Øystein Pedersen Dahlen Høgskulen i Volda 01.04.09 Makt i Norge Øystein Pedersen Dahlen Høgskulen i Volda 01.04.09

Makt gjøre en forskjell, nå et mål, skape en virkning direkte: beslutninger eller tvang indirekte: symboler, normer, institusjoner eller sosiale strukturer Politisk makt Økonomisk makt Ideologisk makt: normer og verdier

Makt ? Demokrati Informasjon

Demokrati: Makt Beslutninger Informasjon Offentlig debatt

Noen eksempler President Obama http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.6542836 Informasjonsrådgiving ovenfor en fagforening og et politisk parti http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=551931 http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/165405 Qatar: Liberalisering i den arabiske verden http://thedohadebates.com/# Pressestøtte fra Kulturrådet http://nettradio.nrk.no/default.php?kanal=p1

Definisjon av demokratiet Statsform Rettigheter og lover Samtale og deltakelse Demokratiet som grunnverdi (en historisk utvikling)

1. Demokrati som statsform folkestyret: allmenn stemmerett utviklet fra (nasjonal)staten øverste myndighet fast befolkning avgrenset territorium uavhengig enhet

Folkestyrets forutsetninger stemmeberettigede vet hvem som har truffet politiske beslutninger et misfornøyd flertall kan kaste de ansvarlige

2. Demokrati som rettigheter sivilt medborgerskap: lov og rett politisk medborgerskap: stemme og representasjonsrett sosialt medborgerskap, like muligheter: arbeid kultur utdanning helse- og sosialomsorg

3. Samtale og deltakelse å bli hørt borgerlig offentlighet informerte beslutningsgrunnlag større legitimitet for beslutninger politisk rekruttering

4. Demokratiet som grunnverdi felles demokratisk verdigrunnlag tillit til (med-)borgeres dømmekraft enighet om prosedyrer og institusjoner borgere er først demokrater – og så konservative, liberale eller sosialister ”konstitusjonell patriotisme” front mot diktaturer

Sammenhenger Folkestyret (1) krever en rettsstat (2) Folkestyret (1) bør ha samtale og deltakelse (3) Folkestyret (1) forutsetter et demokratisk sinnelag (4)

Spenning mellom definisjonene Folkestyret (1) kontra rettighetsfestede lover og internasjonale regler (2) Folkestyret (1) kontra aktiv deltagelse fra enkelte grupper (3)

Deliberativt demokrati deliberere: veie for og imot, drøfte rådslå Samtaledemokratiet alle taler med like stor rett i den offentlige sfære argumentene er avgjørende, ikke sosiale posisjoner og ressurser 

Makt ? Demokrati Informasjon som system

Kommunikasjon i demokratiet Posisjon vs. opposisjon (maktkamp) Gode/gjeldende vs. dårlige / ikke gjeldene argumenter (deliberativt demokrati) Vi vs. dere (interessekamp) Bli hørt vs. ikke bli hørt (samtale og deltakelse)

Når maktposisjonen er truet Går til motangrep (posisjon/opposisjon) Ulike systemer som møtes: Det politiske: posisjon – opposisjon Fagforening: interessekamp, vi - dere Personalleder: kommunikasjon med ansatte Venninne: tillitt – ikke tillitt Media: informasjon – ikke informasjon

Kommunikasjon i demokratiet Posisjon vs. opposisjon (maktkamp) Gode/gjeldende vs. dårlige / ikke gjeldene argumenter (deliberativt demokrati) Vi vs. dere (interessekamp) Bli hørt vs. ikke bli hørt (samtale og deltakelse)

Makt gjøre en forskjell, nå et mål, skape en virkning direkte: beslutninger eller tvang indirekte: symboler, normer, institusjoner eller sosiale strukturer Politisk makt Økonomisk makt Ideologisk makt: normer og verdier

1. Politisk makt evnen til å påvirke staten (de tre statsmaktene) Det sivile samfunn: organisasjoner politiske partier media akademia Næringsliv Kilde: Masudur Raham

2. Økonomisk makt adgang til naturressurser kontroll over produksjonsmidler akkumulering av kapital

