Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Advertisements

PROBLEMBASERT LÆRING VED MEDISINSTUDIET I OSLO
Fremtidens studenter og deres forventninger til IKT-støtte i utdanningen Gløshaugen
Litt om alt Leiarsamling NSKR Ålesund 2. april 2006 Kristine Sevik.
Rammevilkårene for forskning i utdanningen Toril Johansson, ekspedisjonssjef Universitets- og høyskoleavdelingen.
Forventninger og videre arbeid…...
Skole – hjem samarbeid.
Konsekvenser av ny teknologi Over the course of a few years a new communications technology annihilated distance and shrank the world faster and further.
Pedagogisk analyse.
2 Er internasjonalisering en garanti for kvalitet? Oslo, Arne Liljedahl Lynngård Direktør, SIU.
Lærende nettverk IKT + skolebasert vurdering = SANT Av Vibeke N Holm
Erfaringer med akkreditering av masterprogram ved HiAk Oversikt over de masterne (og en ph.d.) HiAk har fått akkreditert fra 2004 – d.d. ■Læring i komplekse.
NVU – aktører De som presenteres her er: •HiA •HiB •HiNT •HiST •UiS.
Fafo Nettverk for kompetanseutvikling 22. oktober 2004 Forskningsstiftelsen Fafo Anna Hagen.
Foto: Peder Austrud Vest-Agder fylkeskommune folkestyre- samarbeid - kompetanse Evaluering av elevforsøk med bærbare PC’er 2005/ skoler.
Strategi for digitale læringsressurser i UH-sektoren forslag Dag Rune Ramstad Norgesuniversitetet NVU-konferansen 2005.
ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G LMS som pådriver for digital.
Hvorfor vurdere av avstandsoverbyggende medier.
Senter for IKT i utdanningen Sylvi Barman-Jenssen.
ved Wenche Natland Dahlen Karl-Johan Johansen
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
”Vurdering av hjemmesider” ”Vurdering av hjemmesider” en undersøkende oppgave om førsteklassenes hjemmesider. Av Fouzia, Benedicte og Svein.
RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver. Mandat for rammeplangruppen Rammeplangruppen skal vurdere og fremme forslag på følgende områder særskilt:
Den informasjonskompetente lærer Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Hordaland fylkesbibliotek og praksisskoler i Hordaland Presentasjon ved.
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
1 Er næringspolitikk god kommunepolitikk? Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Småtinget, Kongsberg 28. august 2003.
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
Medieanalyser Helse Midt- Norge Oppsummering
Norgesuniversitetet:
Hvordan skolene møter prosjektet: Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk…. En spørreundersøkelse til skoleledere i Oslo høsten 2005.
Veien videre Tredelt: Oppfølgingsmøtet med analyse av skolens ståsted
Hverdagen for Ruth og Sissel.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
2 SK Arbeidsseminar om LMS 1 Erfaringer med bruk av LMS og noen spørsmål Jan-Arve Overland
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Implementering av LMS ved Avdeling for lærerutdanning Faglig og administrativ bruk av Classfronter Vibeke Bjarnø Seminar for personalseksjonen
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Bruk av IKT i studier ved UV - en strategi for innovasjon i høyere utdanning? Andreas Lund Studiedekan, UV.
ECAR Study of Undergraduate Students and Information Technology, 2013 Educause Center for Analysis and Research.
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Fagreferentens arbeidsoppgaver i ei tid med nye læremetoder og nettbasert utvikling Hans Martin Fagerli Høgskolen i Oslo.
PRINSIPPER FOR FORELDREVEILEDNING
Forvaltningsrevisjon gjennomført 2012/13: Prosedyrer og rutiner for journalføring og tilgjengeliggjøring av dokument/saksutredning Statusrapport 2014.
Informasjonssentral for fakta om norske massemedier
Hva vet vi om utenlandsstudentene i Norge? Jannecke Wiers-Jenssen.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
Digitalt prosjektrom og samarbeidsteknologi Muligheter for meningsskaping og relevans i et «kombinert klasserom» Jorunn Thortveit og Hans Erik Bugge IGIS.
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
Filbehandling og digitale mapper Forelesning for F06-Deltid 2006/2007 Utviklet av IT-seksjonen, LU.
Miljøfyrtårn i Troms fylkeskommune Kjetil Kleveland, 30.oktober 2014.
Høgskolen i Oslo Integrering av IKT i lærerutdanningen (S1C) 1) Utfordringer og ideer om videreføring og utvikling i arbeidet med ny grunnskolelærerutdanning.
Høgskolen i Oslo Arbeidsseminar Utdanningsforbundet: Digitale læremidler og læringssyn Behov for nasjonalt trykk og bevisste handlinger i barnehage og.
Implementering av LMS ved Avdeling for lærerutdanning Oppbygning, faglig og administrativ bruk av ClassFronter Vibeke Bjarnø Seminar for avdeling ØKS
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
Høgskolen i Oslo Samling 1: Norgesuniversitetets mentorordning for lærerutdanning Hvordan jobbes det med IKT i undervisning ved LUI, HiO? Allmennlærerutdanninga.
Studiebarometeret 2014 Resultater, metodikk og anvendelse Helge Sigurd Hansen 17.mars 2015.
IKT i læring - Verdensveven Samling 2 23.september.
Hva vet vi om Lærende Nettverk til nå? IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk.
Innledning om forskning på frafall Kristoffer Halvorsrud, Kunnskapssenter for utdanning Nasjonalt råd for lærerutdanning Norges Musikkhøgskole,
LINK Lokale informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg August 2001 Visjon Et Lærende Lokalsamfunn.
Organisering for utdanningskvalitet: Problemer og fremtidige utfordringer Bjørn Stensaker.
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
Strategi – Innspill fra IDI Kalvskinnet Ledermøte 22. mars 2017
Mandat og rammeverk for evalueringen
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Evaluering av PK-nettverket
Utskrift av presentasjonen:

Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng

Utredningens innhold Metoder Funn Videre problemstillinger

Utredningens innhold Strategi Infrastruktur Kompetanseutvikling innen bruk av IKT i undervisningssammenheng Bruk av IKT i undervisning FoU innen bruk av IKT i undervisningssammenheng

Metoder Nasjonal dekking av infrastruktur og FoU. Data er samlet inn gjennom spørreskjema sendt til samtlige læresteder, samt fra utvalgte kompetansemiljøer, UNINETT og ABM-utvikling. For strategi, kompetanseutvikling og bruk av IKT i undervisning har vi valgt ut 12 læresteder for nærmere undersøkelse. Her er data samlet inn gjennom gruppeintervju av 2-4 sentralt plasserte personer, spørreskjema og dokumenter knyttet til strategi Evalueringen av IKT-satsingen i lærerutdanningen også brukt som datakilde.

Infrastruktur Nettilknytning til læresteder er god Forbindelse innen læresteder tilfredsstillende Forbindelse til studentboliger variabel Internett og e-post for alle studenter PC-tilgang for studenter variabel, men uklart om dette er et problem Betydelig økning i digitale bibliotekressurser

Infrastruktur Så og si alle læresteder har innført LMS, de fleste Classfronter Alle offentlige læresteder benytter FS eller MSTAS FEIDE implementert eller i ferd med å bli det ved 25 statlige læresteder Økende grad av sentralisering av IT-tjenester ved lærestedene de siste årene Videre evaluering: PC-dekning

Strategi Men noen mener også at mere burde stått i overordnede planer Det står lite i overordnede strategidokumenter Ved enkelte læresteder noe mer i underordnede planer De fleste informanter mener likevel lærestedet har en strategi, og at denne er uttrykt: Implisitt i planer, ….. Ikke bekreftet av dokumentanalyse Gjennom handling Gjennom ulike satsinger Gjennom innføring av LMS Men noen mener også at mere burde stått i overordnede planer Variasjon mellom læresteder og personer

Strategi Et spørsmål om relativ betydning av planlagt strategi og fremvoksende strategi Spørsmål for videre evaluering: hvordan bør arbeid med strategi legges opp for å bidra til implementering av IKT i undervisningssammenheng

