Å vitenskapeliggjøre lærerutdanningen UHR-seminar om Nasjonal forskerskole i lærerutdanning, Oslo, Thorolf Krüger

Hva fremlegget dreier seg om om NAFOLs fremvekst - noen momenter ”å vitenskapeliggjøre” - to forståelsesmåter/orienteringer potensialer og utfordringer ved det å vitenskapeliggjøre lærerutdanningen

Lærerutdanningen i vitenskapelig perspektiv – noen momenter til en ”NAFOLS forhistorie” Noen samvirkende beveggrunner/bevegelser mot stadig sterkere vitenskapelig diskurs om/i lærerutdanningen, bl.a: styringsdokumenter stillingsstrukturer vitenskapsforståelser NOKUT akkreditering NFRs forskningsprogram høgskolepedagogiske tiltak forskningskonferanser internasjonale relasjoner

Hva har problemene vært? misforhold mellom forventninger til vitenskapelighet og den reelle kompetanse hos lærerutdannere gap mellom forskere og praksisfelt lærerutdanningens kunnskapsgrunnlag lite reflektert manglende kunnskapsbase om lærerutdanningen utydelig infrastruktur i LU/FOU-feltet uklar lærerutdanneridentitet manglende kritisk masse uavklart forhold mellom lærerutd.s normative/foreskrivende funksjon og dens problematiserende/utforskende funksjon generelt manglende smh mellom utdanning – vitenskap - yrke

”Å vitenskapeliggjøre lærerutdanningen” – ulike betydninger Å gjøre forskbar, skape viten, i tråd med etablerte vitenskapelige arbeidsmåter og standarder Å gjøre lærerutdanningen til et vitenskapsområde. Orientering mot sosio- kulturelle, materielle og andre betingelser og ordninger som muliggjør; premisslegger, genererer og understøtter, vitenskapelig praksis.

Å vitenskapeliggjøre - orientert mot den vitenskapelige arbeidsmåten, som innebærer: identifisere forskningsbehov/reise problemstillinger/destabilisere begrepsliggjøre etablere forskningsdesign forholde seg til representasjonsproblematikk datainnsamling – analyse - tolkning troverdighet praktisere selvrefleksjon skape ny innsikt, nye begreper, utfordre eksisterende forskingsforståelser og - metoder dokumentere og kommunisere

Å vitenskapeliggjøre – orientert mot det å gjøre lærerutdanning til vitenskapsområde, som innebærer: infrastruktur; institusjoner, forskningsutdanning stillingstyper; forskere, stipendiater, forskningsveiledere, fou-kontakter i praksisfelt reflekterte profesjonelle kunnskapsbaser møtesteder; konferanser, seminarer kritisk masse, offentlighet tilgjengelig aktuell og relevant litteratur/tidsskrifter finansieringskilder gjennomprøvde og anerkjente forskningsmetoder karriereveier, gode eksempler, kommunikasjonskanaler, etc. incentivordninger

Hva skal til for å gjøre lærerutdanningen til et sunt og varig vitenskapsområde – spesielle potensialer og utfordringer? vitenskapelige grunntekster bygge relasjoner relevans og aktualitet virksomhetsdramaturgi kommunikative vilkår vitenskapelig praksis og lærerpraksis som kollektiv praksis gode eksempler, eksemplets makt vitenskapeliggjøring av praksis utfordre etablert forskingsforståelse og vitenskapelig fremgangsmåte, dristighet etablere empirisk tradisjon vi kan forholde oss kritisk til

vitenskap som dannelsesprosjekt