Universell utforming og reguleringsbestemmelser

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Universell utforming Nytt fra nasjonalt nivå Anne Folkvord Seksjon for antidiskrimineringsarbeid.
Advertisements

UU og Fylkesmannens rolle
Kommunens rolle som samfunnsutvikler er under endring
Universell Utforming – pilotkommunesatsingen Oppsummering fra prosjektledersamling 2, Voksenåsen mars 2008.
ENGER.
Standardisering av reguleringsbestemmelser – Innherred samkommune.
Plan- og bygningsteknisk regelverk
Seniorrådgiver Einar Lund
Ny plan- og bygningslov og nye muligheter for uu-arbeidet
Nyere tids kulturminner i kommuneplanens arealdel
Folkehelse i Plan 29. august 2007 Lillehammer INTRODUKSJON TIL DRØFTING Asle Moltumyr HOD/MD/SHdir.
Kommunes overordnede arealpolitikk/ utfordringer/ strategier
Teknisk forskrift (TEK 10) og universell utforming
Forslag til kommuneplan 2011 – 2023, arealdelen
Universell utforming i friluftsområdene 5. og 6. Juni 2012; Istindportalen og Bardufosstun Universell utforming i friluftsområdene 5. og 6. Juni 2012;
Samspill mellom de nye plantypene
Tema: Deltasenterets arbeid med oppfølging av råd for funksjonshemma
1. Gran kommune – planstatus:  Kommuneplanens samfunnsdel: – vedtatt i 1989 – vedtatt i 1998 – vedtatt i 2007  Kommuneplanmelding: – vedtatt i 2008.
FYLKESMANNEN I HEDMARK
Arealpolitikk Ole Haabeth, fylkesordfører Østfold Fylkesordførernes sommermøte 8. aug 2011.
Universell utforming i Mandal kommune.
Deltasenteret Foto: Einar M. Aslaksen
Reguleringsplaner.
Bruk av ulike plantyper og utredninger
Einar Lund, Miljøverndepartementet Nye perspektiver nasjonalt Gjeldende handlingsplanperiode blir forkortet med 1 år. MDs koordineringsansvar gjelder ut.
Gode boligområder for oss alle
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Universell Utforming – pilotkommunesatsingen Velkommen til prosjektledersamling, Sandvika
Handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming Satsingen på pilotkommuner (tiltak BU 31) Forventninger til pilotkommunene Ekspedisjonssjef.
Pilotfylkesamling Innledning Gardermoen 11. juni 2009 Einar Lund, Miljøverndepartementet.
Royal Norwegian Ministry of the Environment Frist for behandling av private forslag om regulering12 uker Rapporteringsplikt i reguleringssaker som tar.
Planbestemmelser.
Nasjonalt forventningsbrev Statens forventninger/erfaringer
Aktørenes roller i planprosessene
Innherred samkommune 1 Mulig organisering av arbeidet med felles kommuneplan Dialogseminar Åre 13. mars 2007.
Opplæringspakken for barnerepresentantene Juridisk forankring av hensynet til barn og unge.
Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei = Heiplanen Hva, hvorfor, litt hvordan. Muligheter.
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
Kommunale arealplaner
Plan- og bygningsloven
Barnerepresentanten’s (BR’s) rolle Kenneth Arntzen Barnerepresentant Levanger kommune.
Tjenestestedets navn Kommuneplanen – muligheter og utfordringer Mange bra forslag – mye tilpassning til god praksis Samfunnsdelen blitt tydeligere § 11-2.
1 Temadag kommunedelplan Tromsdalen Enhetsleder Øivind Holand.
Innherred samkommune 1 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 28. februar 2008 Berit Hakkebo.
Reguleringsplan - planprosess
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser.
Friluftsområder. Alle skal gis muligheter til naturopplevelse, uansett alder og ferdighetsnivå "Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller"
Universell utforming i TEK 10 - og Tromsø kommune.
Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess ” Trygg i myndighetsrollen”
1 Reguleringsplaner – ny plandel Nye grep – nye plantyper Arealformål og bestemmelser Se: Opplæringsprogrammet Quality, Sarpsborg 17.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Arealplanlegging Kommunestyret Fagområde - Plan Medarbeidere: Wenche Hagestuen Dale, kommuneplanlegger Gunhild Haugum, arealplanlegger - 2.
Velkommen til folkemøte Politisk: Knut Sletten, Leder Planutvalget Hans Henrik Hansen, Nestleder Planutvalget Laila Benjaminsen, Medlem Planutvalget Helge.
1 Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: –Samfunnsdel –Arealdel – «Arealplanen» Hensikt: Samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske.
Plansamling - Hadeland Samhandling - effektive planprosesser Runa Bø – 3. november 2016 Bilde.
Bruk av kursmateriellet
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: Samfunnsdel
Velkommen til folkemøte
Forslag til kommuneplan 2011 – 2023, arealdelen
PLANVERKTØY FOR AV IMPLEMENTERING AV UU
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei = Heiplanen Hva, hvorfor, litt hvordan. Muligheter 1.
UU og Fylkesmannens rolle
Universell utforming i regional og kommunal planlegging
Samhandling Hvordan få til god samhandling mellom regionale aktører?
Hjemmelekse Nettverkssamling klimatilpasning Østfold
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Hjemmelekse Nettverkssamling klimatilpasning Østfold
Utskrift av presentasjonen:

