11.februar 2009, Høgskulen i Sogn og Fjordane Christine Moe Hovind Profesjonsperspektivet i meldinga - lærerrolla.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan vi forbereder vi studentene med tanke på
Advertisements

Forventninger og videre arbeid…...
Noen utfordringer for skolene
Forskningsbasert?. StLs definisjoner »Forelesere –Med aktivt forhold til FoU –Som kjenner vitenskapelig metode –Som er oppdatert på sitt fagfelt –Som.
Konferanse PPU 29. nov 2012 Innlegg: Svein Pedersen Rektor Grimstad ungdomsskole 5 «klasser» på hvert trinn. Ca 400 elever. PPU/SOT 2010, 2011, 2012 Ca.
Kurs Utdanningsforbundet Halden Vann Landsmøte 2012 Kvalitet i utdanning. Hva dreier det seg om? Dagrun Lunsvoll.
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
Stjernø – Karlsen - fagskolene Dekan Kathrine Skretting, NTNU NOKUT-konferansen 2009.
Læreren Rollen og utdannningen St. meld. nr. 11 ( ) kunnskap gir vekst
11. desember 2013 Opplæring for tillitsvalgte – Aktuelt fra klubbene Oppfølging av saker fra klubbmøtereferatene – – Pause
Steinar Gjerde -lærer ved Fagskolen i Gjøvik
Levanger kommune Oppvekst Bunntekst 1 St.meld.nr.16 ( ) ……. og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring Stortingsmeldingen presenterer.
God oppvekst – styrket satsing på barn og unge i Sande og Vestfold
1.
Nord-Trøndelag Leiar i barnehage og skule -store forventningar.
Arbeidstid for undervisningspersonalet i skolen KURS ATV-VGO , Rica Grand, Tromsø Kurs ATV-VGO 30-aug 2011, Tromsø.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
1 Styres norsk utdanningspolitikk og lærerutdanning av internasjonale aktører? Møte med lærerutdannere i Nord-Norge Per Ramberg, leder for NTNUs.
Tidlig innsats for livslang læring
Kunnskapslandet Norge. Skolen er bedriftenes viktigste leverandør.
En helhetlig tilnærming til lærerutdanning
Landsorganisasjonen i Norge
Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning, seksjon heimkunnskap HK 1.
Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Stjernøutvalgets innstilling Irene Dahl Andersen.
Relevant utdanning med høy kvalitet – realistiske forventninger til norsk høyere utdanning Marianne Harg, president i Tekna NOKUT-konferansen
Digital tools in kindergarten
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Den realfaglige skolesekken Hva kan museene gjøre for å styrke interessen for realfag? Statssekretær Lisbet Rugtvedt.
LP og evidens i undervisningen
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Modul Norsk utdanningspolitikk i internasjonalt perspektiv.
Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd – Samspill i praksis
Utdanningsforbundet Bergen Seksjon grunnskole Nettverk våren 2011 Den digitale lærer.
FORMÅLET MED SKOLEN Opplæringen skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt.
OECD Reviews of Migrant Education: Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS.
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
Regjeringens satsing på utdanning, forskning og næringsutvikling Innlegg på Universitetskonferansen for Innlandet, Statssekretær Per Botolf Maurseth 20.
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
Profesjonsutdanningenes utvikling i UH-sektoren sett fra universitetene Innlegg på UHRs jubileumsseminar 10. november 2008 Per Ramberg Leder for Program.
Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk
En politikk for Kunnskaps-Norge Statssekretær Åge R. Rosnes LOs utdanningskonferanse 2. november 2005 Sørmarka.
Helse- og velferdstjenestene: Kompetansebehov og utfordringer for UH-sektoren – innledning ved dekan Kjell Ivar Iversen, Avdeling for pedagogikk og sosialfag,
Høgskolen i Oslo Arbeidsseminar Utdanningsforbundet: Digitale læremidler og læringssyn Behov for nasjonalt trykk og bevisste handlinger i barnehage og.
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Norsk mal: Startside alt.1 For engelsk mal Velg KMDmal – engelsk under ”oppsett”. Sogn og Fjordane næringsforum Avdelingsdirektør Bjørn Barvik Førde 5.
1 Forskningsbasert lærerutdanning som er praksisnær Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanningsprogram.
Belastningsfaktorer i lærerrollen Professor Einar M. Skaalvik og professor Sidsel Skaalvik Pedagogisk institutt, NTNU.
Den energiske læreren Vil du bli noe stort? En lærer har stor påvirkning på andres liv. Som lærer kan du gi barn og unge de beste forutsetninger for å.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Status 3 LUT klasser  Lut1 Lut1  Lut2 Lut2  Lut3 Lut3 Nye LUT praksisskoler  Teigar  Borgheim  Hof.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Vi vet godt hva som virker, og ikke virker…
Mandat og rammeverk for evalueringen
HiSF og pedagogisk entreprenørskap
Utvikle en felles plan for faget utdanningsvalg i Vestfold
Fra kunnskap til handling
Samarbeidsarenaer som virkemiddel for å fremme god læring Teknologisk forum, TNM-Porsgrunn 15. mars 2017 Randi T. Holta Visedekan for profesjonsutdanningene.
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+
KrFs skolepolitikk.
Utskrift av presentasjonen:

11.februar 2009, Høgskulen i Sogn og Fjordane Christine Moe Hovind Profesjonsperspektivet i meldinga - lærerrolla

Læreren som aktør eller brikke? Hvilken rolle mener vi lærerne i framtidens skole skal ha? Hvilken lærerutdanning kan støtte opp om denne lærerrollen? Forenklet kan vi se lærerutdanningen fra to ytterpunkter. s2

Profesjonsperspektivet i meldingen s3

En framtidsrettet utdanning? s4

christine moe hovinds5 Norsk næringsliv kan ikke leve med at vi får svært svake resultater fra både nasjonale prøver og internasjonale PISA-målinger. OECDs målinger viser at Olas skoleprestasjoner er så svake i forhold til finske Ilkkas at det tilsvarer 2 1/2 års skolegang. Det utgjør en dramatisk forskjell. Det er selvinnlysende at vi må gjøre noe – både for Olas skyld og for samfunnets. Vel arbeidstakere i privat og offentlig sektor mangler grunn­ leggende ferdigheter i basisfagene. De kan ikke lese og forstå en komplisert busstabell. Hvordan skal de da kunne forholde seg til arbeidslivets krav til omstilling? Det bør være en skikkelig vekker, sa Erling Øverland.. NHO-president Erling Øverland under åpningen av Kunnskapslandet Norge.

En utdanningspolitisk pådriver s6

En offensiv og ansvarstagende profesjon

Utdanningsforbundet sterk engasjert solidarisk profesjonell

Vi har et felles ansvar: en sterk profesjonsidentitet stolthet over læreryrke vilje til å være en motkraft og ta ansvar et sterkt fellesskap en solid verdiorientering

Kjernen i profesjonskunnskapen faglig kompetanse didaktisk kompetanse sosial kompetanse endrings- og utviklingskompetanse yrkesetisk kompetanse (Rammeplan for lærerutdanningene) ledelseskompetanse

Kjennetegn på en profesjon viktig samfunnsoppgave forplikta på et oppdrag krav om særlig innsikt og kompetanse monopol autonomi formell utdanning medprodusenter av ny kunnskap egen profesjonsorganisasjon felles profesjonsspråk (BUPL)

En krevende profesjon stiller krav til: seg selv kollegaer ledelse styresmakter foreldrene

Tiltakende byråkratisering …

Kvalitetsutfordringer og testing

Engasjement Ein offensiv og ansvarstakande profesjonalitets18

Vitenskapelig tilnærming til yrke Ein offensiv og ansvarstakande profesjonalitets19

Hvilken ”forskningsverden” skal studentene introduseres for? Bredt anlagt forskningstilnærming Forskningen som har nærhet til praksisfeltet Samtidig må praksisfeltet studeres med distanse Jens Rasmussen med flere : 1.Praksisviten 2.Profesjonsviten 3.Vitenskapelig viten s20

En helhetlig og skolenær lærerutdanning? s21

Lærer for framtiden For å styrke lærerrollen og skape en læreridentitet som bringer skolen framover, foreslår regjeringen et nytt og utvidet pedagogikkfag Betydningen av at elevene lærer grunnleggende ferdigheter skal vektlegges Skal sette lærerne i stand til å møte elevers sosiale problemer og andre forhold som hemmer læring De skal få innsikt i hvordan skolen i samarbeid med andre instanser kan bidra til å løse slike problemer s22

Hovedutfordringer og tiltak Styrket kvalitet og relevans i utdanning av lærere Kvalitetsutvikling og styring av lærerutdanningene Økt tilgang på dyktige og motiverte lærere s23

Styrket kvalitet og relevans i utdanningen To ulike løp Faglig fordypning Mastergrad ”Pedagogikk og elevkunnskap” Praksisopplæring Veiledning av nyutdannede Forskerskoler Sentra for framragende undervisning Med mer… s24

Kvalitetsutvikling og styring av lærerutdanningen Tydeligere krav og forventninger til lærerstedene Ny nasjonal og internasjonal kunnskap om skole og lærerutdanning og endringer i skole skal danne grunnlaget Gode arenaer for faglige drøftinger og samhandling med yrkesfeltet Partnerskap Tydelige mål og indikatorer som kan måle kvalitetsutvikling Følgegruppe Med mer. s25

Økt tilgang på dyktige og motiverte lærere Øke tilgangen på lærere Alle deler av landet Tiltak: avskriving av studielån, nasjonal rekrutteringskampanje, lektor II, veiledningsordning mm s26

Lærerrollen omtales i tre hovedområder 1.Læreren i møte med elevene 2.Læreren som del av et profesjonelt fellesskap 3.Læreren i møte med foreldre og andre samarbeidspartnere s27

Gode intensjoner – svake forpliktelser Yrkeslangt perspektiv Vage formuleringer Svake forpliktelser Utredninger Pilotprosjekt Langt perspektiv Veiledning Kompetanseområder Svært detaljert på innholdet i pedagogikkfaget Partnerskap s28

Partnerskap s29