Den økonomisk makten styres av produksjon bytte fordeling forbruk politiske beslutninger og lover

3. Ideologisk makt defineringen av verden, ”framing” symboler kunnskap

Makt- og demokratiutredningen Oppdrag fra Stortinget Forskergruppe på fem personer Vilkårene for det norske folkestyret Enkeltmenneskers meningsdannelse og påvirkning av beslutninger 35 bøker http://www.sv.uio.no/mutr/publikasjoner/publ01.html#boker 77 rapporter

Terje Tvedt: Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt Den norske modellen ”Det norske godhetsregimet” ”Tidens største kommunikasjonsprosjekt” ”moralsk autoritet” Frivillige organisasjoner, politisk ledelse og UD, støttet av forskere og journalister Les mer: http://www.global.no/bokanmeldelser/246757

Martin Eide (red.): Til dagsorden! Journalistikk, makt og demokrati Sette dagsorden Regisserer spillet Kildens makt Kroner og detroniserer aktører Sikter mot (kjøpesterke) forbrukere Personifiseringen påvirker partienes kommunikasjon

Bjørn Bjerkli og Per Selle (red Bjørn Bjerkli og Per Selle (red.): Samer, makt og demokrati Sametinget og den nye samiske offentligheten Sametinget (1989) Forsvar av samepolitiske, etnopolitiske interesser og norsk politikk Fremstilt som ”eksotiske og fremmedartede” i media Se også http://tilsett.hivolda.no/oysteinlp/Boker_om_globale_sporsmal/samer.htm I motsetning til Grete Brochmann, Tordis Borchgrevink og Jon Rogstad: Sand i maskineriet. Makt og demokrati i det flerkulturelle Norge

Øyvind Østerrud, Fredrik Engelstad, Per Selle: Makten og demokratiet En sluttbok fra Makt- og demokratiutrdeningen Deltakelse og diskusjon er midler til bredere politisk rekruttering, mer informert beslutningsgrunnlag og større legitimitet for politiske vedtak (Østerud et.al. 2003:21) Tema: vikårene for det norske folkestyret (fra valg til vedtak, fra velger til parti til iverksetning)

Nye vilkår Globalisering (”transnasjonalisering”) Individualisering Kommunikasjonsrevolusjon Markedsretting og kommersialisering Det flerkulturelle samfunn Rettighetspolitikk (nasjonal og internasjonal) Likestilling

Mediene i den deliberative demokratiforståelsen fora for opinionsdannede prosesser reell meningsutveksling forskyvning av standpunkter Massemediene ”formidler i mindre grad partiprogrammene og sammenhengen i de politiske alternativene slik partiene ser den” (Østerud et.al. 2003:293)                              

Konklusjoner Faren for demokratiets forvitring (jf. tema) Partier og organisasjoner er ikke lenger ”kanaler for bred og langsiktig mobilisering. Partiene har endret seg fra massepartier i retning av nettverkspartier” (Østerud, 2003:291-5) Valgdeltakelsen er synkende Mange har mistet tiltroen til at politikere er interessert i hva folk mener (Østerud et.al. 2003:292)

Folkestyrets forvitring Ikke umiddelbar sammenheng mellom valgresultat og regjeringsdannelse (valg  posisjon  vedtak) Internasjonalt lovverk http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/politikk/article494693.ece Markedsretting og internasjonale konserner Statlige tilsyn, kontrollorganer, ekspertorganer og forvaltning Massemedienes politiske uavhengighet Mindre kommunemakt

Tillittskrise … for det representative systemet: samlet antall partimedlemmer er halvert siden 1990 valgdeltakelsen er synkende tre av fire: helt eller delvis enig i at partiene ikke er interessert i hva folk mener fire av fem: helt eller delvis enige i at stortingsrepresentanter ikke tar særlig hensyn til vanlige folks meninger Kilde: Medborgerundersøkelsen http:// www.sv.uio.no/mutr/publikasjoner/rapp2003/rapport62/index.html

Hvem som har makt? Organisasjoner (det sivile samfunn) Lobby Øyeblikksorganisering Elitesirkulasjon

Kunnskap Dialog Makt ? Demokrati Informasjon