Universell utforming og reguleringsbestemmelser Kjersti Berg, Byutvikling, Porsgrunn kommune Pilotkommunesamling Verdal, 5. desember 2008

Plannivåer Nasjonalt nivå Regionalt nivå Kommunalt nivå Stortingsmeldinger Rundskriv Rikspolitiske bestemmelser (RPB) Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Statlig reguleringsplan eller arealdel til kommuneplan Fylkesplan godkjent ved kongelig resolusjon Plansamarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner Hovedprinsipp Arealplanleggingen skal skje på kommunalt nivå. Det vedtas mellom 2500 og 3500 kommunale planer hvert år, i hovedsak reguleringsplaner. Tematisk planlegging kan også skje på regionalt nivå gjennom fylkes- og fylkesdelplaner. Eksempler på tematiske planer på kommunalt nivå er kommunedelplan for grønnstruktur eller en kulturminneplan. Staten bruker i liten grad sine rettigheter til planlegging. De instruerer gjennom rundskriv og rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer. Stortingsmeldinger inneholder nasjonale politiske føringer. Det finnes totalt bare ca 10 rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer og under 20 statlige reguleringsplaner. Kommuneplan med arealdel Reguleringsplan Bebyggelsesplan (Illustrasjonsplan, hvis kommune-styret har gjort vedtak om slik)

Rettsvirkning av planer Kommunedelplan (tematisk) Kommuneplanens samfunnsdel Fylkes(del)plan Rikspolitiske retningslinjer Veiledende Reguleringsplan Bebyggelsesplan Kommuneplanens arealdel, herunder kommunedelplaner for arealer Statlig plan Rikspolitisk båndlegging / bestemmelse Juridisk bindende Alle plantyper er rettslig bindende for arealbruken i kommunen. Arealdel av kommune- og kommunedelplaner, regulerings- og bebyggelsesplaner er juridisk bindende ved at arealbruken må være i samsvar med det formålet som er vist i planen. Gjennom bestemmelser til planen utdypes rettsvirkningen av planen, f.eks. med krav til utforming av bebyggelsen. Det kan knyttes retningslinjer til alle kommunale og regionale plantyper, men disse er bare veiledende. Reguleringsplaner er påklagbare etter egne forvaltningsregler gitt i loven, mens kommuneplaner og kommunedelplaner ikke kan påklages. Kommuneplaner gir ikke grunnlag for ekspropriasjon, mens reguleringsplaner gjør det!

Universell utforming i planer - kommuneplanens samfunnsdel - kommuneplanens arealdel: retningslinjer og bestemmelser - reguleringsplaner + bestemmelser - bebyggelsesplaner Da vi startet som pilotkommune for 3 år siden var flere byromsprosjekter på trappene. For å sikre god tilgjengelighet må vi ha gode planer. I det kommunale plansystemet er det viktig å få UU inn i reguleringsbestemmelsene. Det er viktig at det blir laget og vedtatt bestemmelser og retningslinjer for uu i kommuneplanens arelde. Dette kan da følges opp på oppstartmøte. Uu skal innarbeides i planforslaget, bestemmelsene og planbeskrivelsen. Tips: Hefte om UU og reguleringsbestemmelser er utarbeidet av pilotkommuneprosjektet, april 08. Elektronisk utgave på www.universell-utforming.miljo.no

Kommuneplan Langsiktig del - samfunnsdelen: innarbeide UU inn som mål for utviklingen i kommunen (f.eks i Porsgrunn: Fellesskap - likeverd - mangfold -raushet) Arealdelen - uu i plan, bestemmelser og retningslinjer: - utbyggingsmønster/lokalisering - generelle bestemmelser for byggeområder (bygg og uteområder) - rekkefølgebestemmelser

Reguleringsplan / bebyggelsesplan - %-andel universelt utformete boliger - utforming av utearealer (lekeareal, offentlig trafikkområder, stigningsforhold, osv) - parkering (plassering og min. antall) - rekkefølgebestemmelser (f.eks for leke- og uteoppholdsarealer, fellesarealer, gangveier) - krav til detaljert utomhusplan (definere hva denne skal inneholde)

Utomhusplaner Viktig planverktøy for å kvalitetssikre universell utforming. Krav i reguleringsbestemmelsene at det skal utarbeides utomhusplan. Her bør det presiseres krav om universell utforming. I utomhusplanen dreier det seg om detaljnivået; Beplantning kotehøyder /stigningsforhold Avstand parkering-bolig plassering av miljøstasjoner/postkasser/fellesareal, m.m. Materialbruk: dekke ledelinjer type lekeapparater osv

Utomhusplan / landskapsplan - terrengbehandling, forstøtningsmurer, stigningsforhold - adkomster - plassering av bebyggelse med høydeangivelse ved inngangsparti - utforming av lekearealer, fellesarealer, trafikkarealer - beplantning, miljøstasjoner, postkasser, materialbruk - parkeringsløsninger

Spesifiserte krav om uu inn i veiledere/prosjekteringsverktøy Porsgrunns siste versjon (februar 08) er tilpasset forskriftsendringer fra 2007 (PBL og TEK) tillegg: spesifiserte krav til ledelinjer, visuelle og taktile kontraster, hørsel og planløsninger politisk behandlet i bystyret juni 2008 innlemmes i sjekklister for planlegging - til bruk ved oppstartsmøter og forhåndskonferanser

Delprosjekt i pilotkommune-samarbeidet i 2007: Universell utforming og reguleringsbestemmelser