kan man oppøve elevenes evne til egenvurdering – og til vurdering av hverandre? Hvordan kan man trekke foreldrene aktivt inn i læringsprosessen? Sett inn skjema Fra veielderen Fra Kringsjå

Grunnlaget for vurdering Kriteriebasert/standardbasert/målrelatert vurdering – vurdering som måler elevens prestasjoner opp mot på forhånd gitte kriterier på måloppnåelse En konkret beskrivelse av kompetanse, som elevens prestasjon måles opp mot, som f. eks. eleven leser med flyt, eleven mestrer multiplikasjon av tosifrede tall Kriteriene kan angi en grense for godkjent kompetanse, som f. eks. førerprøven eller de kan angi ulike grader av kompetanse

Fra omtalen av vurdering fra Utdanningsdirektoratet Vurdering av oppnådd kompetanse uttrykkes som det elever mestrer Viktig at skolene utvikler kriterier i tilknytning til kompetansemålene Viktig med samarbeid om utvikling av vurderingskriterier, innen og mellom skoler Likeverdig og rettferdig vurdering Systematisk vurderingspraksis

Om vurderingskriterier Vurderingskriterier kan defineres som det vi legger vekt på når vi skal vurdere elevene. Når vi bestemmer vurderingskriteriene, bestemmer vi samtidig hva som teller/hva vi legger vekt på ved vurdering. For å vurdere læringsprosess eller resultater er det viktig å sette kriterier for hva som må gjøres for å nå et læringsmål. Kriterier former en basis og gir en prioritering for det som skal vurderes. Dette betyr at når man utformer kriterier, bestemmer man hva som er viktig.

Eksempel på vurderingsskjema Kompetansemål fra læreplanen i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap etter 7. årstrinn Mål for opplæringen er at elevene skal kunne diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forbygge rasisme Hvordan kan verbet diskutere brytes ned? Vurderingskriterier Elevens kommentar Hvordan klarer du dette? Hva må du forbedre? Lærerens kommentar Jeg hører etter hva de andre sier. Jeg avbryter ikke. Jeg roper ikke eller snakker veldig høyt. Jeg holder meg til temaet. Jeg har respekt for andres meninger. Jeg prøver å ikke såre noen. Når jeg er ordstyrer, passer jeg på at alle får snakke.

Eksempel på vurderingsskjema Kompetansemål fra læreplanen i engelsk etter 4. årstrinn Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst Hvordan kan dette målet vurderes? Vurderingskriterier Elevens kommentar Hva mestrer du? Hva må du arbeide mer med? Lærerens kommentar Foresattes kommentar: To ting som skal kommenteres positivt En ting som vi må hjelpe til med Jeg kan finne svar på enkle spørsmål fra Internett. Jeg kan finne enkel informasjon på Internett på engelsk. Jeg kan lese barnesider på Internet på engelsk. Jeg kan velge ut enkelt stoff fra Internett Jeg kan skrive korte tekster der jeg bruker/skriver av enkelt stoff hentet fra Internett.

Eksempel på vurderingsskjema i kroppsøving, 4. trinn Kompetansemål fra læreplanen i kroppsøving etter 4.årstrinn Aktivitet i ulike rørslemiljø Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke småreiskapar og apparat (Vi har valgt ut hoppetau som eksempel på småredskap og bom som eksempel på apparat.) Vurderingskriterier Kan Kan nesten ikke Elevens kommentar Lærerens kommentar Jeg kan hoppe med vekselhopp. Jeg kan hoppe med samla bein. Jeg kan hoppe på et bein. Jeg kan bytte fra samla bein til ett bein. Jeg kan hoppe med kryssa tau. Jeg kan dobbelthopp. Jeg kan slenge tau. Jeg kan hoppe inn i slengtau. Jeg kan hoppe ut av slengtau. Jeg kan hoppe med mellomhopp.