Kompetanseutvikling Økt grad av organisering siste år. Sentre og andre former. Økt integrering av pedagogiske og teknologiske vinklinger God nok (pedagogisk) kompetanse ved læresteder med lite erfaring på området? Økt deltagelse siste årene (rundt 40-50 % av studenter og fagansatte deltok i 2003) Ulike tiltak, fra korte kurs, via fagdager og veiledning til praktisk arbeid, til større utdanningsprogrammer Mye om LMS Klar erfaring: tiltak må knyttes til praktisk arbeid (”det du ikke skal bruke med en gang, kan du bare glemme”) Viktig i vurdering: skal bidra til implementering

Kompetanseutvikling: problemstillinger for videre evaluering Hvilke betydning har organisatoriske grep i kompetanseutvikling for implementering av IKT? Skjer mye på LMSets premisser? Hvordan tilføre kompetanse til læresteder med lite erfaring på feltet? Viktig å få dette belyst fra fagansatte

Bruk i undervisning: LMS LMS innført så og si ved alle læresteder de siste årene Gjort at pedagogisk IKT-verktøy er lett tilgjengelig for alle fagansatte Bruk varierer, to kategorier: Enkel bruk, formidle enkel informasjon og administrere innleveringer Mer avansert, ofte interaktivt Den enkle formen vanligst, betydelig mindre av mer avansert bruk Effekter: For undervisning direkte: uenighet, fra positive til negative (”sementerer eksisterende pedagogikk”) For pedagogisk refleksjon: mer enighet om positivt for dette For implementering: stor enighet om positiv effekt. Kan være et viktig første trinn i en prosess.

Bruk i undervisning: Digitale læringsressurser En mengde ulike ressurser utviklet de siste årene, fra enkle tekstbaserte til større multimediale og interaktive læreprogram Vi har ikke fått gode oversikter over god/dårlig praksis fordi kunnskap om dette er spredt på lærestedene Lite utveksling av digitale læremidler mellom læresteder Liten utveksling kan ha mange årsaker Kontekstavhengighet Konkurranse Manglende kompetanse i bruk av ressurser utviklet av andre Kulturelle hinder Rettighetsproblemer Vanskelig å få oversikt Ikke økonomi til å kjøpe

Bruk i undervisning: overordnede trekk Betydelig økt bruk pga LMS Mest enkel bruk, i noen tilfeller betydelig omlegging av pedagogikk Samme utvikling som ellers i Europa Påpekt av implementering tar lang tid, og at prosessen ikke kan forseres

Bruk i undervisning: Studenvurdering støttet av IKT To former Enkel administrasjon av innleveringer Mer avansert, støtte til læreprosesser Det enkle vanligst. Langt mindre av avansert bruk, men dette har potensial for å endre pedagogikk Motivert av Kvalitetsreformen. Mulig problem: korte kurs i kvalitetsreformen og mulig ”evalueringstretthet”

Bruk av IKT: problemstillinger for videre evaluering Hva er effektene av LMS-innføring for undervisning, pedagogisk refleksjon og implementering (informasjon fra fagansatte og studenter) Hvorfor ikke deling av digitale læringsressurser? Hva er effekt av økt tilgang til digitale bibliotekressurser? Hvordan drives studentvurdering ved hjelp av IKT, og hva er effektene? (positive og negative)

FoU Data på 800 publiserte eller pågående FoU-arbeider Titlene sier lite om problemområder og problemstillinger Oversikten kan ikke brukes direkte for å analysere dekning av ulike områder/kunnskapshull Må gi inn i arbeidene for å gjøre dette Samarbeid med forskere viktig. Allerede innledet med InterMedia ved UiO (for å se på FoU knyttet til lærerutdanningen)

Viktigste problemstillinger Effekter av LMS Hvorfor ikke deling av digitale læringsressurser? Effekter av organisering av kompetanseutvikling for implementering Effekter av studentvurdering ved hjelp av IKT

Oppfølgingstiltak Tre muligheter: Omfattende statusevaluering (mange problemstillinger) Mindre omfattende statusevaluering (de viktigste problemstillingene) Undersøkelse over tid (de viktigste problemstillingene)