Vurderingsskjema i for______________________________________________ Mål: Vurderingskriterier: Dette er jeg fornøyd med: Dette kunne jeg ha klart bedre Hvorfor? Hvordan? Lærerens kommentar: Mål for neste gang (fylles ut sammen med læreren i elevsamtalen): Hjemmets kommentar:

Tips til hjemmet Vurder arbeidet sammen med eleven Tenk tilbake på hva eleven kunne gjøre før han/hun startet på arbeidet, sammenlikn med det han/hun kan nå Snakk med eleven om hans/hennes egen vurdering av arbeidene Legg merke til hvordan kommentarene på elevens arbeider kan si noe om hvor mye arbeid de har lagt ned skolearbeidet Bruk skjemaene til å bli enige om hva dere kan hjelpe eleven med Flere skjemaer på http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no

Elevvurdering – hensikten med vurdering To begreper fra den internasjonale faglitteraturen: Summativ vurdering – beskrivelse av elevens kunnskaps- og kompetansenivå på et gitt tidspunkt – omfatter både standpunkt- og eksamensvurdering Formativ vurdering – vurdering som kun har til hensikt å forbedre elevens kompetanse, integrert i læringsprosessen

Hvorfor formativ vurdering? De engelske forskerne Black & William (1998) beskriver resultatene oppnådd (achievement gains) gjennom bruk av formativ vurdering ”as among the largest ever reported for educational interventions”. Gjennom systematisk bruk medfører formativ vurdering høyere oppnådd kompetanse for elevene, rettferdighet i forhold til økt læringsutbytte og en styrking av elevenes læringsstrategier.

Tre viktige forutsetninger for å skape en formativ læringsprosess Eleven må forstå målene med arbeidet sitt Planlegge for læring, ikke for aktivitet Elevene må forstå hva slags kriterium som skal ligge til grunn for vurderinga av et arbeid Arbeidsmåter, orden, sosiale ferdigheter i tillegg til faglige mål Grunnlag for egenvurdering, kameratvurdering

Eleven må delta i vurderinga Har eleven nådd læringsmålet? Eleven skal sette ord på det hun greidde, på hva som var vanskelig, på hva hun bør arbeide mer med og hva hun mener hun bør utvikle videre Egenvurdering Realistiske mål

Mål for hva skolene må gjøre å bryte ned kompetansemålene i Kunnskapsløftet på hvert år å ha vurdering som en integrert del av alt læringsarbeid å dele og utvikle læringsmål sammen med elevene å utvikle vurderingskriterier sammen med elevene å utvikle en forståing for at kriteriene kan oppfylles på ulike nivå å involvere elevene i egenvurdering å gi eleven tilbakemelding som fører han videre i arbeidet å ha tiltro til at alle elever kan forbetre seg å ta elevene med på samtaler om resultat frå kartlegginger og eventuelle sentrale prøver Hvordan kommuniseres dette til hjemmet?

Veien videre Januar papirversjonen av veilederen sendes ut til skolene 15. januar. Frist for å melde inn til oss ønske om temasamling knyttet til elevvurdering 1. februar. Heldagssamling om mappevurdering og bruk av Fronter i mappevurdering – tilbud til skolene, invitasjon sendes ut fra Kurssenteret 17. og 18. april – erfaringsdeling og oppfølging – obligatorisk, innkalling sendes ut fra Ped-avdelingen Julegave til alle skolene: hefter fra Canada

Mål for satsningen Etablere en systematisk vurderingspraksis i Osloskolen og i den forbindelse utvikle skjemaer som skal brukes i kommunikasjonen med hjemmet, jamfør Bystyrets vedtak

- Du har skrivit en lite underlig uppsats - Du har skrivit en lite underlig uppsats. Ditt språk är mycket fint, men är det egentligen ett Julminne? Inte har väl du varit med om detta? - Det står ingenting om att man själv skulle ha varit med. Magister Stålberg svalde: - Nej, det har du rätt i förstås. Men man utgår nog liksom från att det skall vara så. Och varför det egentligen? tänkte han, pojken har rätt. Göran Tunström, Juloratoriet